Inspirasjonen er tilbake

Long time, no see.

Jeg hadde egentlig gitt opp blogging. Det var alltid noe som bare skulle være gøy, og da inspirasjonen ikke fantes mer, så ønsket jeg heller ikke å gjøre det. Jeg prøvde litt frem og tilbake, men det bare funket ikke. Jeg hadde akkurat fått flere lesere, innleggene mine hadde vært i avisen noen ganger, og jeg hadde til og med blitt kontaktet for å starte samarbeid og tjene penger på bloggen. Plutselig var det ingenting mer å skrive om. I den perioden jeg skrev bachelor klarte jeg å skrive tre innlegg om dagen, selv om det ikke skjedde stort annet i hverdagen enn at jeg jobbet med skole. Inspirasjonen og innleggene strømmet på. Jeg vet ikke hvorfor det sluttet, men sånn ble det.

Akkurat nå sitter jeg i en leilighet i Miami. Eller, jeg bor ikke i Miami sentrum, men et sted som heter Hallandale et stykke utenfor. Jeg kom frem på dagen i går og har nå hatt min første fulle dag her. Jeg har leid bil, for man kommer ærlig talt ingen steder uten, og det var mens jeg kjørte hjem fra butikken i går kveld at jeg plutselig fikk lyst til å blogge igjen. Det var mørkt, det pøsregnet, jeg så absolutt ingenting, og der og da kom inspirasjonen tilbake. I tillegg reiser jeg alene, så å bruke kveldene på å skrive litt føles veldig fint.

Dagen i dag er brukt til å kjøre rundt for å få tak i en adapter som jeg så fint klarte å glemme hjemme. Jeg føler virkelig at det er det jeg har brukt hele dagen til. Finne adapter og spise pannekaker. Det er flere timer siden pannekakene, men jeg er fortsatt stappmett.

Dagens første tur gikk til Walmart. Jeg dro på samme som jeg var i går kveld, men synes ikke egentlig den er noe koselig. De fleste Walmart er overfylte og stressende, men det er noe spesielt med denne som gjør at jeg ikke trives der. Mulig jeg drar til Target neste gang jeg må handle.

På Walmart spurte jeg en dame hvor adapterne var, men hun pekte meg bare i en retning og jeg skjønte egentlig ikke helt hvor jeg skulle. Jeg prøvde å finne frem, men endte bare opp med å rote litt rundt før jeg ga opp. Jeg ville ikke gå tilbake og si at jeg ikke fant frem, jeg er tross alt nordmann, så da ble det til at jeg kjørte 30 min til en annen butikk for å prøve å finne det der. Turen skulle egentlig bare ta 10 minutter, men med min retningssans og en ny GPS, så ble det mange omveier før jeg fant frem. Når man reiser alene så blir det sånn. Det er ingen som kan ta over rattet så man må bare finne ut av det selv. Heldigvis liker jeg å kjøre bil. Jeg fant til slutt frem til Target og der fantes heldigvis veldig hyggelige ansatte som viste meg helt frem til dit jeg skulle. Nå er adapteren i hus og jeg kan fortsette å binge watche den tredje sesongen av “the good place”. Så vidt jeg vet har ikke den siste sesongen kommer til Norge enda.

Så der har du dagen min. Den har gått til å rote meg bort, kjøre feil vei, og dermed bli litt bedre kjent med området. GPSen har gått varm etter alle småturene mine overalt, og nå passer det egentlig veldig godt med en dusj og deretter slappe av med en film før jeg tar kvelden.

Den originale Disneyland

I går var vi på Disneyland. Det finnes to typer parker her, den ene er den originale som Walt Disney selv var med på å konstruere i 1955. Den andre er en park som ble åpnet i 2001 som heter Disney California Adventure Park.

Vi debatterte lenge frem og tilbake på hvilken vi skulle ta. Vi snakket faktisk så lenge om det at da vi skulle bestille billettene til mandagen så hadde det blitt over midnatt og var dermed for sent. Vi ble enige om å heller utsette det en dag enn å kjøpe billetter ved inngangen.

Vi endte opp med å kjøpe billetter til kun en park og bestemte oss for å dra i den originale parken. Etter mye googling virker det som at den største forskjellen var at den nye hadde litt mer voksenkaruseller, men vi synes at tanken på å dra i den originale var fin og litt magisk.

Vel fremme ble vi overrasket over hvor godt gjennomført alt sammen er. Akkurat som på universal hadde de bygd opp en hel liten by med alle butikkene og figurene fra filmene. Også likt som universal var køene. Til den ene karusellen ventet vi i 60 minutter, om ikke mer. Du kan tro beina og kroppen gjorde vondt på slutten av den dagen. Det var ikke bare den ene som hadde lang kø.

Vi var i parken i 10,5 timer, så vi fikk gått igjennom det meste. Som forventet var det mye tilrettelagt for barn, men det betyr ikke at vi ikke koste oss der vi vandret rundt med mikkemus- og løvenes kongeørene på hodet. Vi rakk de fleste karusellene som var for voksne, også noen som var for barn, og fikk også med oss et par av restaurantene der. Vi avsluttet det hele med et fantastisk lysshow på vannet der figurene spratt frem fra vannet. Lyset og vannet satt sammen gjorde det til en virkelig magisk opplevelse, akkurat som de lovet at det skulle bli.

Det var en kjempe fin dag med mange morsomme opplevelser, utrolig mange spennende inntrykk, og veldig vonde kropper på slutten av dagen.

Beverly Hills – byen for de rike

Beverly hills var sykt. Om jeg kunne bodd i en hvilken som hest by her så hadde det muligens blitt beverly hills. Måtte hatt litt penger da, for det er ikke billig. Vi spiste på et sted som het the Ivy. Vi hadde ikke sjekket prisene først, men burde kanskje fått en anelse når personer som Kim Kardashain spiser der… det var god mat, men ble nok med det ene besøket.

Første dagen der gikk vi litt rundt i gatene, så på de store, flotte husene og de fine, dyre bilene som dukket opp tett hele veien. Det ene huset fant vi ut ar koster 25 millioner dollar. Det er mer penger enn jeg klarer å forstå at noen kan ha. Rikdom og fame fascinerer meg så utrolig. Det var en stor port utenfor huset, så det var lite som var synlig, men av det lille vi kunne se så var det tydelig at luksusfaktoren var høy.

Mens vi gikk der ble plutselig trangen for å gå på do stor. Tilfeldighetene skulle ha det til at vi var på vei mot Beverly Hills Hotel, og der har de jo do.

Beverly Hills Hotel er et utrolig dyrt, stort og flott hotell. Det billigste rommet koster 5000kr natta og det dyreste ligger på ca 45000kr per natt, så å gå inn der føltes nesten litt ulovlig. Der vi gikk varme og med klær som ikke akkurat lyste rikdom, føltes det egentlig veldig feil å gå inn der. De var heldigvis kjempe hyggelige, så å låne do var ikke noe problem.

Selvfølgelig tok jeg bare videoer, så bilder blir vanskelig. Uansett må det bare oppleves

Synet som møttes oss i lobbyen var noe helt annet enn jeg kunne sett for meg. Det var så majestetisk og flott at jeg skjønner hvorfor prisene ligger der de gjør. Vi burde kanskje skjønt at badet fulgte samme standard, men da vi gikk inn fikk vi sjokk. Helt automatisk begynte vi å hviske, for å snakke høyt føltes helt feil. Det er det mest fantastiske badet jeg har sett noen gang, og om du vil føle deg rik og mektig så er det faktisk bare å gå inn der.

Etter turen inn på hotellet kunne lite måle seg, men å vandre i gatene var allikevel koselig og veldig kult. Jeg er så glad vi dro dit, om så bare for å se på alt vi aldri kommer til å få råd til.

Nightlife i Hollywood og solnedgang i Malibu

Jeg kan fortsatt ikke helt tro at vi er her. Her i Los Angeles, traver rundt i gatene i Hollywood og chiller på stranden i Malibu. Det har vært en drøm så lenge og jeg føler virkelig at det lever opp til forventningene.

I går ble det litt seightseeing her i santa Monica på dagen. Jeg fikk endelig tatt meg en tur til Santa Monica Pier som var utrolig koselig. Jeg satt meg på en benk, i solen, og så på menneskene og havet og tenkte på hvor heldig jeg er som får oppleve dette. Det gir ro i sjelen å bare sitte og nyte naturen uten å måtte stresse med noen ting.

På kvelden var det bylivet som ble testet. I regi av hostellet ble det arrangert en limousintur til Hollywood hvor vi fikk inngang på 3 forskjellige klubber. Det hørtes ut som en drøm, kjøre limousin i gatene i Los Angeles… Jeg meldte meg på helt alene og gledet meg skikkelig. Det var i hvert fall helt frem til den siste timen før limousinen skulle dra. Nervene meldte seg og jeg var nesten litt fortvilet over at jeg allerede hadde betalt og ikke kunne avlyse. Tenk om ingen ville prate med meg og jeg ble sittende som en tulling helt alene.

Heldigvis avlyste jeg ikke, for det ble til en kveld jeg aldri kommer til å glemme. Det var masse kule folk der, alle var inkluderende, og det var faktisk ikke et eneste sekund jeg følte meg alene. Selv jeg som ikke hadde sovet på 17 timer da bilen kjørte ut fra parkeringsplassen, holdt det gående hele kvelden. At bartenderen blandet drinker som var 50/50 sprit og blandevann skadet ikke heller.

Det var faktisk bøker langs hele veggen på den ene baren. Skikkelig kult.

Dagen i dag har naturlig nok vært litt redusert. Den har bestått av for det meste å spise mat og å ligge på stranden. Vi tok kjøreturen til Malibu for å sjekke ut stranden der, men ble faktisk litt skuffet. Jeg har hørt prat om strendene i Malibu, og forventet nok at hele opplevelsen skulle være litt mer enn den var. Stranden var fin, men det er også den ved siden av hotellet vårt. I tillegg er det lett tilgjengelig med spiseplasser og shopping rett ved siden av stranden her, det var det ikke i Malibu. Der var det bare sand og vann, men det funket absolutt det også. I hvert fall til vårt formål som var å sole seg.

Vi kom frem litt sent til Malibu og fikk dermed med oss en helt utrolig solnedgang. Jeg fikk gåsehud av å se på den. Været blir veldig kaldt når solen går ned, men etter en uke her hadde vi endelig lært. Vi pakket med oss gensere, og var veldig glad for det da vi satt der. Solnedgangen hadde nok ikke vært den samme om vi frøys hele tiden.

Å bo på hostel i Santa Monica

Da jeg først så på reise til LA så var planen å dra alene. Siden LA er en veldig dyr by, så falt valget på å først sove 3 nettet på hotell og deretter tilbringe det resterende av oppholdet på hostel. Jeg har aldri bodd på hostel før og leste meg derfor gjennom mange nettsider for å finne ut hva man kan forvente. Hvordan er det støynivået? Hva må man huske på? Hvor skal man oppbevare verdisaker?

Jeg endte opp med å ikke dra alene allikevel, men bestillingene stod. Så da ble det hostel på oss begge.

Hostellet som ligger på Santa Monica hadde veldig bra reviews og en utrolig fin beliggenhet. Det ligger kun en «block» fra stranden, noe som er veldig praktisk i denne varmen her.

Jeg tenkte at det var lurt å først sove på hotell slik at man kan få unna den verste jetlagen. Jeg vet ikke helt om jeg fikk til det siden jeg de siste 3 dagene ikke har våknet noe senere enn 7:15, men noe har det sikkert hjulpet. Nå er jeg i hvert fall her, på hostellet, i Santa Monica.

Da vi gikk inn på hostellet var vi spente. Det var litt sommerfugler i magen og jeg lurte på hva i all verden vi drev med. 8 netter på hostel! Dele rom med mange mennesker i så mange netter…

Vi åpnet døren til rommet og jeg ble positivt overrasket. Det var bare 6 senger der og ikke 10 som jeg hadde fryktet. Det var leselys over sengen, så min faste rutine med Harry Potter før jeg sover kan opprettholdes, og det var store skap som har plass til alt av verdisaker. Kofferten fikk vi praktisk dyttet under sengen.

Vi har nå vært på hostellet i 1 time, men jeg har håp for dette. Det er et utrolig koselig sted med muligheter for å sitte både ute og inne. Jeg håper å få tatt noen bilder til dere i løpet av i morgen.

Nå er det snart natta her så da er jeg spent på hvordan natten blir!

Universal studios

Hei igjen!

I går var en lang dag med mye innhold. Dagen startet kl 7:15 og fra der så gikk det i ett. Vi spiste først frokost på en kafé langs veien og jeg fikk endelig prøve de amerikanske pannekakene – de skuffet ikke. Deretter gikk turen videre til universal studios og resten av dagen ble tilbrakt der.

Jeg ble flere ganger fascinert over hvor utrolig stort det stedet er. Det inneholder alt fra simpsons til walking dead og ikke minst Harry Potter! Den siste var også det vi så mest frem til. Gå rundt i gatene til hogsmead, kjøpe en butterbeer og «fly på sopelime» i det jeg må si var den kuleste attraksjonen på hele stedet. Absolutt verdt et besøk om man har mulighet. I tillegg til å ha bra attraksjoner, så er det nok den reneste parken jeg har vært på. På et punkt så vi ei dame som vasket gata… Toalettene var fine, det var ikke noe søppel og det så ikke slitt ut. Det er godt gjort på et sted som har så mange mennesker hver eneste dag.

Vi kjørte også en studio tour hvor vi fikk se flere steder som de faktisk har brukt i kjente filmer. De har blant annet laget en gammel by fra vesten hvor de spiller inn «western movies». Vi så også huset hvor «party rock» musikkvideoen ble spilt inn og et stort flyvrak som hadde vært med i et par katastrofefilmer.

Og selvfølgelig var det beste å se Galtvort så stort og så nært!

 

I dag våknet jeg i Hollywood

Akkurat nå ligger jeg i sengen på hotellrommet og hører på søppelbilen som kjører utenfor. Det er så lytt gjennom utgangsdøren vår at det kjennes ut som bilen kjører rundt inne på rommet vårt. Hotellet jeg bor på er lokalisert i Hollywood, California, og det er litt vanskelig for meg å ta inn over meg at jeg faktisk er fremme. Dagen i går var uendelig lang, og på et tidspunkt satt jeg alene på flyplassen i 3,5 timer. Har du prøvd det før? Sitte helt alene mens venninnen din er på et kontor for å finne ut om hun faktisk får lov til å komme inn i landet eller ikke? Jeg fikk ikke lov til å prate med henne og ingen ville fortelle meg noen ting, så da var det bare å vente. Heldigvis kom hun ut til meg etterhvert og vi kunne sammen fortsette ut av flyplassen, 5 timer etter at flyet hadde landet og 21 timer etter at vi dro hjemmefra.

Heldigvis hadde vi en minifeiring på flyet. Fikk til og med spandert en flaske med sprudlevin
Sjekk den utsikten her fra flyet! Helt fantastisk

Selv om klokken bare er litt over syv lokal tid og jeg har vært våken i en time allerede, så føles det ut som muligheten for mer søvn er ca 0. Jetlagen tar meg og mtp at klokken er 16 i Norge nå, så er det kanskje ikke så rart at kroppen ikke føler for å legge seg igjen. Jeg har det ofte sånn første natten. Det går seg nok til. Jeg er bare glad for at jeg la meg så tidlig som 21:30 i går, da er det ikke sånn altfor krise at jeg våkner så tidlig og forhåpentligvis er jeg ikke zombie hele dagen.

Planene i dag er litt uklare. Stakkars reisepartneren min, som til og med hadde bursdag i går, som måtte sitte hos en skummel mann i så mange timer for å forklare hvorfor betalingen for ESTA søknaden ikke hadde gått inn. Jeg tror denne dagen skal bli litt for å gjøre opp at i går var en skikkelig kjip bursdag. Vi får ta det litt som deg kommer.

Jeg skal uansett ta bilder og skrive mer her etterhvert, så blir det spennende å se hva dagen byr på!

Jeg legger også ut en del på Instagram så det er bare å følge meg der «Rebekkaconstance»

Turist i Oslo

Nå er jeg godt inn i sommerferien min. Faktisk så godt inn i den, at den er over allerede i morgen. Jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for å starte på jobb igjen allerede nå, så har de siste dagene gått til å i hvert fall ha prøvd å bli så tan som mulig. Det hadde jo vært fint om noen så at jeg har vært i syden.

Jeg har hatt ferie i to uker, hvor den forrige uken ble tilbragt hjemme. Kanskje hadde det vært noe annet om det hadde vært fint vær, men faktum er at været var dårlig og kjipt og da ble den uka også litt kjip. I tillegg hadde jeg ferie en uke som ingen andre hadde det, dermed ble jeg gående og surre hjemme alene. Ikke hjalp det at de få avtalene jeg trodde jeg hadde, ble avlyst heller. Men, nok syting fra meg nå.

Onsdag forrige uke, 3 dager inn i ferien, fikk jeg nok av å surre rundt i leiligheten. Ferie er for å oppleve nye ting, hvis ikke føles det bare som fri. Så selvstendig som jeg er, tok jeg meg en tur til Oslo for å drive med litt seightseeing på egenhånd. Når jeg er på ferie, elsker jeg å se på alt mulig som er i området. Denne gangen ble det Oslo.

Jeg var i Vigelandsparken og botanisk hage. Selv om været var litt halvveis og for det meste bestod av masse skyer, og innimellom litt regn som ikke var meldt på værmeldingen, koste jeg meg masse.


 

Det er absolutt å anbefale å ta en slik tur hvis du har litt lite å gjøre en dag. Neste gang blir det kanskje turn på et museum

Dagen etter leg day

Før økta i går, var det lenge siden forrige gang jeg gikk inn på et treningssenter. I dag har jeg fått kjenne på det. Smerten har vært så sterk at jeg har gruet meg til å gå i trapper eller sette meg ned. Ja, annet enn å sette seg så er jo det å reise seg opp igjen etter 20 min en enda større prøvelse. La oss bare ikke snakket om å sette seg ned på do…

Min første jobb, som 16-åring, var på et treningssenter. I den bransjen ble jeg i mange år, og det er først det siste året at jeg har ønsket å trekke meg mer og mer ut. Med 80% som sykepleier har det blitt litt vanskelig å få det til å gå opp i opp.

For et par år siden kom jeg til å snakke med en kunde som var på vei ut etter endt treningsøkt. Han sa noe som virkelig satt seg. Jeg vet at jeg har nevnt dette på bloggen tidligere, så om du har vært innom titt og ofte siden starten, så er det ikke helt umulig at du har lest dette før. Han sa i hvert fall “jeg teller hvor hard treningsøkten var, på hvor mange hender jeg trenger”. Jeg så på han med et undrende blikk “javel…?”. Han smilte, og rett før han gikk ut døren snudde han seg og sa “hvor mange hender jeg trenger for å komme meg på do dagen etter”.

Vi har vel alle vært der en gang. Musklene brenner så det kjennes ut som du står midt i livets hardeste treningsøkt, når økta egentlig var ferdig i går og alt du gjør er å plukke opp den forbanna telefonen som datt i gulvet. Jeg skal ikke for sikkert si at alle kjenner til det, men jeg vet at mange der ute vet hva jeg snakker om. Det er ganske fælt… Det er en positiv smerte, men at den er positiv endrer ikke det faktum at den er uendelig vond.

I dag har vært en dag hvor jeg trengte to hender (om noen skulle lure). Å komme seg opp av sofaen, eller ned på toalettet, har vært hardt nok. Å komme seg ut av sengen er et helt eget kapittel. Hadde jeg nå bare i hvert fall kunne trøste meg med at smerten er bedre i morgen… sannsynligheten for det er nok, dessverre, liten. I stedet får jeg prise meg lykkelig over at kroppen min fungerer som den skal og at jeg faktisk klarer å gjennomføre en hard treningsøkt, det er det ikke alle som kan. Ryggoperasjonen jeg hadde i 2017 skal jeg for alltid bære med meg som en “reminder”. Den endret livet mitt, og å gå tilbake til tiden før den hadde vært en utrolig stort nederlag. Fra nå av må jeg prøve å passe på å i hvert fall opprettholde aktivitetsnivået så jeg slipper å gå igjennom en dag som denne igjen. Haha for dette orker jeg ikke å gjøre en gang til i løpet av dette året.

Rastløs og alene

Tenk at en som var så glad i sitt eget selskap, en gang skulle bli så rastløs. Bena nærmest rister fordi jeg vil gjøre noe, men klokka er snart ti på kvelden og det er strengt tatt ikke så mye man kan gjøre så sent på kvelden. Hadde jeg bodd i Oslo så hadde jeg kanskje tatt meg en tur ut på en bar eller noe. Mest sannsynlig ikke, da det både er dyrt og litt trist å drikke alene, men jeg hadde hatt mulighetene litt mer utenfor døren. Bussen til Oslo tar 30 min, og da er det ikke lenge før det blir mørkt og jeg må dra hjem igjen allikevel.

I dag har jeg laget en ordentlig, sunn middag. En sånn middag som er mest gøy å lage om man er 2, men som smakte like godt alene. Jeg la den til og med opp på tallerken på en litt fancy måte, sånn som bloggere og instagrammere gjør vet du. Den nøt jeg mens jeg så på Netflix. Selv om jeg både har trent, shoppet, laget middag, vasket opp etter middagen og spilt gitar, så har jeg sett imponerende mange episoder på Netflix. Så mange at da jeg på morgenen sjekket hvor mange episoder som var igjen så tenkte jeg at det skulle holde et par dager, men plutselig hadde jeg sett den siste.

Så hva skal man finne på når man er alene, rastløs, det er sent og man ikke har lyst til å legge seg enda? Jo, skriver et blogginnelgg. De kommer litt i hulter og bulter, men jeg har ikke tenkt å love at de skal komme tettere fremover. Det vet jeg at ikke kommer til å skje uansett. Denne plattformen har jeg bestemt meg for at jeg kun skal bruke når jeg har inspirasjon og tid. Det er uansett veldig hyggelig å se at det, nesten, daglig er noen innom. Statistikken, da jeg logget inn på for første gang på Gud vet hvor mange uker, overrasket meg. Det var litt gøy.

Nå skal jeg ta på meg skoene og gå en liten tur. Det er blitt sommer, selv om være de siste ukene tilsier noe annet, så sola står lenge på himmelen. I følge “været” appen på telefonen skal den gå ned om 40 min, så da er det bare å komme seg ut så jeg rekker litt lys.

Vi snakkes!