Den siste dagen vår her i paradiset har blitt nytt maks, til tross for litt mørke skyer. Vi startet dagen ved bassenget før et par av oss tok en tur langs stranden. Hadde det ikke vært for alle de slitsomme selgerne, hadde den turen vært helt perfekt. Jeg skjønner ikke at de i det hele tatt kan få noen salg når de presser seg på folk og ikke lar dem slippe. Kanskje dem håper vi til slutt skal gi etter bare for å bli kvitt dem. Hun ene i gruppa vår ble til og med kjeftet på her om dagen av en selger. Han var sur for at hun hadde sagt hun skulle kjøpe noe av han senere på dagen, men aldri hadde kommet tilbake. Hun hadde aldri sett han før…
Etter turen langs stranden, og etter vi endelig hadde fått ristet av oss selger nr 20, dro vi for å spise lunsj. Det er såå mange fine restauranter her med nydelig havutsikt. Det er noe jeg kommer til å savne! Jeg tror jeg egentlig er ment for å bo på et sted med palmer og strand. Vi endte opp med å spise lunsj på en restaurant vi var på for et par dager siden. Der sitter man over vannet, sjøutsikt så langt man kan se.
Alle som kjenner meg vet at jeg absolutt elsker pasta! Når da halve bordet bestilte pasta, så ble det litt mye for meg. Jeg ville smake på alle sine retter, og jobbet hardt for å ikke være for frekk og spørre om å få smake for mye. Hun ene orket ikke hele retten, så jeg lurte pent på om ikke jeg kunne få resten av hennes, etter jeg hadde spist opp min selvsagt. Hun sa ja, men jeg tror en eller annen der oppe mente jeg hadde fått nok. Etter å ha gaflet i meg halvparten av det som var igjen av hennes mat, fikk jeg en stor chilli i halsen. Det brant så sinnsykt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det siste jeg ville var å spørre noen om jeg kunne få litt av maten deres, fløtebasert saus, ettersom jeg allerede hadde forsynt meg av alle rettene og faktisk satt og spiste rett nr 2. Jeg fant til slutt ut at jeg ikke hadde noe valg, så jeg fikk litt av hvert av det vi fant som kunne roe det ned. De andre så heldigvis hvor mye jeg slet, ikke en dårlig unnskyldning for å spise andre sin mat der altså. Jeg fikk høre at «du er min type dame, spiser som en lastebilsjåfør», usikker på om jeg skal ta det som et hint. Kanskje jeg skal roe ned litt, og heller holde meg til min egen mat litt fremover… nå sitter jeg her med vondt i halsen, men ganske fornøyd etter all pastaen jeg fikk til lunsj!