Nær døden opplevelse

I dag våknet jeg opp litt sånn småtrøtt. En trøtthetsfølelse som hadde vært helt sjukt deilig om planen var å ligge i sengen og halvsove hele dagen, men det er den ikke. Jeg lar ikke være å halvsove hele dagen bare fordi jeg ikke kan, men også fordi jeg egentlig ikke vil. Tanken og idéen er god, men jeg vet at hvis jeg hadde gjennomført hadde jeg sittet med en skikkelig kjip følelse på slutten av dagen. Da er det i hvert fall bortkastet. Om man først skal ha en sånn dag, må det være fordi det gir en god følelse.

Hannah pakker meg seg både vann, vedkubber og telt i dag. Hun skal med skolen på en 3-dagers telttur. Jeg husker da vi hadde telttur med trinnet vårt på ungdomsskolen. Eller, om jeg skal være helt ærlig her, så husker jeg veldig lite av det. Jeg har generelt lite minner fra livet mitt. Både barndommen og ungdommen er litt vasket bort. Jeg husker små ting, men opplever altfor ofte at noen sier “ååh husker du den gangen…”, og jeg må ærlig svare at “nei, det husker jeg faktisk ikke”. 

Jeg har ikke peiling på hvem jeg hang med på den turen, og heller ikke hva vi gjorde mesteparten av tiden. Jeg husker den forferdelig tunge sykkelturen for å komme seg dit, og jeg husker min nær døden opplevelse. Om jeg husker den helt korrekt, det vet jeg ikke. Ting har nok blitt noe endret i hjernen min siden den gangen. Her er i  hvert fall sånn som jeg husker den (og jeg tror faktisk ikke det er så langt fra hvordan det egentlig skjedde).

Vi hadde rebus, og postene var plassert rundt om der vi var. Det var litt skog- og fjellterreng, og det var mye løping frem og tilbake for å finne de forskjellige postene. Vi gikk bortover en gresslette, og oppover bakker. Min gruppe, jeg husker ikke akkurat hvem den bestod av, hadde funnet ut at den ene posten måtte være oppå en liten forhøyning. Det var en del stener og mose, og vi måtte “klatre” litt oppover da skråningen var ganske bratt. Når jeg tenker tilbake må det ha vært en lettere vei dit. De kunne faktisk ikke ha forventet at vi skulle klatre opp der. Jeg husker ikke hvor høyt det var, men det var høyt nok. Jeg gikk først, og skulle gå over en stein for å komme videre. Akkurat i dét jeg har plassert den ene foten på steinen og løfter den andre, sklir jeg på mosen og faller bakover. Han ene på gruppen min står heldigvis bak meg og tar meg i mot rett før jeg treffer den relativt skarpe steinen som ligger under nakken min. Hadde han ikke stått der, og hadde han ikke reagerte så fort som han gjorde, tror jeg ting kunne gått mye, mye verre. Selv om det heldigvis gikk bra var fortsatt den følelsen av at hjertet stoppet i det jeg skjønte at noe gikk veldig galt, like forferdelig. Jeg var, et øyeblikk der, helt sikker på at jeg kom til å skade meg veldig alvorlig.

Etter den opplevelsen hater jeg å gå nedover bakker, for så vidt også oppover dem. Jeg er kjempe redd for å falle, uansett om bakken er liten eller stor. Jeg går alltid kjempe sakte og ender alltid opp helt bakerst. Jeg har nok blitt litt ødelagt etter den opplevelsen, men ikke i nærheten av så ødelagt som jeg kunne blitt om jeg faktisk hadde falt helt ned på bakken. 

Tankene glipper

Jeg har følt at det den siste tiden har vært et slags slør over hjernen min. Jeg har ikke klart å tenke ordentlig, tanker har forsvunnet fra hjernen før jeg nesten rakk å tenke dem, og jeg har hatt en konstant følelse av at det er noe jeg skulle tenkt på, husket eller gjort. 

Tidligere i dag satt jeg i sofaen og tenkte på noe koselig som hadde skjedd. Det ga en fin følelse å se tilbake på det minnet. Jeg har alltid vært en som dagdrømmer og synes det er fint å bruke gode minner for å få frem gode følelse. Mens jeg tenkte, glemte jeg plutselig hva det var jeg tenkte på. Jeg kunne virkelig ikke huske noen ting annet enn hvilken følelse den ga meg. Jeg satt igjen med et veldig tomt minne, og en rar, men god, følelse i kroppen. Jeg brukte flere minutter for å komme tilbake til det jeg hadde tenkt på. Altså, tenk å glemme hva man tenker på, mens man tenker det! Jeg vet ikke om dette ga noen som helst mening for noen, men det har vært veldig irriterende for meg. Sånn har det vært i flere dager nå.

Den siste uken har, på grunn av dette, vært veldig rar og forvirrende. Jeg har glemt at jeg har viktige avtaler i uken som kommer, som min søster sin konfirmasjon, og jeg har hatt en skrivesperre verre enn noen gang tidligere, noe jeg også har sett på lesertallene. Det er så spesielt, for plutselig klarte jeg ingenting. Jeg hadde ingen inspirasjon til å skrive, og uansett hva jeg prøvde så ble det ikke bedre. Helt siden jeg opprettet denne bloggen i februar, har jeg aldri opplevd noe lignende. 

Jeg har irritert meg over å ha vært i denne sinnstilstanden, men ikke visst hvordan jeg skulle komme ut av den. Det har ikke vært noen spesiell grunn til at det ble sånn, ikke noen åpenbar grunn i hvert fall, det bare skjedde. Da var det også ekstra vanskelig å gjøre noe med det.

Mens jeg satt i stad og tenkte på at jeg snart burde komme meg i dusjen og få vasket bort alkohol- og røyklukten fra gårsdagen (nei, jeg røyker ikke, men det gjør folk rundt meg), løftet plutselig sløret seg. Jeg aner ikke hva som skjedde, men jeg er veldig happy for det. Det er såå utrolig deilig å føle at jeg er tilbake til meg selv. Nå klarer jeg lettere å holde styr på ukeplanen fremover, og selv om jeg føler meg mørbanket etter byen i går (har en tendens til å våkne opp med en del blåmerker etter en sånn kveld), så føler jeg meg ganske opplagt og fornøyd. 

Kvelden skal nytes videre med et lettere sinn og mer kreativitet. Jeg håper virkelig dette holder seg nå, for det kommer mildt sagt til å føles frustrerende om jeg våkner opp tilbake til hvordan det var, i morgen.

Self love og self confidence

Fy søren så kult det var i går! Self love og self confidence var det store fokuset, og det ble virkelig vist på en classy og kul måte. Det var så mange tøffe jenter, i alle fantastiske former, som gikk på den scenen. Det var tydelig at det ikke var noe dømming i salen, alle var der for å støtte hverandre. 

Kvelden var fylt med latter, musikk, god stemning og litt bobler i glasset. Det ble muligens litt mer bobler enn hva jeg hadde godt av. Jeg kjenner det godt på kroppen i dag – ikke på en positiv måte. Blir bare enda mer glad for at jeg har fokus på å drikke mindre. I går tok jeg den helt ut. En gang i blant går fint, men forhåpentligvis blir det en stund til neste gang.

Showet ble avsluttet med et fantastisk frieri. Hun ene som var med tok mannen sin opp på scenen og spurte om han ville gifte seg med henne. Selv om jeg tenker at det er litt risky å gjøre det så offentlig, så var det herlig da han sa “ja”.

Kvelden var kjempe vellykket og jeg er sååå glad for at Ingri Malene ville være med. Et øyeblikk så det ut til at jeg måtte dra alene. Det hadde nok gått greit, men stemningen ble bedre da vi var to.

Bare positivt

Goood lørdag! 

Dette er første frihelgen min på to uker og det skal feires! Dagen i dag er egentlig ganske stappa, men bare med positivt ting, så da gleder jeg meg. 

Jeg elsker å ha litt å gjøre. Noe av det kjedeligste jeg vet er å sitte inn på rommet, eller være inne i huset, en hel dag uten noe spesielt som skjer. Det føles så utrolig bortkastet.

Det første på planen er å bli med min kjære søster når hun skal ta konfirmasjonsbilder. Hun skal konfirmeres om en uke, så det ser jeg frem til. Det er mange forberedelser som skal gjøres før den store dagen, men stemningen her hjemme er overraskende avslappet. Vi har brukt morgenen på å sminke oss sammen, litt kvalitetstid slår aldri feil. 

Litt senere kommer Ingri Malene hit. Planen var egentlig å filme til en videoblogg, men siden det blir litt dårlig tid prioriterer vi å dra ut i stedet. Vi skal på et event i Oslosom jeg virkelig har hatt lyst til å dra på siden jeg fant ut av det i går. Haha jeg har virkelig spurt alt og alle om de vil være med, men ingen kan. Folk skal på hytta, skal jobbe eller har ikke penger. 

Ettersom jeg har reist på ferie alene, og funnet ut at jeg ikke nødvendigvis trenger noen andre enn meg selv for å ha det gøy, så tenkte jeg at jeg også i kveld kunne dra alene. Jg tenkte at det ville nok vært morsommere med noen andre der også, men dette er noe jeg har så lyst til å få med meg at det fikk bare være. Det koster også bare 250kr, så om jeg ikke hadde kost meg, kunne jeg jo bare dra hjem. 

Selv om jeg var forberedt på å dra alene, ble jeg veldig glad da Ingri Malene sa hun ville bli med allikevel. Det blir nok litt morsommere når vi er to. Jeg gleder meg i hvert fall VELDIG mye og tror dette blir en vellykket dag.

Emosjonelt sliten

Hei hei!

Dagen i dag har vært så mye bedre enn i går. Jeg tror egentlig bare at jeg var helt emosjonelt sliten. Sykepleieryrket er helt fantastisk, men det kan også til tider være veldig slitsomt. Jeg gir alltid 100% av meg selv når jeg er på jobb, men det krever mye av meg. Jeg blir også emosjonelt investert i pasientene på både godt og vondt. For det meste er det veldig bra. Jeg jobber for at pasientene mine skal ha det best mulig, jeg strekker meg langt for å ordne alt for dem, men jeg har også dager hvor jeg er ekstra sliten. For eksempel er kombinasjonen lite søvn og en stressende dag på jobben, lite gunstig. 

I går kjente jeg nok ettervirkninger av onsdagens arbeidsdag. Jeg følte meg helt tom da jeg var hjemme. Det var ingenting som fristet, annet enn å ligge i sengen og se i taket. Jeg har det egentlig utrolig bra om dagen, men akkurat i går var en litt kjip dag. Det ble nok litt mye. Etter jeg kom meg til jobb ble ting mye bedre, og kvelden endte veldig fint. Jeg fikk masse energi av å være på jobb, noe jeg som oftest gjør, og alt gikk mye bedre enn de hadde på onsdag. Det var deilig å ha en sånn kveld, det trengte jeg.

På dagen i dag møtte jeg Ella til en kaffedate. Haha det morsomt at jeg hele dette året omtrent ikke har satt en fot innenfor noe kafé, men den siste uka har jeg vært der to ganger. Det har vært utrolig koselig begge gangene, og er egentlig et perfekt sted å bare sitte og prate. Praten går alltid lett når jeg er med Ella, og det er veldig fint å ha en jeg kan få ut litt frustrasjon med. Ikke at det nødvendigvis er så mye av det, men til tider bygger det seg litt opp. Det er ikke alt som er like lett å takle alene, så da er det deilig å ha noen å lene seg på.  

Jeg har tenkt litt på at kanskje jeg skulle tatt med PCen og skrevet litt på en kafé en gang… Det tror jeg hadde vært inspirerende i tillegg til at det hadde gitt en god følelse å bytte litt miljø. Ikke for det, jeg koser meg her ved pulten, men litt endringer i hverdagen pleier ikke å skade. 

I kveld er det jobb igjen, og jeg gleder meg. Helgen føles litt ekstra fortjent når jeg vet at jeg har gjort noe nyttig i ukedagene. 

Zombie modus

Dagen i dag har foregått i et zombie modus på et nytt nivå. Jeg har for det meste ligget i sengen, kikket opp i taket og tenkt på alt jeg burde gjøre. Jeg må egentlig sette på en klesvask (jeg har én ren bukse og ett par sokker), men jeg får meg bare ikke til å gjøre det. 

I stad skulle jeg kjøre til butikken for å kjøpe noe som jeg kunne lage til lunsj. Før jeg hadde kommet meg ut av den lille gaten der jeg bor, hadde jeg tydeligvis glemt hvor jeg skulle. Jeg svingte i hvert fall til venstre der jeg egentlig skulle tatt til høyre. Litt halvveis ned på denne veldig kreative veien mot butikken, som ikke var mot butikken i det hele tatt, skjønte jeg hva jeg drev med. For å komme meg til riktig gate igjen, tok jeg ca tre omveier. Det er et under at jeg i det hele tatt kom meg hjem igjen. 

Hva som har satt i gang denne pause modusen hjernen min er i, aner jeg ikke. Det kan kanskje ha noe å gjøre med det faktum at jeg våknet altfor tidlig i dag, etter bare 4 timers søvn, og deretter brukte 3 timer på å sovne igjen. Da vekkerklokken ringte var jeg langt ifra klar til å stå opp.

Jeg er temmelig glad for at pappa ikke fant nøkkelen til bilen i dag tidlig, og derfor måtte ta sykkelen til jobb. Kjipt for han, bra for meg. Skulle jeg tatt bussen måtte jeg gått ut av huset akkurat nå, som jeg helt åpenbart ikke gjør siden jeg sitter her og skriver. Jeg må uansett komme meg avgårde snart. Det er en viss fare for at kortet mitt på jobb ikke funker, og at jeg må ordne det før jeg begynner vakta. Da er det greit å komme litt tidlig, i stedet for 10 minutter for sent.

Huff nei, nå skal jeg komme i gang med dagen. Jeg vet at jeg alltid skjerper meg på jobb, så det er jeg ikke bekymret for. Egentlig veldig bra at jeg skal jobbe i kveld, ellers mistenker jeg at jeg hadde blitt liggende her og stirret i veggen resten av dagen. Det hadde vært veldig bortkastet. 

Håper dere har en bedre start på dagen enn meg! Snart er det helg, og jeg er vel ikke den eneste som ser frem til det? 

Vi snakkes!

Jeg har blitt bortskjemt

Processed with VSCO with m5 preset

Mamma har vært bortreist den siste 1,5 uken, så da har jeg fått låne bilen. Det har virkelig vært skikkelig luksus. Nå sitter jeg her, uten bil, og innser at jeg kanskje ble litt mer bortskjemt enn jeg trodde selv. Mamma er hjemme igjen, jeg skal på jobb, og offentlig transport må brukes. Det er ingen bil som venter på meg utenfor huset lenger, dessverre.

Jeg skal innrømme at det er litt kjipt. Det er super deilig å kunne kjøre til jobb. Med bilen kan jeg dra en halvtime senere, og det går 20 min fortere. Det er liksom den ekstra tiden på å slappe av hjemme, evt sove lenger når jeg har morgenvakt, som jeg kommer til å savne. Det er ikke noe problem å gå til bussen. Egentlig synes jeg det er kjempe deilig å ta buss også. Da kan jeg sitte og oppdatere meg på diverse Instagram poster, som jeg garantert har gått glipp av, og nyheter som jeg ikke har fått med meg. Jeg skulle bare ønske at det tok akkurat like lang tid, jeg slapp å forlate huset tidligere. 

Kjøpe bil er ikke aktuelt slik ting er nå. Alt jeg sparer skal gå til leilighet, pluss at jeg relativt ofte får låne bil her hjemme. Det hadde rett og slett vært å kaste bort penger om jeg skulle kjøpt bil nå. Jeg bor også kjempe sentralt. 10-20 min for å komme til buss eller togstasjon, og derfra kan jeg komme meg overalt. Det går tog til Oslo hvert 10. minutt. Jeg skjønner jo at jeg egentlig ikke har noe å sutre over, men som alle andre er jeg et menneske, og vi mennesker er vel kjent for å alltid finne noe å klage på. Spesielt nordmenn kanskje…

Processed with VSCO with m5 preset

Jobb i dag tror jeg blir veldig bra. Jeg kjører 3 kveldsvakter de neste 3 dagene. Det har vært deilig med mye fri, men nå er jeg klar for å komme i gang med jobb igjen. Jeg trodde at all denne fritiden skulle tippe meg over til “the crazy side”, men det har gått overraskende bra. Jeg er også klar for å bruke hjernen på litt andre ting enn å se på “love island” og “ex on the beach”. Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å begynne å se på de seriene, men det er noe som fascinerer der. Sånne hjernedøde serier er veldig digg i blant, bare det ikke blir for mye av dem. 

En fin start på dagen

Hei hei, mine gode lesere. 

Skal jeg være ærlig så vet jeg ikke hvor mange av dere det er i dag. Leverandøren til blogg.no har hatt noen tekniske problemer i natt, noe jeg merker litt på diverse funksjoner inne på siden. Det er, for eksempel, ikke mulig å se lesertallene. Det går for så vidt helt fint å blogge uten å vite hvor mange jeg blogger for, det holder jo litt på spenningen, men hadde vært interessant å vite også. Spesielt nå som det stadig går oppover. Jeg er ikke bekymret i hvert fall. Det blir helt sikkert fikset opp i senere i dag. Så lenge de vanlige funksjonene som å skrive og legge ut bilder er i orden, så funker egentlig dette helt fint for meg. 

Processed with VSCO with t1 preset

Haha alle tre figurene bak der fikk jeg av min vertsbror da jeg dro fra USA. Gode minner!

Dagen i dag startet med en skikkelig digg frokost. Pappa har en oppskrift på “amerikanske pannekaker” som blir tatt i bruk litt her og der. Det er ikke ofte i løpet av et år som vi spiser det, men da blir det også litt mer spesielt de gangene vi tar oss god tid til en familiefrokost sammen. 

Forrige søndag, den dagen mamma kom hjem fra jobbtur, bestemte jeg, pappa og Hannah oss for å ta en koselig frokost sammen. Pappa lagde både pannekaker og pølser, vi fikk sjokolademelk og juice. Haha sjokolademelk er faktisk et “must” når det kommer til de pannekakene!

Jeg elsker de litt lengre frokostene, da man kan ta seg god tid og ikke trenger å stresse. Det blir noe helt annet enn de 10 minuttene jeg bruker på 3 knekkebrød med ost, klokken halv syv på morgenen, når jeg jobber dagvakt. Selv om jeg foretrekker det de dagene jeg må opp så tidlig. Jeg er ikke litt usikker på at jeg aldri ville stått opp halvtime tidligere for å ha mer tid til frokost. Da prioriterer jeg å sove!

Etter søndagens frokost ble det igjen litt røre som jeg tenkte jeg kunne bruke i dag. Jeg er super støl etter treningen på mandag, og skal jobbe i hele kveld, så syntes jeg fortjente litt ekstra godt å spise. Det var igjen røre til to pannekaker. Som vanlig ble de toppet med sirup og jeg nøt et stort glass med sjokolademelk, og en kopp med te, ved siden av. Selv om pannekakene av en eller annen grunn alltid blir mye bedre når pappa lager dem, så var det brukbart i dag også. Jeg koste meg masse der jeg satt i stuen, spiste pannekaker og drakk sjokolademelk. Det var virkelig en helt perfekt start på dagen.

Vi trodde hun var utro

Jeg har akkurat kommet hjem fra en kjempe koselig kaffedate med Malin. Det som er så gøy med vårt vennskap er at det alltid har gått i skikkelig berg- og dalbane. I lange perioder har vi nesten ikke pratet. Vi har møtt hverandre relativt sjelden, men hver gang vi møtes har ting føltes som om vi startet rett fra der vi slapp. I det siste har vi møttes mye oftere, og jeg er kjempe glad for det. Jeg verdsetter å ha henne som venninne, såå mye. Det er alltid så bra og avslappet når vi er sammen. Det er kjempe deilig.

I dag var vi på en cafe i Lillestrøm. Selv om jeg så og si aldri drikker kaffe, smakte det veldig godt i dag. Ren kaffe kan jeg fortsatt ikke drikke, det blir for bittert, men med litt melk oppi koste jeg meg masse. 

Vi brukte mye av tiden på å titte ut av vinduet på alle menneskene som gikk forbi. Jeg har alltid syntes det er fascinerende å observere mennesker som jeg ikke kjenner. Vi så noen gutter som så ut som at de trodde de eide hele verden. De gikk som en liten gjeng, og det var tydelig at de var “sjefene”. Vi så også ei dame som kom til caféen helt uten sminke. Hun satt seg ned, dro frem sminkepungen og satt i sikkert 30 minutter og sminket seg. Hun satt ute, helt alene, og hele settingen virket litt shady. Vi klarte ikke la være å lure på hva hennes historie var. Mest sannsynlig var det noe så uskyldig som at hun skulle på en middag med jobben. Greia er at hun virket så nervøs. Samtidig sminket hun seg veldig mye. Her snakker vi fullt fjes med leppestift, øyenskygge, bryn og bronzer. Det virker jo litt rart når man ikke gjør sånt før man drar hjemmefra. Vår teori var at hun egentlig skulle møte noen andre enn mannen sin, og at hun derfor måtte sminke seg i skjul. Hun hadde også med sminkeservietter, så vi tenkte at de hadde hun med for å ta av sminken før hun kom hjem igjen. Vi var sikkert helt ute å kjøre, men det var litt gøy å se for seg allikevel. Etterhvert følte jeg at vår teori ble mer og mer sannsynlig. Hun dro til slutt alene fra caféen, og rett etter dro vi. Det var litt kjipt å ikke få vite hva hun egentlig skulle. Det kommer for alltid til å forbli et mysterium. Sikkert like greit. Vi har jo egentlig veldig lite å gjøre med hvordan andre lever livet sitt… Jeg ble bare så nysgjerrig.

Det har i hvert fall vært en kjempe fin dag med frisør først, og en koselig kaffedate etterpå. Nå skal jeg prøve å catche litt opp på de episodene jeg ikke har sett av love island – jeg begynner å henge litt bak..

Vi snakkes senere!

Nå har jeg endelig gjort det

Nå har jeg endelig gjort det! Det jeg har tenkt på helt siden det ble slutt med eksen i juli i fjor… Shit, tiden går fort. Vanskelig å tro at det er over et år siden. 

I hvert fall, etter det ble slutt var jeg fast bestemt på at jeg skulle “bli ny”. Jeg ville bli helt blond, slik som jeg hadde intensjoner om den gangen på ungdomsskolen, da håret endte opp flekkete og gult. Jeg skulle gjøre det hos frisør denne gangen. I lang tid tittet jeg rundt på nettet for å finne det billigste stedet å gjøre det. Jeg gikk innom alle frisørene i nærområdet og spurte hvor mye de tenkte at det kom til å koste. Prisen var mye høyere enn hva jeg hadde råd til, så jeg slo etterhvert fra meg tanken.

I januar blusset den opp igjen. Vi var i Afrika, og jeg tenkte så mye på at jeg ønsket å fikse håret. Igjen var prisen det største problemet. For så vidt også det faktum at jeg satt på et annet kontinent hvor jeg mistenker at blondt, nordisk hår ikke akkurat vandret inn å frisørsalongene så ofte. 

Bilde fra Kenya. Ser at der er mye mer slitt og mørkt der

I Spania og London i sommer var jeg på leting etter en billig frisør, igjen. Uansett hvor mye jeg søkte rundt på nettet, så ble det liksom aldri noe av. Vi var på familieferie, dagene var ganske fullstappet, og jeg visste at familien var lite keen på å vente to-tre timer på at jeg skulle få farget håret. Jeg slo tanken fra meg, igjen. 

Men dere, nå har jeg gjort det! Etter å ha søkt rundt for å prøve å finne den billigste frisøren, igjen, og funnet ut akkurat det samme som forrige gang jeg gjorde dette, tok jeg valget om å bare la det koste hva det koste vil. Jeg tenkte også at første gangen er dyrest, etterhvert blir det bare etterveksten som skal fikses, og det er gjerne mye billigere. 

Det synes faktisk ikke så godt på dette bildet hvordan det ser ut i virkeligheten

Nora var den som anbefalte meg la bonita på strømmen. Siden hun hadde god erfaring derfra, tenkte jeg at det bare fikk stå til. Selv om jeg har tenkt på det i over et år, føltes det litt spontant. Jeg hadde ikke egentlig tenkt til å gjøre det enda. I går kveld bestilte jeg, og klokken halv tolv i dag satt jeg meg i frisørstolen. 

Jeg vil bare si at dette er den absolutt beste frisørerfaringen jeg noen gang har hatt! Det var ikke det minste tegn på et dømmende blikk da jeg fortalte at jeg nok ikke hadde vært hos frisøren på et år. Tidligere har jeg opplevd frisører som tydelig har vist misnøye over min manglende evne til å ta vare på håret mitt. Hun jeg gikk hos, Siri, var utrolig hyggelig. Vi pratet masse, hun gjorde akkurat det jeg ønsket og resultatet ble kjempe bra! Hun prøvde heller ikke å pushe på meg dyre hårprodukter som jeg vet at jeg aldri kommer til å bruke uansett. Hun ga meg noen gode råd og alternativer, og valget falt på en enkel og fin fuktighetsgivende hårmaske. En slik som til og med jeg kan klare å bruke (Den skal virke 3-5 min mens man står i dusjen!).

Hun brukte til og med masse tid på slutten for å ta etterbilder. Jeg har aldri følt meg så godt ivaretatt hos frisøren noen gang. Jeg var også forberedt på at prisen kunne bli høy. Jeg hadde ført over penger og stod litt smånervøs da jeg skulle betale. Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket da jeg fikk høre hvor mye det kostet. Det var virkelig ikke så ille som jeg hadde fryktet.

Jeg får ikke uttrykt for fornøyd jeg er! Resultatet ble akkurat sånn som jeg har drømt om så lenge. 

Det er ingen tvil om at jeg skal tilbake dit når det er tid for å ta etterveksten. Haha jeg er virkelig så excited, for dette ble skikkelig bra!

Er kanskje ikke så vanskelig å se hva som er før og etter? Og nei, jeg har aldri tatt noe ombre eller lignende. Det lyse nederst på høyre bilde er restene etter forrige gang jeg stripet håret i Tyrkia for 1,5 år siden.