Et lite bilde fra forrige trenignsøkt

I dag trente jeg ben med Nora, og det var knallhardt! Fy søren som bena skalv da vi var ferdig. Svetten rant og det mest fristende var å ta en dusj. Selv om det var hardt mens vi holdt på, var det helt sinnsykt deilig også. Nå er det litt over en uke siden sist vi var der.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg tror dette er det lengste jeg har klart å holde det gående med treninga, noen gang.Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått denne driven.

Rett før Nora sendte melding om at hun var utenfor, tenkte jeg på hvor rart det egentlig er å kjøre til trening. Vi kjører til et hus hvor det eneste vi gjør er å bevege oss. Det er faktisk ingen annen grunn for å dra på et treningssenter (med mindre du jobber der). Jeg har i hvert fall aldri møtt noen som har tatt seg bryet med å skifte klær og dra på trening, om ikke de faktisk skulle trene. 

Det hadde tatt meg ca 20-30 min å gå til trenignsenteret. Deretter hadde jeg trent styrke i ca 45min-60min. Å skulle gå hjem igjen etter en slik benøkt som vi hadde i dag, tror jeg ikke at jeg hadde giddet å gjøre. Da hadde jeg heller droppa å trene og det hadde vært litt dumt. Styrke er veldig viktig spesielt for meg som jobber som sykepleier. Det hadde også tatt utrolig mye lenger tid fra jeg forlot hjemmet, og til jeg kom tilbake igjen. Tid jeg gjerne ikke gidder å prioritere på sånt i hverdagen (selv om jeg helt sikkert burde). 

Jeg har også funnet ut at jeg synes trening er mye lettere på et treningsenter. Da vet jeg at når jeg er der, gir jeg alt! Det er ikke snakk om å sitte på mobilen, eller løfte bittelitt vekter som ikke bringer frem en eneste svettedråpe. Når jeg drar på trening vil jeg gjøre en ordentlig jobb. Det beste er å virkelig kjenne at jeg har brukt kroppen, når jeg kommer hjem igjen. 

Jeg har prøvd å trene hjemme før, og for meg funker det dårlig. Jeg får null motivasjon, og klarer å holde det gående en uke. Maks.

Så der er egentlig svaret på hvorfor jeg kjører til trening. Dørstokkmila blir litt mindre, og hadde jeg skulle gått hver gang hadde jeg heller droppa det. Så godt kjenner jeg meg selv. Jeg prøver å gå turer innimellom også, siden all mosjon hjelper. Bevegelse er så utrolig viktig i den stillesittende hverdagen som de fleste har nå. Litt hver dag gjør veldig mye godt for kropp og sinn. Jeg har i hvert fall merket det godt etter at jeg kom inn i en god sirkel. 

Uansett om du drar på treneignsenter og kjører på med alt du har, om du går en tur i nærområdet, eller om du jogger en halvtime, så slår du i hvert fall de som sitter i sofaen! Absolutt alt er veldig bra, så kan du prøve å bruke det som motivasjon i hverdagen. 

Hello fra mitt blogghjørne!

Det er lenge siden pulten var ryddig nok til å brukes til noe annet enn oppbevaringsplass. Ting og tang, som jeg egentlig ikke trengte, stod stablet i høyden. Jeg har ikke tenkt til å vise bilde av det en gang, det er bare for flaut. Nå er den i hvert fall såpass ryddig at jeg lett får plass til både PCen og et vannglass. Når jeg tenker meg om sier det kanskje mer om hvor rotete det var før, enn det sier noe om hvor ryddig det er nå… 

Alt ble plutselig så mye mer seriøst da jeg satt meg ved pulten for å skrive. Det føles som jeg gjør en ordentlig jobb, ikke bare en tullete hobby. Det er ikke jobb på en negativ måte i det hele tatt, tvert imot. Jeg absolutt elsker å blogge. Egentlig føles det veldig positivt denne utviklingen som skjer. Jeg har holdt på i over et halvt år og etterhvert som månedene har gått, har det skjedd utrolig stor fremgang. Nå er jeg virkelig all in! 

En annen ting som var ganske gøy, var å sjekke topplisten i dag. Topp 102 høres kanskje ikke så mye ut, men med tanke på hvor mange blogger som finnes der ute, så er det egentlig ganske bra! Det er en god begynnelse i hvert fall. Jeg vet at jeg mest sannsynlig er ute av listen igjen i morgen, men det går helt fint. Nå som jeg har vært på korte “besøk” på listen hele 3 ganger, så jeg at vet det er mulig. Det hjelper også utrolig mye på motivasjonen. Planen er å komme tilbake på listen, enda høyere enn jeg er nå, og bli der!

Denne dagen har startet veldig rolig. Forkjølelsen har fortsatt ikke gitt seg, men den har blitt betraktelig bedre. Jeg hadde egentlig tenkt til å vente til den var så og si helt borte før jeg skulle begynne med treningen igjen, men det orker jeg ikke. I kveld skal jeg derfor møte Nora for en rolig økt. Jeg har ikke feber eller noe annet som egentlig tilsier at jeg ikke kan trene, så da kjører jeg på. Hadde jeg vært like dårlig som jeg var for en uke siden, derimot, hadde jeg ventet lenger. Nå er det bare litt som henger igjen, så kanskje jeg kan skremme den bort med litt benøvelser i kveld. 

Jeg kommer innom og oppdaterer litt senere. Til da får dere ha en kjempe fin mandag!

I går begynte en tanke å komme snikende. Det er høst, bladene på trærne blir snart fargerike, og jeg kan trenge å komme meg bort en liten tur.

Jeg er et sånt menneske som trives veldig godt i andre sitt selskap, samtidig som jeg trenger litt tid alene. Londonturen i starten av mai, da jeg reiste alene, var helt fantastisk. Det var kjempe digg å komme seg helt bort, i noen dager, og gjøre akkurat som jeg ville. Alle hverdagens bekymringer ble borte. Jeg var så langt unna at jeg faktisk ikke fikk gjort noe med noen ting, uansett. Om jeg ville ligge i sengen, kunne jeg det. Om jeg ville gå tur, så var det bare å gå ut. Ingen andre å avtale med. Ingen kompromiss som måtte inngås.  

Been there, done that. Selv om jeg helt sikkert kommer til å gjøre det igjen senere en gang, så har jeg nå lyst til å leie en hytte et eller annet sted. Jeg begynte å tenke på hytta til en venninne, den ligger litt i fjellet. Jeg har vært der en gang. På dagen var vi ute og gikk tur, på kvelden satt vi rundt bålpanna og grillet, eller så satt vi ved peisen og spilte kort. 

Det er litt den følelsen jeg vil få tilbake. Problemet er at alltid når jeg har reist på hytter, og lignende, med venner, så har det vært mye fokus på alkohol. I tillegg er det alltid folk rundt, og man får veldig lite tid alene. Om man i det hele tatt får noen minutter alene. Jeg har derfor skikkelig lyst til å leie en hytte et eller annet sted som er ikke så altfor langt unna. Der vil jeg fyre i peisen, drikke kakao, lage middag og gå turer i fjellet. Jeg tenker ikke på store, høye fjell og timeslange turer. Jeg ønsker bare å gå litt i den friske naturen, borte fra store mengder mennesker, borte fra stresset. Ta med en termos og en appelsin, kanskje. Jeg ser for meg å nyte utsikten, fantastiske høstfarger… 

Jeg har sjeldent vært på hyttetur i fjellet, så jeg aner ikke hvor jeg evt kunne dratt. Om noen vet om et sånt sted, så tar jeg gjerne i mot tips. Jeg kjenner bare at akkurat nå er det dét jeg ønsker mest. Jeg kjenner i hele kroppen at det er dét jeg vil, jeg vet bare ikke hvor jeg skal begynne å lete.

Kvelden i går var helt fantastisk. Jeg kom hjem i halv elleve tiden, da var festen i full gang. Jeg hørte musikken før jeg rundet hjørnet inn til gata, og jeg så lysene fra enden. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Fy søren så gøy det var å ha gatefest igjen! Jeg klarte ikke å la være å smile stort der jeg gikk nærmere og nærmere partyteltet. Tarjei Van Ravens stod fremme med gitaren sin og sang og spilte så fint. Barna løp rundt på gårdsplassene med sparkesyklene sine. På gatefesten er alt lov. Alle gårdsplasser er åpne og alle hager er tilgjengelige. Noen barn er ute, andre sitter inne og ser på film. Valget falt visst på “Barbie” i går, noe gutta ganske tydelig fortalte at de ikke var så fornøyde med, der de satt og fulgte stille med på filmen. 

Jeg har så utrolig mange gode barndomsminner fra den årlige samlingen. Det har alltid vært høydepunktet på slutten av sommeren. I går var det også veldig mange mennesker. De fleste gamle kjente, men også noen nye fjes.

Jeg satt meg ned ved et av bordene, hilste på alle rundt. Alle er der liksom. Folk jeg gjerne ikke ser mer enn én gang i året, møter jeg på den samlingen. Jeg spiste nydelig mat og koste meg masse gjennom hele kvelden. 

Kvelden var fylt med musikkonkurranser, der det er førsteman til å kjenne igjen sangen og deretter synge den riktig. Vi hadde quiz, slik som vi har hvert år, og det hele endte rundt bålpanna med gitar og allsang. 

Det gjorde absolutt ingenting at jeg kom så mye senere. Jeg er helt sikker på at jeg fikk med meg det beste uansett. Jeg hadde det kjempe gøy og gleder meg allerede til neste år!

Da årets sesong av paradise hotel rullet på TV-skjermene i Norge, bestemte jeg meg. Jeg skulle melde meg på neste års sesong. 

Som oftest når jeg bestemmer meg for noe så gjennomfører jeg. Det har alltid vært sånn. Jeg er kjempe sta når det kommer til det meste, og som oftest finner jeg en måte å gjennomføre det på uansett hva det er. Jeg var derfor ikke i tvil om at jeg skulle bli med på neste års paradise. Jeg skulle sjekke inn på hotellet, ha “the time of my life”, også fortsette livet hjemme med litt mer erfaring. Eller, sjansen for å faktisk bli med er jo liten, så jeg tenkte nok at det mest sannsynlig ikke kom til å skje. Poenget er at hadde jeg først meldt meg på, så måtte jeg jo være forberedt på at jeg kunne komme med også, ellers hadde det vært lite vits.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg var helt sikker på at jeg kunne være morsom å se på TV. Det er jeg for så vidt fortsatt. Med en sterk personlighet, stahet, masse følelser, men samtidig blid og omsorgsfull, tenkte jeg at jeg hadde den perfekte blandingen for et slikt program. Jeg var egentlig veldig selvsikker på at jeg skulle klare å selge meg inn hos produsentene. I tillegg begynte jeg å bli “gammel”. Over halvparten i årets sesong var yngre enn meg. Det var nå eller aldri.

At jeg kanskje hadde jobb som jeg måtte ta hensyn til var ikke noe jeg så på som et problem. På den tiden var jeg verken ferdig utdannet, eller hadde skaffet meg jobb, og det var derfor ikke noe aktuelt hinder. Den tid, den sorg. I verste fall fikk jeg slutte i jobben, Det var sikkert ikke så vanskelig å få noe igjen, de trenger jo alltid sykepleiere. Samtidig kunne paradise åpne for mange nye muligheter. Det kunne jeg jo ikke gå glipp av.

Jeg hadde såvidt startet å blogge den gangen. Kun en håndfull av mine nærmeste visste om den, og enda færre leste den. Drømmen var å få mange lesere og helst kunne leve av å blogge. For å få en kjent blogg, raskt, følte jeg at jeg måtte være med på paradise. Det virket som det var sånn det funket.

Jeg begynte å fortelle venner om planen. Jeg var døds seriøs. Ingenting kunne stoppe meg. Det sjekket til og med inn en sykepleier i årets sesong, da kunne det jo ikke være så ille? Jeg begynte å planlegge at jeg skulle prøve å ta kontakt med henne for å høre litt om jobbmuligheter etter et sånt program. Høre litt om hun hadde merket noe negativt, med tanke på jobben, etter hun kom hjem.

Det var også som en venninne sa “det er jo aldri noen som har angret på at de ble med”. I retrospektiv tror jeg ikke dette er helt sant. 

Så nå er spørsmålet: hva endret seg? Hvorfor har jeg ikke lenger ambisjoner om å sjekke inn på skandalehotellet? Hvorfor trener jeg nå for en sunn kropp, i stedet for en kropp som egner seg å vise i bikini på TV?

Det har skjedd gradvis. Jeg har faktisk ikke ofret hele opplegget en tanke på veldig lenge. 

Nå har jeg fått en jobb på sykehuset som jeg elsker. Tanken på å slutte der for å muligens oppholde meg én uke i Mexico er lite fristende. Jeg kunne selvsagt satset på å vinne, men sjansen er litt for liten. Samtidig kan jeg tenke meg at å ansette en person som har vist seg full på TV, gjentatte ganger, kanskje ikke er så appellerende i et slikt arbeid. 

For det andre har jeg kommet frem til at jeg ønsker å oppnå noe bra på denne bloggen på egenhånd. En eventuell “quick fix” tror jeg kunne ødelagt litt for den gleden jeg får hver gang jeg oppnår noe. Jeg tror ikke det hadde vært like kult å bli kontaktet av avisen, for eksempel, om jeg visste at jeg hadde fått publisitet på den måten. 

Jeg har også innsett at jeg nok har blitt for gammel. Jeg har begynt å se at meg som full ikke er det kuleste å vise frem. Jeg har skrevet om det tidligere, at jeg skulle drikke mindre, og sånn har det blitt. (Redusere alkoholinntaket) Jeg kan kose meg hjemme en rolig kveld med cola i glasset. Jeg kan kose meg på jobb en lørdagskveld og jeg kan kose meg med litt mindre alkohol i gode venners nærvær. Det er også da jeg trives best.

Så ser fremtiden litt annerledes ut nå enn den gjorde i april. Jeg liker det sånn som ting er nå. Å spare til leilighet med sykepleierlønnen føles givende. Å jobbe for at bloggen skal bli større, er gøy. Jeg ville ikke byttet bort den følelsen av å få til noe.

Dette innlegget er ikke for å rakke ned på paradise hotel eller de som velger å delta. Jeg er helt sikker på at det hadde vært en veldig morsom opplevelse, det er bare ikke for meg.

Det er lørdag!! Selv om jeg har jobbhelg, og faktisk jobber både fredag, lørdag, og søndag, kjenner jeg litt ekstra på helgefølelsen. Til og med på jobb føles lørdagskveldene litt mer spesielle, selv om den eneste forskjellen er at middag og suppe bytter tidspunkt… 

Planen i dag er å prøve å gå en liten tur før jobb. Det er kjempe fint vær, faktisk blå himmel så langt jeg kan se fra her jeg sitter, og det må jo utnyttes. Jeg vet ikke hvor lenge vi kan forvente slike solfylte dager, men jeg ser for meg at det ikke er mange ukene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I kveld er det den årlige gatefesten. I tradisjons tro tropper hele gata + + opp utenfor huset vårt. Rett utenfor soveromsvinduet mitt. Som egentlig passet litt dårlig da jeg egentlig skulle jobbe kveld – dag. Festen har en tendens til å holde på langt utover fornuftige tider. Takk gud for at jeg fikk byttet vakt i morgen.

Festen blir ikke holdt utenfor huset vårt fordi vi alene arrangerer det. Det var vel første året det ble holdt at de fant ut at det passet med et partytelt der, og sånn ble det. Det er også den gjengen rundt dette huset som har holdt det mest gående igjennom årene. Gatefesten foregår slik at alle møtes, spiser god mat og drikker god drikke. Utover kvelden blir alle delt opp i lag, også er det konkurranser. Både barn og voksne deltar. Ekstra gøy er det nå som barna begynner å bli ungdommer, slik at de på ordentlig kan delta på “lekene”.

Dette blir første året jeg ikke er med fra starten. Siden jeg jobber i kveld, og ikke er hjemme før 23, så får jeg heller ikke vært med før helt på slutten. Det går fint. Så lenge de sparer litt mat til meg, så er jeg happy. Jeg har også invitert Ella og gjengen hit i kveld, så hadde vært koselig om de kom en tur. De skulle allikevel ha vors, så da tenkte jeg at festen deres kunne fortsette her, så fikk jeg bli med litt også. 

Før noe av dette skal foregå må jeg komme meg opp av sengen, og helst spise noe frokost. Den fine lørdagsfrokosten, når jeg tar meg litt ekstra god tid og koser meg litt ekstra mye, den skal ikke droppes bare fordi jeg jobber i kveld. Timene på dagen, før kveldsvakt, er alltid litt ekstra dyrebare da det ofte ikke er så mange av dem. De nytes maks!