Det er varmt, shortsen skal frem (snart i hvert fall), og solen skinner fra en, nesten, skyfri himmel. Da jeg våknet i dag, tok det meg ikke lang tid å se hvilket herlig vær det var ute. Jeg kan ikke tro at vi har kommet til den tiden av året igjen, det føles ikke så lenge siden. Men så kom jeg jo hjem fra 3 måneder i fantastisk varme i Tanzania for en måned siden, så kan ha noe med det å gjøre. Vinteren min var ekstremt kort i år, og det verste snøværet gikk vi jo glipp av.  Min første tanke i dag tidlig var “dette været må utnyttes”. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet om det er sol ute og jeg tilbringer hele dagen inne. Dette er, med mindre jeg faktisk har en god grunn for å være inne. Ekstreme mengder pollen, for eksempel, setter ganske demper på stemningen. Det er lite sjarmerende når nesa renner, øynene hovner og man nyser så spyttet spruter i alle retninger. Da synes til og med jeg at det går greit å være inne på en solfylt dag.  

Jeg sendte melding til Ella og lurte på om ikke vi skulle gjøre noe gøy ute i dag, da jeg synes det er vanskelig å utnytte en så fin dag alene. Hun hadde akkurat samme tanken, og vi endte opp med å gjøre noe kjempe koselig som jeg ikke har gjort på lenge. Nemlig piknik! Det var ikke en veldig stor piknik med masse spennende mat og drikke, men vi dro og kjøpte jordbær, tok med oss et stort teppe ut, så satt vi i sola ved vannet og drakk cider. Hun hadde tatt med seg potetgull hjemmefra, og selv om jeg var litt sulten før vi satt oss ned, hjalp jordbær og potetgull veldig. Det var så nydelig, og selv jeg som ofte blir litt lei denne lille byen og føler at den har lite å by på, skjønner at jeg har undervurdert hvor koselig den kan være på en solfylt dag. 

Vi satt ute i noen timer, men ble etterhvert slitne og bestemte oss for å dra hjem hver til oss. Vi skal møtes igjen i kveld for å dra på kino, og det gleder jeg meg masse til. Jeg fikk et gavekort til bursdagen min i fjor, som jeg enda ikke har fått brukt, og jeg har de siste par ukene stresset en del med det. Gavekortet går ut i morgen, så jeg har vært litt smådesperat for å få med meg noen på kino så det ikke gikk til waste. Jeg var egentlig klar for at jeg kanskje måtte dra alene, men synes det var fint å endelig få med meg noen så trenger jeg ikke det. Vi skal se “Avengers”, som jeg har hørt masse bra om, så veldig spent på å se hvordan den er. Sist gang jeg var på kino var  i Tanga, men det telles ikke siden jeg var så redd at jeg satt med øynene igjen 80% av tiden og fikk dermed med meg veldig lite av opplevelsen. Ikke hadde jeg popcorn heller den gange, og det er jo noe av det beste med å dra på kino! I dag skal det gjøres ordentlig og jeg skal ha både popcorn og brus. Vi bestilte billetter til den største salen, den har jeg ikke sett siden de pusset opp, så det blir spennende å se om den er så super som de skal ha den til (salen heter “supersalen”). Dette tror jeg blir veldig bra!

Jeg hadde planene klare for det neste året. Jeg skulle fullføre skolen, jobbe et halvt år og spare opp penger, for deretter å flytte til LA noen måneder. Det blir dessverre ikke helt sånn. Jeg har funnet ut at det absolutt lureste for meg nå er å jobbe masse, herregud er jo faktisk snart ferdigutdannet, spare opp til egenkapital,  kjøpe noe eget, også kan jeg leie ut mens jeg er i LA. Jeg tenker det kanskje er realistisk å flytte til USA i slutten av neste år eller starten av 2020 (WHAT? er det så snart?). Egentlig, når jeg tenker meg om, så høres 2020 ut som det perfekte året å gjøre en stor forandring. Jeg har, derimot, lyst til å dra til LA en ferietur først, for å se litt hvordan det er. Selv om jeg føler at jeg er ment til å elske den byen, så vet jeg jo ikke før jeg har vært der.

Jeg hadde utrolig lyst til å dra til LA på ferie i år, og hadde egentlig bestemt meg for det. Det eneste problemet mitt er at det er ingen som kan bli med. Skal jeg være helt ærlig med meg selv, så har jeg egentlig ikke råd jeg heller. Men, sånn som jeg har levd livet til nå, så vet jeg at når det kommer til å reise, så finner jeg penger uansett, det er bare så kjipt å reise alene. Jeg var jo akkurat på en miniferie alene, noe som var helt fantastisk, men LA vil jeg oppleve med noen andre. Det er ganske stor forskjell på en helg i London og to uker i LA. Helst vil jeg dra med noen som er litt like meg og som vil de samme tingene, slik at jeg får opplevd mest mulig! Åh jeg får vondt i magen av å vite at jeg ikke får dratt i år, jeg vet at jeg hadde elsket det. Jeg føler på meg at jeg er ment til å bo der, og ikke i lille Norge. Jeg tror det aller beste hadde vært å reise med noen som har vært der før, da kunne jeg fått mer ut av det, i stedet for å bare surret rundt uten mål og mening. 

Noe av det jeg jobber hardest for her i livet, er å ikke angre på noen ting (spesielt ikke ting jeg ikke fikk gjort), og følge alle drømmene mine. Jeg nekter å ikke følge drømmene mine pga ting som janteloven og folk som ønsker deg vondt. Jeg orker virkelig ikke bry meg med det, da får man jo ikke opplevd noen ting. Det er til slutt bare jeg som sitter igjen med mine minner og opplevelser, ingen andre kommer til å bry seg om hva jeg gjorde. I tillegg er jeg ganske bestemt, og når jeg først har bestemt meg for noe, som ikke har med trening og sunt kosthold å gjøre, så gjennomfører jeg. Jeg bestemte meg i 9. klasse for å dra på utveksling til USA på videregående, det gjorde jeg. Jeg bestemte meg i 3. året på videregående å dra på utveksling til Afrika i 3 mnd, jeg kom hjem derfra for en måned siden. Nå har jeg bestemt meg for å flytte til LA en periode, og det skal derfor gjennomføres. Jeg vet hvor sinnsykt mye jeg hadde angret om ikke jeg gjorde det. Så jeg får tenkte på at uansett om jeg ikke får dratt i år, så får jeg opplevd byen om ikke så altfor lenge. 

Vi hadde veiledning av bachelor på skolen i dag. Vi fikk gode tilbakemeldinger på det vi har gjort og på hva vi kan gjøre fremover. Siden vi hadde kommet til en liten stopp i jobbingen og lurte på hva vi skulle fokusere på videre, kom denne veiledningen midt i blinken. Jeg er en person som egentlig misliker muntlige tilbakemeldinger sterkt, jeg er redd for å få beskjed om at alt vi har gjort er feil. Jeg ser, derimot, at som oftest har folk mye positivt å komme med, og sjeldent har jeg gjort absolutt alt feil. I dag var også en av de gangene hvor jeg er veldig glad for at vi fikk muntlige tilbakemeldinger. Vi fikk mulighet til å diskutere forskjellige punkter i oppgaven, og har nå et mye bedre utgangspunkt for å jobbe videre. Det hadde kommet til et punkt hvor det føltes som vi hadde gjort alt vi kunne, og hele oppgaven føltes som et eneste stort rot. Jeg tenker å få startet litt på det vi har fått tilbakemeldinger om i ettermiddag, da jeg allikevel bare sitter på jobb.

Er det ikke typisk at på de fineste dagene blir man tvunget til å sitte inne? I dag har jeg først jobbet med bachelor, selvfølgelig, og vi pakket sammen rundt kvart på to. I går fikk jeg spørsmål om ikke jeg kunne jobbe i dag, og selvfølgelig sa jeg ja da jeg er litt desperat på pengefronten. Etter London har jeg veldig lite å leve på resten av måneden, så ganske glad jeg bor med foreldrene mine enda, da går det veldig greit å ikke ha så mye i måneden. Må bare passe på å ikke bli lat og ikke jobbe i det hele tatt, for har jo tenkt å flytte ut en dag. Klokken tre var jeg altså på jobb, og skal være her til åtte i kveld. Med andre ord blir det ingen sol på meg i dag, men bankkontoen fylles opp litt mer på slutten av måneden, så da er det greit. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

På dager som denne, med mye sol og varme, er det gjerne veldig lite folk på treningssenteret. Sånn tror jeg det er på de fleste sentre, da folk velger å heller trene ute enn inne. Det er veldig forståelig, og egentlig ganske positivt også at folk kommer seg ut. Mitt problem er at jeg jobber på et lite, lokalt treningssenter som i utgangspunktet ikke har veldig mange folk løpende inn og ut døra. Da merkes det godt når det er enda mindre mennesker enn det pleier. Det beste jeg vet når jeg jobber, er å ha noe å gjøre. Dagen går fortere, jeg får brukt kunnskapene mine og dukker det opp et problem får jeg brukt hjernen min litt til å løse det også, det synes jeg er gøy. I dag blir det nok en rolig vakt, jeg tviler på at jeg får mange henvendelser, så da får jeg jobbe med litt andre ting for å få tiden til å gå, som bachelor.

Det er fint vær ute, men jeg har sittet inne nesten hele dagen, med unntak av en liten tur ut for å gjøre et ærend. Mens jeg gikk til bussen, og forsåvidt mens jeg satt på bussen også, hørte jeg på podcast. Før slutten av året 2017 visste jeg såvidt hva podcast var, er så oppdatert på disse teknologiske greiene vett, men det har endret seg. Jeg har en jeg hører på fast som er av David Dobrik og Jason Nash som heter “views”, de er youtubere (også noe jeg aldri brukte noe særlig før etter sommeren i fjor), men jeg er usikker på om podacstene er veldig morsomme hvis ikke man følger dem på youtube. Det er en veldig spesiell humor, men som matcher min helt, så er ikke noe jeg ville anbefalt alle. Uansett verdt å prøve ut hvis du vil ha en lett og morsom podcast som til tider tar opp alvorlige temaer på en humoristisk måte. I tillegg til denne prøver jeg meg frem på litt tilfeldige her og der for å se om jeg finner noe annet jeg liker. I dag hørte jeg på “drapet på Benjamin Hermansen”, en podcast i tre deler laget av nrk i en serie som heter “hele historien”. Det er en ekstremt trist historie om 15 år gamle Benjamin som blir drept av nynazister, helt uprovosert. Den inneholder innslag fra intervjuer med moren hans, vennene hans og TV og radio intervjuer som ble gjort da det hele skjedde. Jeg måtte jobbe hardt for å holde igjen tårene mens jeg satt på bussen. Virkelig verdt å høre.

Når jeg tenker på alderen min (som om under en uke blir et år høyere) og hvor lite jeg både liker, og kan om, teknologi, ser jeg for meg mine fremtidige barn bli veldig oppgitt over meg. “Men mamma da… Du skjønner ikke sånn her”, haha! Ikke at barn tilhører min nærmeste fremtid, men jeg tviler på at jeg blir bedre på teknologifronten innen den tid uansett. Jeg er elendig på geografi også, så håper virkelig min fremtidige mann er bedre. Hvis mine barn noensinne spør meg hvor noe er, kan jeg nesten garantert ikke svare. Huff, skjønner ikke hvordan dette skal gå… Kanskje det blir sånn at siden jeg er så dårlig på det, blir de bedre bare fordi de må veie opp for alt jeg ikke kan. Jeg har i hvert fall mye omsorg og kjærlighet å gi, så det må jo være verdt noe.

Jeg har, faktisk, klart å jobbe ganske bra med bacheloren i dag. Mens jeg skrev ble jeg etterhvert så trøtt og sliten at jeg måtte sove litt, selv om jeg egentlig hater å sove midt på dagen, og nå er hjernen min litt forvirret og motivasjonen for å skrive er helt borte. Det er så typisk, og også derfor jeg ikke liker å sove på dagen, føler man mister så mye tid. Jeg drømmer meg tilbake til helgen, og London, og tenker på hvor herlig livet var da -for 2 dager siden. Jeg er ikke så fan av disse hverdagene, men hvem er vel egentlig det? Tror jeg må bli flinkere til å få mer ut av hver dag, for å ligge inne og se på netflix gir meg veldig lite, ikke at det er en banebrytende oppdagelse akkurat.

I dag tidlig ble jeg vekt av at telefonen ringte. Det vibrerte skikkelig høyt, og jeg måtte bruke flere sekunder for å skjønne hva den lyden var, og hvor jeg var. Jeg er hjemme i senga mi, btw. Jeg tok telefonen, hun ene på gruppen min har blitt syk og ønsket å jobbe hjemmefra i dag. Ettersom jeg la meg tidligere enn på lenge i går, siden jeg er så sliten og føler meg ganske så dårlig, foreslo jeg at vi alle kunne jobbe hjemmefra. Hun var enig, og jeg tenkte at da kunne jeg i hvert fall sove en times tid til, det klarte jeg ikke. Jeg begynte derfor å google symptomene mine, for den utslittheten og småforkjølelsen jeg har nå, begynner virkelig å gå meg på nervene. Jeg vet at folk sier man ikke skal google symptomer siden det alltid kommer til å komme opp ting som kreft og hjernehinnebetennelse, og dette kan skremme deg til å tro at du er alvorlig syk selv om du bare har litt stiv nakke, men jeg har funnet google veldig hjelpsom i mange av akkurat disse situasjonene. Selv om kreft til tider kommer opp som et forslag, tror jeg ikke automatisk jeg har det. Det handler om å være litt kritisk til informasjonen som kommer opp, og ikke bruke google som en doktor. Er du skikkelig dårlig, dra til legen og få det undersøkt. Jeg var forresten hos legen i går, så denne googlingen er bare noe jeg gjør mens jeg venter på resultatene fra prøvene vi tok der. Mens jeg googlet reflekterte jeg over at jeg syns jeg får færre kreftdiagnoser, og forsåvidt andre alvorlige sykdommer, enn folk skal ha det til. Det virker som det er det første folk får opp så fort de googler noe. Da lurer jeg på hva slags forkjølelse du har, hvilke symptomer det er, og kanskje en tur til legen faktisk hadde vært det lureste… Google foreslo i dag krystallsyken, lungebetennelse og bihulebetennelse, uten at jeg egentlig tror jeg har noe av dette heller.

Jeg ligger i sengen, noe som er utrolig deilig, men lurer på om jeg kanskje skal stå opp snart. Jeg håper at det er litt kake igjen fra bursdagen til broren min i går, men tror egentlig ikke det. Samtidig lurer jeg på om det beste hadde vært om det ikke var noe igjen, så sparer jeg meg for det sukkeret og de kaloriene. I dag blir det altså jobbing hjemmefra, og jeg lurer på om jeg skal rydde litt på pulten for å kunne sitte der og jobbe, da det pleier å hjelpe litt på konsentrasjonen. Jeg håper også dette drittet som surrer rundt i kroppen min snart går bort, jeg savner å ha energi igjen.

Jeg prøvde å skrive et innlegg mens jeg fortsatt var i London, det gikk ikke så bra. Jeg startet på innlegget tre ganger, og det gikk fra “akkurat nå sitter jeg på toget” til “jeg har akkurat bestilt en pizza på flyplassen”, og til slutt “nå sitter jeg på flyet”. Jeg var uendelig sliten i går kveld, hadde mest lyst til å gråte da jeg kom til flyplassen, så energien for blogging var ikke helt til stede. Da jeg kom hjem var det sent, og jeg fokuserte på å spise noe mat, så legge meg. 

Den siste dagen i London i går var kjempe fin. Jeg endte opp med å spise to lunsjer, da den første var litt bom. Google viste meg et sted som visstnok skulle ha kjempe god avokado sandwich (etter at jeg hadde søkt “best avocado sandwich london”), men da jeg kom til restauranten hadde de ikke det på menyen. Jeg var veldig innstilt på å spise avokado, så da bestilte jeg en salat i stedet. Dressing viste seg å være sterk på et nivå jeg ikke tror jeg har vært borti før, det smakte litt som wasabi, og med et stort munnsår i kinnet i tillegg, klarte jeg rett og slett ikke å spise den. Siden det var lenge til neste gang jeg skulle spise, måtte jeg finne noe annet. Resultatet ble en halv porsjon salat og en hel porsjon tagliatelle arrabiata. Jeg har vært på flere kule spisesteder i London på denne turen, enn jeg har de forrige tre gangene jeg har vært her før, til sammen. Mat og seightseeing har stått høyt på lista denne helgen, og det er jeg kjempe glad for nå. Jeg har sett masse severdigheter som vi aldri har tatt oss tid til når vi har vært to, og jeg har fått spist akkurat hva jeg ville og hvor jeg ville, noe som ikke skal undervurderes det heller. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Etter å ha gått rundt noen timer i den herlige mai solen i London, måtte jeg tilbake på hotellet å hente kofferten min for å dra videre til flyplassen. Å drasse rundt på en koffert gjennom undergrounden i London er lettere sagt enn gjort, da det gjerne er overfylt med mennesker overalt. En søndag, med kjempe fint vær, hvor det virker som hele byen har bestemt seg for å kjøre tog samtidig, gjorde ikke ting lettere. Jeg fikk sitteplass på første toget, noe som egentlig var forventet ettersom jeg gikk på toget på endestasjonen. Jeg dobbelt- og trippelsjekket for å passe på at jeg ikke hadde gått på feil tog. Fjerde gangen jeg sjekket så jeg at jeg faktisk hadde klart å gå på feil tog, men heldigvis så jeg det tidlig nok og kunne gå av på neste stasjon for å bytte. Der var jeg ikke så heldig med plassen, derimot. Det var helt fult bakerst, og absolutt stappa lenger frem, så det var bare å på best mulig måte få stabla meg og kofferten mellom alle beina. Det gikk til slutt. 

Jeg kom frem til flyplassen, og det første jeg gjorde, etter å ha sjekket inn kofferten og gått gjennom sikkerhetskontrollen, var å finne et sted å sette meg. Jeg fant en restaurant, bestilte en pizza, og satt der helt til det var tid for å boarde flyet. Flyreisen hjem gikk veldig fint, og det var skikkelig deilig å legge seg i egen seng i går kveld. Etter 3 mnd i Tanzania kjente jeg ikke så mye på den gleden av å sove i egen seng, men etter 2 netter i London, var gjensynsgleden stor! Nå er det tilbake til hverdagen, dessverre, jeg skulle så gjerne ha vært der mye lenger! Gleder meg allerede til neste ferie!

Da jeg kom ned til restauranten i dag og skulle si romnummeret mitt, hørte jeg at jeg begynner å få hes stemme. Jeg elsker å være litt hes, er skikkelig misunnelig på mennesker som har naturlig hes stemme, samtidig er det jo litt kjipt da fordi det betyr at jeg er syk… Det er også litt kjipt fordi jeg ikke har noen å prate med, og det er sikkert borte før jeg kommer hjem igjen i kveld. Planen blir å bare stille masse spørsmål i diverse butikker rundt i London, så alle får høre den kule stemmen min!

Jeg fikk endelig mot til meg til å spørre om sen check-out, og spørre om jeg får låne håndkle til bassenget. Herregud, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg er så redd for å spørre folk om ting, og generelt prate med mennesker jeg ikke kjenner. Jeg hater å ringe personer jeg ikke kjenner, jeg hater å spørre om enkle ting på for eksempel restauranter eller hotell, og jeg hater å skulle si ifra hvis noe for eksempel ikke er som det skal et sted. Jeg hater det, helt til jeg faktisk gjør det. Jeg er egentlig ganske flink til å snakke for meg, og vet som oftest veldig godt hva jeg egentlig vil si. Nesten alltid hvis jeg får noen andre til å ringe om noe, siden jeg ikke tørr selv, ender jeg opp med telefonen fordi jeg vet hva jeg vil si og jeg ikke føler den andre personen får det fram slik som jeg ville gjort. Det er kjempe rart og veldig frustrerende. Jeg tror det er fordi jeg er redd for å bli avvist… Jeg klarte i hvert fall å gå til resepsjonen i dag, og fikk vite hvor bassengområdet er, at jeg kan låne (store)håndklær der og at jeg får check-out klokken 12, så da er jeg fornøyd!

Det er utrolig trist at dette er siste dag i London. Om det er en ting jeg har funnet ut, er det at jeg elsker å reise. Det absolutt beste jeg kunne jobbet med var å være reiseblogger, eller noe annet lignende hvor man kan ta med seg jobben. Kunne reist overalt, bare skrive om hva jeg gjør på de forskjellige stedene. Jeg elsker å reise og jeg elsker å skrive, så reiseblogger hadde virkelig vært perfekt! Jeg elsker også å bo på hotell, og skulle ønske jeg kunne gjøre det mye oftere og at det ikke var så dyrt. Om jeg kunne bodd på hotell en periode, hadde jeg lett gjort det! 

Jeg har knekt koden for London underground! Jeg tittet tilfeldigvis inn i vognene mens toget kjørte videre en gang, og da så jeg det- oppskriften på et bedre underground liv. Etter å ha stått som sild i tønne halve dagen, svettet ihjel og vært borti så mange diverse ikke-spesielt-godtluktende-mennesker at jeg tør ikke tenke på det en gang, har jeg skjønt det. En må bare gå til helt bakerste vognen, der er det ikke mennesker. Det toget jeg tittet inn i, etter å selv ha stått presset opp mot veggen, hadde fulle vogner på starten og midten, men så plutselig var det ikke fult lenger. Det var faktisk så mye ledig at en familie på 5 kunne fått sitteplasser ved siden av hverandre. Neste gang jeg gikk på undergrounden gikk jeg helt bakerst, og det var det samme da. Det er så og si alltid kjempe god plass bakerst, og veldig få ser ut til å tenke på det. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg har kommet tilbake til hotellrommet for en liten pause. Jeg er ikke i form, både hals og bihuler er vonde, og etter å ha gått i solsteken i mange timer, kjente jeg at kroppen ikke orket mer. Jeg startet dagen på millennium bridge, deretter dro jeg til King’s cross station, og spiste lunsj i nærheten der. Lunsj nr.2 som jeg egentlig hadde planlagt, måtte jeg bare droppe. Jeg ble virkelig så mett, men det var veldig godt! På vei til parken prøvde jeg å få inn litt shopping, men etter å ha vært i to butikker skjønte jeg at det egentlig ikke var noe å prøve på. Formen for å shoppe var ikke der, så da gikk jeg heller videre for å slappe av i sola i parken i stedet. På mapsen stod det at det var ca 15 minutter å gå, så da virket det som en lurere ide enn å begynne på den undergrounden igjen. Etter å ha gått ca 10 minutter, så jeg at jeg hadde gått feil de siste fem minuttene, så det var bare å snu. Ganske irriterende egentlig, og tanken om å droppe hele greia var der, men jeg hadde det så koselig i parken i går og visste jeg kom til å angre hvis ikke jeg dro i dag. Jeg kom meg til slutt frem, det ble green park i dag også, og la meg ned på gresset der en stund. Jeg er allergisk mot gress, og det begynte jeg å huske etterhvert. I tillegg til tette bihuler og tett nese pga forkjølelsen, ble alt bare enda verre. Etter en stund var det bare å se slaget som tapt, og vende snuten hjemover. 

Jeg kjøpte en liter cola og en pakke med druer, som jeg nå koser meg med i sengen. Jeg er ikke klar for å gi opp dagen helt enda, men tenker at en times pause nok er godt for sjelen. Så spiser jeg druer og drikker cola for å få opp energinivået, før jeg prøver meg ut i den store verdenen igjen. Jeg er litt trist og irritert for at jeg skulle bli så forkjølet denne helgen her. London er veldig bra, men det hadde vært enda bedre om jeg ikke hadde vært så sliten på grunn av forkjølelsen. Det er nå bare sånn det er, og må jeg slappe av litt innimellom, så får jeg bare gjøre det. 

I går la jeg meg tidlig, tidligere enn jeg har gjort på lenge. Jeg tenkte at hvis jeg la meg rundt halv elleve, og hadde på vekkerkloke halv ni igjen, så fikk jeg mange nok timer søvn pluss at jeg var oppe tidlig og kunne få masse ut av dagen. Det ble ikke helt sånn. Rommet mitt og naborommet er nemlig koblet sammen med en dør. Døra er låst, så ingen kommer igjennom (heldigvis), men den er ganske lytt. Når da naboen tok en telefon klokken elleve og ropte i den i godt over en halvtime, så var det ikke så lett å sove. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hvis jeg våknet før dem i dag, skulle jeg bråke litt mer enn nødvendig så de kunne få se hvordan det var, men de er tydeligvis morgenmennesker også. Klokken syv var dem på den igjen, noe som betyr at det var jeg også. Jeg er derfor ikke så uthvilt som jeg egentlig hadde tenkt å være, noe som er litt kjipt.

Nå har jeg kommet på rommet igjen etter å ha spist frokost. Jeg kviet meg veldig for å gå ned dit alene, og var så nervøs og drøyde det i det lengste. Men da jeg endelig gikk ned, var det ikke skummelt i det hele tatt! I morgen skal jeg ikke vente så lenge, for det var egentlig null stress. Frokosten var helt grei, men langt ifra den beste hotellfrokosten jeg har smakt. Jeg spiste ikke så veldig mye, men tidligere i dag planla jeg at jeg skal ha to små lunsjer i løpet av dagen, så da skal det nok gå bra uansett. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Morgenen har gått til å forbanne naboene som vekte meg tidlig, hente tannkrem i resepsjonen (jepp, den glemte jeg hjemme og måtte børste tennene med vann i går kveld), og å plotte inn alle stedene jeg skal besøke i løpet av dagen på maps, og prøve å finne den mest fornuftige ruten. Det virker som uansett hvor jeg er, og hvor jeg skal, så tar det 20 min å komme dit. Det er nå bare sånn det er, så jeg skal prøve å gå de fleste steder, ellers får jeg bare bruke litt tid på undergrunnen i dag, er jo en del av London det også. Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal få tid til noe shopping, det er så mye annet jeg vil. Det er også steder jeg har vært før, som jeg synes er kjempe fine, men som jeg ikke husker helt hvor ligger. Jeg får bare gå litt rundt og utforske, så kanskje jeg finner de igjen. I dag skal jeg kjøpe meg lunsj og ta med til hyde park  og spise der, det tror jeg blir veldig koselig. Tar med boken jeg kjøpte i går også, så kan jeg lese litt i solen. Powerbanken er selvfølgelig med, så slipper jeg å haste tilbake sånn som i går!

Da er det vel bare å komme seg ut, første stopp er millennium bridge.

Jeg satt nærmere to timer på hotellrommet før jeg kom meg ut for å spise lunsj i dag. Jeg var sliten, småkvalm og ikke egentlig motivert for å dra ut. Sengen virket mer fristende, men jeg visste jo at hvis jeg hadde valgt sengen, hadde jeg angret. Så da var det bare å fikset seg, og komme seg ut. I tillegg var jeg så sulten at jeg holdt på å krepere, så mat måtte jeg ha uansett.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Etter lunsj gikk jeg til Buckingham palace. Rett utenfor er det en stor park, og den var stappet med mennesker. Det var rundt 20 grader ute, og det var så fint å se at så mange hadde tatt seg turen ut i dag. Vi kan si hva vi vil om teknologi og ungdommer som sitter inne, men når de første dagene med varme kommer etter vinteren, så ser jeg alltid masse folk sitte ute og nyte det, og det er så koselig. Jeg gikk først bort og så på “palasset”, før jeg gikk tilbake til parken igjen og la meg i gresset der. Ettersom jeg ikke har sovet noe særlig, var det ikke langt unna at jeg sovnet der jeg lå. Det var så rolig, solen kjentes deilig og varm og jeg ble skikkelig trøtt. Eneste grunnen til at jeg klarte å etterhvert dra derfra var at mobilen nesten var tom for strøm, og med min retningssans skal ikke jeg prøve meg ute i Londons gater uten noe digitalt kart. Godt var det at jeg ikke drøyde det lenger også, jeg hadde 4% strøm da jeg kom hjem, så det var så vidt det gikk. Neste gang husker jeg powerbanken!

Da jeg dro hjem for å lade mobilen, la jeg meg litt i sengen og lurte på om jeg rett og slett bare skulle kalle det en dag og bli inne resten av kvelden. Jeg var helt sinnsykt sliten, men syntes jo selv at 17:30 var litt tidlig… Egentlig hadde jeg planlagt å dra på kino i dag, men det var ikke så mye spennende som gikk. Jeg har uansett et gavekort som går ut om en uke som jeg må bruke i Norge, så får heller gjøre det til uken. Jeg klarte etterhvert å karre meg opp, tok på meg litt varmere klær og kom meg ut til Oxford street. Jeg angrer ikke på den beslutningen! Det ble en kjempe koselig avslutning på kvelden, og nå gleder meg til morgendagen. Da har jeg i tillegg, forhåpentligvis, litt mer energi og sovet litt mer, så da blir det min egen lille Harry Potter tour rundt i London. Jeg tror også jeg må tilbake til parken i morgen, det var virkelig så beroligende å sitte der.

Nå er det snart natta for meg. Jeg skal lese litt (Harry Potter selvfølgelig), så skal jeg slukke lysene. I morgen vil jeg stå opp relativt tidlig slik at jeg får mest mulig ut av dagen. God natt!