Dette været er helt sjukt. Jeg har alltid vært imponert over vær og jorda. Alle de naturlige kreftene som kan gjøre så mye skade og så mye godt. Kreftene vi ikke kan gjøre noen ting med. Det er faktisk en av de få tingene du og jeg ikke kan styre. 

Jeg skal ærlig innrømme at øynene mine var på langt nær så ofte på veien som de burde ha vært da jeg kjørte hjem fra jobb i dag. Det var bare så sinnsykt fascinerende å se rundt seg. Over meg var det helt blått, overalt rundt var det grått. De mørke, regntunge skyene kom mot meg sakte, men sikkert. Det var som i en film. Det var flere lag med grått, det så ut som de rullet bortover. Fuglene fløy lavt langt der borte, men over meg var det blått. 

Det var så utrolig fantastisk og mystisk. 

Jeg kjørte broren min til stasjonen for å hente noe i stad. På vei hjem pøste det ned slik som jeg bare har sett i Tanzania og Thailand, før. Gatene fyltes med vann på få minutter, og vi måtte snakke høyere for å høre hverandre over bråket. To minutter etterpå, akkurat i det vi kjørte inn i gata vår, stoppet det helt. Vi kunne gå helt tørre fra bilen til huset. 

Fy føren så sinnsykt kult vær og naturkrefter kan være!