I hele natt har jeg ligget og hørt på noe som har beveget seg og laget lyder rundt sengen min. Det har hørtes ut som et eller annet insekt, jeg har krysset fingrene for at det bare var en flue. Er det noe jeg ikke kommer til å savne så er det småkrypene overalt. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har børstet, blåst eller knipset et eller annet dyr vekk fra kroppen. Om du føler du har et hår som kiler deg på armen her, så er det mest sannsynlig en maur, edderkopp eller noe annet lite, svart og ekkelt. Bare nå, når jeg tok opp telefonen, var det søren meg noe som løp nedover armen min! Jeg blir ikke lenger noe stressa over edderkopp eller maur, men når det er mørkt og jeg ikke kan se hva det er, så er det ganske så ubehagelig uansett om jeg har bodd her en uke eller 3 mnd.

Det aller verste må ha vært den ene natten mellom Kenya og Zanzibar da vi kom inn på rommet på TICC og takvifta hadde vært av en uke. Det var så fuktig at lakenet kjentes vått. Mens jeg lå i sengen, før jeg skulle legge meg, er jeg sikker på at jeg drepte 20 bittesmå kryp som kravlet rundt på meg. Jeg kan tenke meg at de elsket å være i sengen da det var så fuktig! Bare se på de små, rare krypene som samler seg i en ring på bildet over. Æsj, så ekkelt! Jeg har ikke noe i mot dem sånn egentlig, det er greit at de finnes, bare de kunne holdt seg unna meg og sengen min.

Jeg blir ikke egentlig skremt av småkryp, og har aldri vært den som skriker så fort en edderkopp kommer synlig. Det her, derimot, har vært helt spesielt og ekstremt. Det har nesten hele oppholdet gått bra, men natten er det verste. Er en del av erfaringen det og da.