I stad var jeg veldig flink og dro og trente. Det var en utrolig deilig følelse, og egentlig ble jeg litt stolt av at jeg kom meg ut i det hele tatt i dag. Planen var å ligge inne hele dagen. En sliten kropp, tette bihuler og dårlig vær kunne rettferdiggjøre det, men jeg tok allikevel tak og kom meg ut.

Jeg blir alltid så bevisst på hvordan jeg trener når det er andre personer på treningssenteret. Selv om jeg vet at de er altfor opptatt med seg selv til å i det hele tatt ofre meg en tanke, vil jeg helst holde meg til meg selv mens jeg trener. Jeg hadde et lite håp om at jeg skulle komme til et nesten tomt senter, men tydeligvis var det flere enn meg som syntes dette var en fin dag for innetrening. Det var selvfølgelig også et par av de største gutta som var der, og da føler jeg meg i hvert fall liten og svak når jeg går rundt der. Det er kjipt når man føler det sånn, men i tillegg jobber jeg på samme senter som jeg trener og kan ikke unngå å føle at det er forventet at jeg kan litt mer om trening enn jeg kan, og at jeg er litt mer trent enn jeg er. Så føles det ikke så veldig kult å gå 12 minutter på mølla heller, spesielt ikke når han ved siden løp fra før jeg kom til etter jeg gikk videre.

Alt i alt fikk jeg uansett en god økt, og er ganske fornøyd med meg selv, selv om jeg opp økte slik at jeg alltid befant meg i det hjørnet med minst folk. Nå gleder jeg meg til en rolig kveld med god mat og litt familietid. Det er også ganske deilig med ekstra god samvittighet for å sitte i ro når jeg vet at jeg har vært flink tidligere på dagen!