Da jeg ble singel var jeg tidlig bestemt på at jeg skulle laste ned tinder. Jeg hadde vært på én tinderdate tidligere. Daten gikk så som så, jeg følte ikke kjemien helt, men det var koselig. Det var også spennende å møte en ny person som jeg ikke kjente. En person jeg kanskje kunne bli interessert i. En situasjon som kanskje kunne føre til noe mer. Kort tid etter den daten fikk jeg meg kjæreste og tinder ble sletta og glemt.
Jeg har nå swipet litt til og fra de siste månedene. Jeg har vært på én tinderdate som ikke akkurat ga meg håp om at nettdating fungerer. Jeg har matchet med en del personer der jeg fort skjønner at det ikke kommer til å funke. Det kan være alt fra at de spiller spill og leker kostbare, til at de rett og slett ikke klarer å holde en samtale gående.
Det er noen som innimellom virker ordentlige. Disse personene matcher jeg aldri med. Jeg har faktisk ikke, til denne dag, matchet med en jeg virkelig synes virket interessant. Haha og mens jeg skriver dette kommer realiteten om hvor trist det faktisk er. Om det er noe med min profil, om de bare ikke er interessert eller om de faktisk ikke er særlig aktive, vet jeg ikke. Det er i hvert fall en skikkelig knekk på selvtilliten. De gangene jeg tenker “oh well, det er verdt et forsøk” og swiper til høyre selv om førsteinntrykket ikke var helt som det burde, ender det ofte opp ganske mislykket.
Etter å ha gjort flere genuine forsøk på å bli kjent med personer, overrasker det meg at det finnes så mye rart. Folk som prøver å spille spill for å virke mer interessante. Gutter som later som de er noe de tydeligvis ikke er, eller de som rett og slett spiller på penger og håper på napp på den måten. Jeg blir rent stresset over hvor mange som virker så lite sjarmerende. Ikke misforstå, jeg sier ikke at alle på tinder er helt forferdelige. Det er absolutt noe for enhver smak. Jeg dømmer heller ikke folk som er på tinder, jeg er jo det selv. Samtidig synes jeg bare det er så kjipt at det skal være så vanskelig å finne noen jeg kunne vært interessert i å møte.
Da jeg var i Trondheim noen uker tilbake, var jeg på en fest med vennene til ei venninne og kjæresten hennes. Jeg endte opp med å sitte å swipe sammen med en av vennene deres. Han hadde kjæreste, men synes det var gøy å prøve å finne noe til meg. Vi satt sikkert over en halvtime med kontinuerlig swiping og absolutt alle gikk til venstre. Han var selv overrasket over hvor få som virket nogenlunde normale, og syntes vel ikke det var så veldig imponerende hva jeg hadde å velge i.
Jeg har ikke hast med å finne noen, jeg har det bra i mitt eget selskap og nyter tiden som singel. Samtidig hadde det vært litt koselig å ha noen å dele søndagskveldene med. Noen som kunne gitt litt sommerfugler i magen og som jeg kunne pratet med når jeg kjeder meg.
Jeg har hørt at om du leter så finner du aldri noen. Derfor leter jeg ikke. Neida, jeg bare titter litt.
