experiencinglife

Er dette typisk nordmenn? Typisk familien min, eller typisk folk rundt meg? Eller er dette noe alle gjør?

Å dra på stranden når det regner er liksom noe jeg aldri har tenkt at jeg gadd, selv om jeg det siste året har sett at jeg kanskje er alene der. I Tanzania i januar var det for eksempel overskyet og litt regn de første ukene. Det var ikke sjeldent vi så noen ligge på solstolene under skyene som prøvde å beskytte øynene for regnet. I Florida for to år siden var det flere ganger jeg ikke lurte på om vi kanskje skulle gi oss, det regnet jo (vi ga oss aldri og var de siste som lå igjen på stranden da solen kom tilbake). Og i dag skjedde det igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal innrømme at jeg nok et en av de første som sier «eeh… vi skal ikke gå inn nå da, det regner». Ved det minste antydning til regn, står jeg praktisk talt ferdig påkledd med håndkle i hånden, klar for å dra. Ganske sikker på at det alltid har vært sånn. Jeg ser nå at det virker som at alle rundt meg blir mer målbevisste på at dette skal vi klare, skal ikke la regnet se at vi er svake! Innstillingen  “Det kommer til å klarne snart” er det jeg møter mest på, selv om det absolutt ikke ser sånn ut. 

I dag regnet det på vei til stranden. Det regnet ikke mye, men nok til at jeg lurte på om vi ikke bare skulle gi opp hele greia. Jeg prøvde veldig forsiktig å uttrykke min mening, men fant fort at den ikke telte særlig mye. Så da gikk vi der. Det kom dråper fra himmelen og skyene var regntunge, men det kom til å klarne opp, det måtte det jo! Jeg bar parasollen, pappa bar strandbagen og broren min tok med seg kjølebagen – alt vi trengte for å tilbringe mange timer på stranden. Regnet ble sterkere og sterkere, men ingen (andre enn meg) ga noen tegn på at dette skulle sette en demper på badingen eller solingen. 

Vi kom frem til der vi skulle «slå leir» og det regnet verre enn hele morgenen. Det pøste ikke, men nok til at de kalde dråpene mot den varme kroppen var ubehagelige. Fortsatt ingen tegn på at dette skulle ødelegge noe. Da flere enn meg opplevde det som ubehagelig med det kalde vannet, slo vi bare opp parasollen og brukte den som paraply… altså, hvorfor ikke? Hadde det vært jeg som bestemte, hadde vi søkt ly på en restaurant og tatt en drink mens vi ventet. Hvem kan si om den ene løsningen er bedre enn den andre, de var gode begge to (selv om en drink under taket fristet mye der og da). 

De andre hadde rett, det skal jeg gi dem. Solen tittet frem i ny og ned, og regnet ga seg ganske fort. Vannet var perfekt og det ble flere fine timer ute. Lunsjen tok vi halv fem, da var de andre enige i at “ja, det kanskje greit å gå til mat nå… Er jo for så vidt 4-5 timer siden mat sist”. Magen min hadde allerede rukket å gjøre opprør i to timer innen maten kom på bordet. Godt var det da, så jeg klager ikke jeg. Har sikkert ikke godt av å spise hele tiden uansett. 

Alt i alt ble det en veldig vellykket dag. Jeg koste meg i hvert fall masse, og sitter her ganske fornøyd nå på ettermiddagen. Vi gjør oss klare for å dra i butikken nå, før det blir en liten matbit i kveld. Håper dere koser dere like mye i Norge, dere har sikkert hatt bedre vær enn oss i dag. 

Vi snakkes!

Reklame | Anonnselenker Nelly

Topp her(Denne er på 40% salg nå)/lignende shorts her

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg synes jeg ser så tan ut på disse bildene. Det eneste som er litt trist er at etter jeg kom hjem fra Afrika har jeg vært brunere enn alle i familien. Etter 3 dager her i Spania har søsteren min ikke bare tatt meg igjen, hun har gått forbi meg. Etter 3 dager altså! Hvem er så heldig? Så selv om jeg ser tan ut på disse bildene, er nå planen å få enda mer farge. Er faktisk ikke riktig at hun får så mye farge på 3 dager, når jeg har jobbet for det i flere måneder og det ikke kan sammenlignes en gang.

I dag skal vi prøve stranden som er i nærheten her, den med steiner i stedet for sand. Det blir mye bading og soling for å prøve å ta igjen tanen til søsteren min. Det gjør meg ingenting. Så lenge det er litt vind og god temperatur i vannet, har jeg ingenting i mot å være på stranden. Egentlig er det ganske gøy å bade på den stranden også, siden det blir fort dypt og gjerne er litt bølger. Selv om jeg er ganske redd for vannet og ikke liker for store bølger, synes jeg det er kjempe gøy med sånne “passe” bølger. Sånne som man fint kan hoppe over, uten å holde på å drukne. Haha det er altså det jeg ser frem til i dag, masse sol og sånne passe bølger. Pluss lunsj på en av restaurantene langs stranden, det er jo selvfølgelig et av høydepunktene! 

Jeg hadde ikke klart å være på ferie hjemme. Hadde jeg ikke reist noe sted, er det en stor fare for at jeg hadde blitt liggende inne og rundet Netflix fire ganger før ferien var omme. Jeg er ikke noe særlig flink til å ta initiativ til å finne på ting, i tillegg til at jeg er lite kreativ til hva jeg skulle funnet på. Hadde det ikke vært for mine mer kreative og initiativrike venner, lurer jeg virkelig på hvordan livet hadde sett ut. Jeg elsker det når noen spør om jeg vil bli med ut og bade, eller bare kjøpe noen jordbær og sette seg ved vannet. Det er sånne ting som gjør hverdagen bedre og mer innholdsrik, men som jeg nesten aldri kommer på selv. Note to self, skal bli flinkere til det.

I dag har vi kun ligget på stranden og slappet av, badet i havet, og spist mat. Hadde jeg hatt like mye (lite) bevegelse hjemme i Norge, hadde jeg blitt super rastløs på kvelden og følt at hele dagen var bortkastet. Derfor er det så deilig å være her. Så fort jeg går ut av døren og ser noe jeg ikke ville gjort hjemme, føler jeg dagen har vært innholdsrik. I tillegg er det kjempe deilig å komme tilbake til leiligheten etter en dag på stranden og se at solen har gitt litt farge, og kjenne at den svømmeturen ut til de gule bøylene faktisk brukte litt muskler i kroppen.

Palmene langs veien og varmen, mens man kjører mot stranden. Det er det jeg skulle ønsket livet mitt bestod av de fleste dager.Haha vi kjøpte en mojito på stranden fra en av de som går rundt der. Kostet bare 5 euro, og en drink ved vannet er alltid digg. Trodde vi… Den smakte skikkelig vannet ut, i tillegg er jeg usikker på om det var noe alkohol i den i det hele tatt og er egentlig bare glad det ikke var noe annet rart oppi der. Det var billig da, men er nok ikke noe vi gjør igjen. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg virkelig elsker å reise bort. Når jeg er i andre land, eller andre byer, er jeg veldig flink til å komme meg ut. Jeg ønsker ikke å kaste bort dyrebare dager, som det gjerne er altfor få av, på å ligge inne å se på Netflix. Det kan jeg gjøre hjemme. Når jeg reiser bort vil jeg bruke tiden på å se ting, gjøre ting, komme meg ut, og det gjør jeg også. I tillegg føler jeg at jeg blir roligere på ferie, og det kan jeg ikke være alene om å føle? Man kommer bort fra det hverdagslige stresset og kan prioritere tiden på seg selv. Dagene blir så mye morsommere og bedre når det er sånn her, og spesielt synes jeg sommeren blir så mye bedre med en tur bort. 

Nå skal jeg straks gjøre meg klar for middag. I dag blir det italiensk, som er min favoritt, så det ser jeg skikkelig frem til! Jeg så at det har vært litt overskyet i Oslo i dag, i hvert fall på weather appen, men håper dere har hatt en nydelig fredag allikevel og at dere fortsetter å ha en kjempe bra kveld. Nå er det helg, så kanskje det blir en liten drink til middag… 

Vi snakkes!

Jeg gledet meg helt sinnsykt til middagen i går. Selv om jeg visste at jeg hadde syntes det var kjempe godt tidligere år, så måtte jeg prøve å være litt realistisk. Hvor godt kan egentlig restaurantmat være..? For at ikke skuffelsen skulle bli for stor prøvde jeg å se for meg hvordan det kom til å smake, før vi bestilte. Jeg så for meg litt tørr ris, litt tam og vannete saus og hvitløksnaan som smakte mer papir enn noe annet. Jeg tok så veldig feil!

Maten var helt AMAZING! Selv i dag klarer jeg ikke å gjenskape smaken fra i går, bare minnet om hvor fantastisk det var. Minnet om hvor utrolig overrasket jeg ble etter første bit, og hvordan herligheten bare fortsatte og fortsatte. Jeg skal ikke si at det er sjeldent jeg spiser meg så stappet at jeg har problemer med å gå etterpå, og svetten renner, men i går var spesielt! Selv etter at jeg ble så stappa, prøvde jeg å få i meg mer. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor utrolig det var, men tro meg når jeg sier at hvis du drar til Albir noen gang burde du gå innom “Sarita” og prøve tikka masalaen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Maten er kanskje ikke bloggvennlig, men god var den!

En ting jeg har slitt litt med på restauranter er at jeg ikke spiser så mye kjøtt. Ofte tar kjøttbaserte retter over 90% av menyen, om ikke mer. Folk er veldig opptatt av hvorfor jeg ikke spiser så mye kjøtt, og om jeg er vegetarianer. Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva det er. Det er som en sperre inni hodet mitt som gjør at jeg ikke vil spise det. Ikke liker jeg smaken eller konsistensen noe særlig heller. Det er en ting jeg vet, og det er at jeg ikke er vegetarianer. Jeg spiser karbonadedeig, pølser, kylling og fisk. Er jeg på besøk hos noen kan jeg være høflig nok til å spise litt kjøtt, men mest sannsynlig nyter jeg det ikke. 

Det hele startet da jeg var mye yngre. Det startet med at jeg kuttet ut servelat på brødskiven, deretter alt av kjøttpålegg. Etter det har det bare blitt mindre og mindre for hvert år, og hvis jeg kan unngå det, bestiller jeg nesten aldri mat med kjøtt når jeg spiser ute. Det er derfor så bra at det er flere og flere restauranter som gir vegetaralternativer. I går fikk jeg igjen en gledelig overraskelse. Jeg var forberedt på å bestille med kylling, også gi bort mesteparten av kyllingen til noen andre på bordet. Det var derfor så bra å se at de hadde tikka malasa med grønnsaker. Det gjorde hele opplevelsen så mye bedre. 

Haha jeg er litt redd for å snakke denne restauranten opp så ille, at den aldri kan leve opp til noens forventninger. La meg bare understreke at dette er min mening da, men at jeg anbefaler den virkelig videre! 

Hei igjen!

Akkurat nå sitter jeg nydusjet i sofaen. Vi drar ned mot byen klokken syv så jeg meldte meg frivillig til å dusje først, ikke at det var noe stort offer. Det er super deilig å ha litt god tid til å fikse meg og kanskje lese litt på verandaen. 

Som sagt ble det bassenget i dag. Skal jeg være ærlig har jeg virkelig kjempet mot at vi skulle ligge ved bassenget i det hele tatt i løpet av denne ferien. Det har i flere år vært utrolig kjedelig, bare ved tanken på å ligge der i flere timer kjente jeg at jeg helst ville skulle slippe unna hele greia. Så feil kan man ta! Det ble ikke sånn jeg hadde forventet i det hele tatt, og jeg har kost meg skikkelig! For det første var det en kjempe deilig bris, så det var ikke så varmt som jeg hadde fryktet. Jeg husker med gru den varmen som var i Tanzania. Vi lå ved vannet, svetten rant fra steder jeg ikke visste at jeg kunne svette, og solbrenthet på slutten av dagen var nesten uungåelig. Solkremen rant av før man fikk smurt den på. Med det ferskt i minnet, fryktet jeg det verste fra denne dagen. Jeg ble derfor gledelig overrasket over hvor bra det ble. Vannet var perfekt, og det var egentlig ganske gøy å bade i bassenget.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har lenge visst at jeg ikke er så glad i vann. Det har ikke alltid vært sånn, men jeg mistenker at den opplevelsen jeg hadde da jeg var yngre og holdt på å drukne kan ha noe med det å gjøre. Jeg har aldri vært den som jublet for badeland, men det har aldri vært så ille som det er nå.

Jeg hadde planlagt hva slags bilder jeg ønsket å ta før vi gikk ned til bassenget. De inneholdt å svømme under vann, noe jeg egentlig ikke trodde skulle være et problem. Vi kom ned til vannet, jeg gikk uti og da kjente jeg det. Det var som en sperre i hodet som stoppet meg fra å dykke hodet under. Jeg er ikke helt sikker på hvor det kom fra, om det er ubehaget ved å få vann i ansiktet eller redselen for å ikke få puste… Det er i hvert fall noe jeg må øve på, kan ikke ha det sånn. Dagen i dag bestod derfor mye av å bli trygg i vannet, haha skulle tro jeg så vidt hadde lært meg å svømme. 

Dette var det eneste jeg kunne bruke. Som jeg så fint fikk fortalt “du ser ut som en død person som flyter i vannet” haha!

Åååh nå gleder jeg meg skikkelig til middag i kveld! Det er stor fallfare da, helt sikkert ikke så godt som jeg husker. Vi får se, bordet er reservert og planene er lagt, så middag på Saritas blir det uansett.

Den ene dagen jeg kan sove absolutt så lenge jeg vil, våkner jeg av en mygg som surrer rundt hodet mitt. Om det er en ting jeg synes er irriterende når jeg skal sove, er det lyden av mygg. Hjemme hadde jeg skrudd på alt av lys og gått på jakt helt til jeg hadde funnet den, og drept den. Siden jeg deler rom med broren og søsteren min her nede, var ikke det et alternativ. Jeg tror ikke de hadde blitt så altfor happy om jeg hadde vekt dem for noe sånt… Det hele endte opp med at jeg fikk en veldig avbrutt søvn på morgenen, og sikkert kommer til å være altfor trøtt resten av dagen.

Haha var jo veldig uheldig med han fyren i bakgrunnen der, men på en strand med så mange folk er det nesten umulig å ikke få med noen.

Planen i dag er å bade i bassenget, før vi senere skal dra ut å spise på en indisk restaurant. Siden så jeg lenge jeg kan huske har denne restauranten vært en favoritt for vår familie. Den har alltid vært et av høydepunktene, og vi får i hvert fall inn to middager der i løpet av en ferie – ofte flere. Vi har bestilt bord til klokken 20 i kveld, så jeg krysser bare fingrene for at det er det samme i år som det alltid har vært. Forhåpentligvis kan vi ta en tur langs strandpromenaden også etter middag. Det er alltid så utrolig koselig å gå langs vannet, høre bølgene slå mot steinene, også pleier det å være skikkelig god stemning. Tidligere år har de hatt et lite marked like ved stranden hvor de selger alt du kan tenke deg av fake merker, mat og ofte har de hatt et par karuseller også. Selv om selgerne er slitsomme, og jeg absolutt ikke ville kjøpt 95% av tingene de selger, synes jeg det er noe litt sjarmerende med sånne utenlandske markeder. Det er liksom en egen kultur.

Nå skal jeg i hvert fall skifte og komme meg ut. Jeg har noen ideer til kule bilder som jeg vil prøve i bassenget. Kan hende det blir skikkelig fail, men kan også bli veldig kult hvis det funker!

Vi snakkes senere!

I dag er det 4th of July, men det er også ett års jubileum for operasjonen i ryggen min. Operasjonen som endret hele livet mitt. 

Da jeg var 16 fikk jeg mitt første prolaps. Jeg husker ikke smertene slik at jeg kan gjenkalle dem, men jeg husker situasjoner om hvor sinnsykt vondt jeg hadde det. Jeg husker spesielt en overnatting vi hadde på ungdomsskolen. Vi hadde vært våkne hele natten, og da morgenen begynte å komme gikk vi ut for å spille basketball. Det hadde gått en stund siden jeg hadde fått prolapsen. Jeg husker ikke akkurat hvor lenge, men nok til at jeg innimellom ikke ofret den en tanke. Dette var en av de gangene. Vi spilte basketball, ballen trillet bort og jeg løp for å hente den. Da jeg bøyde meg ned var det som å få prolaps på nytt. Jeg blir faktisk litt småkvalm av å skrive dette, for jeg kan tenke meg hvor vondt jeg hadde. Da jeg tok med ballen tilbake, ønsket jeg ikke å si noe til de andre. Jeg ga meg derfor bare med å spille, og gikk inn i stedet. Jeg husker hvor fortvilet jeg var. Det var vondt uansett hva jeg gjorde, Om jeg stod, satt eller lå ned hadde ingenting å si. Jeg husker fortsatt at jeg flere ganger uttrykte at jeg sikkert kunne fly og det ville fortsatt være vondt. På det meste fikk jeg fri fra smertene i noen få minutter, men de kom alltid fort tilbake. 

Ettersom tiden gikk ble smertene svakere. Jeg kom til et punkt hvor det kun var vondt hvis jeg stod i over 20 minutter i strekk, eller hvis jeg bøyde meg. Jeg kunne leve med det. Det kompliserte livet litt, men det var ikke uutholdelig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Oktober 2016 skjedde det igjen. Jeg hadde første praksisdag på hjerteavdelingen. Det endte opp med at jeg dro hjem tidlig, smerten gjorde meg skikkelig dårlig. Utover de neste ukene ble det bare verre og verre. Jeg endte opp med å måtte utsette de siste dagene i praksis og ta dem en uke senere, jeg klarte rett og slett ikke å gjennomføre de siste dagene i strekk. Jeg husker tårene rant da jeg stod og ventet på heisen før praksis, det var kjempe vondt da jeg stod, hvis jeg satt ned var det helt fint. 

Hvordan jeg kom meg gjennom 3 praksisperioder med slike smerter aner jeg ikke, og det er ikke uten grunn jeg er ekstra stolt over å ha kommet igjennom hele studiet til samme tid som alle andre.

I januar 2017 begynte jeg å dra til manuellterapeut, han ble mitt vendepunkt. Etter å prøve ulike styrkeøvelser og nåler her og der, henviste han meg til kirurg. Han var meget usikker på avgjørelsen, samme var jeg. Dit var for det første veldig liten sjans for å få operasjon, og for det andre var det veldig usikkert om det kom til å gjøre noen forskjell. Det var et stort skritt å ta og faktisk be om å bli henvist videre. Tenk om jeg faktisk fikk operasjon og noe gikk feil slik at jeg fikk det verre enn før? Tenk om jeg ikke fikk operasjon og måtte gå med de smertene resten av livet? Jeg begynte å planlegge hva annet jeg kunne utdanne meg til, hadde ikke operasjonen fungert, kunne jeg ikke blitt sykepleier.

På konsultasjon for operasjon var det ikke noe spørsmål. Etter noen kjappe undersøkelser sa han «skal jeg sette deg på venteliste da?». Jeg kunne ikke tro det. Skulle jeg faktisk bli kvitt de smertene som siden ungdomsskolen hadde preget livet mitt i så stor grad?

Dette er det eneste bildet jeg har fra den dagen. 

Nå har det gått ett år. Ett år siden jeg fikk et nytt liv. Ett år siden jeg kunne stå og vente på bussen uten uutholdelige smerter. Ett år siden jeg kunne begynne å bli med ut på byen med venninner, siden jeg kunne gå rundt i Oslo på en fin sommerdag og ett år siden livet mitt ikke lenger bestod av konstante smerter, hver dag. 

Jeg er evig takknemlig for at jeg fikk operasjonen og at jeg fikk det så bra, for jeg vet hvor sjeldent det er. Selv et år etterpå kan jeg få tårer i øynene av å tenke på hvor fantastisk livet er nå. Det er ett år siden i dag, og forhåpentligvis vil det vare i mange år fremover

Jeg har som tidligere nevnt reist en del i mitt 22-årige liv. Dette medfører at jeg har både reist til nye steder for første gang, men også har dratt på samme sted flere ganger. Her vi er i Spania nå, i denne byen, i denne leiligheten, har vi vært mange ganger. Det er mormor og morfar som eier den, og det har derfor vært lett å velge hvor vi skulle hver sommer. Helt frem til for noen få år siden, hadde vi aldri feriert noe annet sted enn Spania om sommeren. 

Nå som jeg har vært i en del land, og reist en del rundt, hadde jeg lyst til å sammenligne disse to opplevelsene og hva man kan forvente av begge.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

GAMMELT

– Noe av det jeg elsker ved å dra til samme plass flere ganger, er at jeg alltid vet hva jeg kan forvente. Glem det å bygge opp forventninger som det aldri var mulig å leve opp til uansett. Glem skuffelser og unødvendige kjipe situasjoner. Når du vet hvor du skal, og hva som er der, vet du også hva du kan forvente og hva du kan glede deg til uten å ha for høye forhåpninger.

– En annen ting er restauranter. Det er så mange ganger jeg har vandret rundt i lange gater for å prøve å finne et sted å spise. Magen rumler og irritasjonen stiger i takt med å ikke finne en restaurant som ser grei ut, og som har mat du ønsker å spise. Når du drar til samme stedet har du gjerne prøvd en del restauranter før. Du har allerede vært igjennom den lange leten etter gode restauranter, og kan nå vende tilbake til de beste. Du trenger ikke gå sulten lenger enn du vil, for det er mye lettere å planlegge når du vet hvor du skal. 

– Jeg har funnet at det ofte er vanskelig å vite hva som skal prioriteres når en reiser til et nytt land. Skal man dra på den veldig kjente turistattraksjonen, eller skal en mindre kjent attraksjon prioriteres? Er det best å ligge på stranden hver dag, shoppe, eller kanskje reise rundt og se landet? Vi har vært på ferie her i området flere ganger enn jeg kan telle. Dette betyr at vi har hatt flere muligheter til å se de vanlige turistattraksjonene, finne de beste strendene og dermed vite hva som skal prioriteres nå. Noen ting trenger man bare oppleve én gang, andre kan man gjerne dra til flere ganger. Vi har funnet at det vi liker best er stranden, også velger vi et par dager til å oppleve andre ting. 

– Aller sist er det fint å vite hva slags mennesker man møter. Jeg vet akkurat hva jeg kan forvente av menneskene i området her vi bor. Jeg liker aller best å bo mer lokalt, men har funnet dette stedet som veldig fint, selv om det er mange nordmenn her. Hadde jeg aldri vært her før, og ikke visst noe om det, hadde det kanskje vært litt skuffende å finne ut at det er så mange nordmenn her. Restaurantene er preget av det med norske flagg hengende utenfor, og gjerne norske menyer. Det går helt fint, og jeg liker veldig godt å være her, men jeg er glad jeg visste det på forhånd. 

NYTT

– Noe av det jeg synes er best med å dra til et nytt sted er spenningen før jeg drar. Hva kommer jeg til å møte, hvordan ser det ut, hva kan jeg forvente? Spesielt da jeg reiste til Thailand var jeg veldig spent. Jeg hadde kun vært i Europa og Amerika, som ikke nødvendigvis er så forskjellige fra hverandre, og jeg var derfor veldig spent på hva vi kom til å møte i et nytt land, på et nytt kontinent. 

– Maten er alltid spennende når man reiser til nye land. Jeg tror ikke det bare er jeg som er evig takknemlig for et godt måltid, og selv om vi har mye etterligninger av utenlandsk mat i Norge, er det ofte noe helt annet å spise det lokalt. For eksempel var Thailandsk mat i Thailand noe helt annet enn i Norge. Pizza i Italia var også noe helt annet, akkurat slik som jeg kan se for meg at taco og burrito er noe spesielt i Mexico. 

– Selv om det er veldig fint å vite hvilke attraksjoner som finnes og hva som bør prioriteres, er det også veldig gøy å se nye ting. Jeg pleier ofte å prøve å lese meg litt opp på hva som bør oppleves før jeg reiser til et nytt sted. Kjøre gondol i kanalene i Venezia, ta en tur til toppen av Eiffeltårnet i Frankrike og besøke Buckingham palace i England. Alle disse tingene er sånt man ikke nødvendigvis trenger å gjøre flere ganger, men det er veldig kult å ha gjort i hvert fall en gang i løpet av livet. Hvis man kun drar til det samme stedet hvert år, får man ikke muligheten til å utforske  disse tingene. 

– Møte, og bli kjent med, nye kulturer. Jeg er kanskje spesielt opptatt av dette, men jeg synes det er veldig fint å kjenne til flere kulturer. Spesielt i arbeidet som sykepleier møter en mange forskjellige folk fra forskjellige kulturer og i forskjellige livssituasjoner. Jeg synes både utvekslingen til USA og Tanzania ga meg mye når det kommer til å være “open-minded” og forstå mennesker. Selv om jeg synes en får et større innblikk i det når en har lengre tid, så er korte ferieturer også bra for å få en større forståelse. I tillegg elsker jeg å møte nye mennesker, og se hvor forskjellig det er fra land til land. Forskjellen fra innelukkete nordmenn til velkomne Tanzanianere er stor!

For å oppsummere tenker jeg at hvis man har mulighet er en god blanding av nye og gamle feriesteder en god kombinasjon. Man kan for eksempel reise annen hver gang til et nytt og gammelt sted. Da får man både oppleve det gamle og trygge som man vet man liker, samtidig som man får utvidet kunnskap om ulike kulturer og få flere nye opplevelser. 

Åååh første dagen i Spania har vært så herlig! Jeg sa fredag kveld at jeg egentlig ikke ville ha ferie og bare ville jobbe… Det tar jeg tilbake nå. Det har vært kjempe deilig å ligge på stranden, høre bølgene slå inn mot sanden, og praten fra menneskene rundt.

Vi kom oss ganske sent av gårde i dag, og resultatet ble at det var langt etter lunsjtider da vi kom frem til stranden. Jeg er et matvrak uten like, og vi var ikke ute av bilen en gang før magen min begynte å si ifra at det var tid for mat. Noe av det jeg satt mest pris på da jeg reiste til London alene, var å kunne spise akkurat hva jeg ville, akkurat når jeg ville. Jeg tror nesten aldri jeg har opplevd at noen andre har foreslått av vi skulle spise, og jeg ikke var sulten. Siden ingen av de andre var helt klare for mat, ble vi enige om å ta en kort dukkert først, også kunne vi gå opp til den faste strandrestauranten.

Søsteren min har lenge pratet om hvordan hun har savnet maten i Spania, lunsjene på spasso er vel noe av det hun har savnet mest. For en som er litt (les: veldig) kresen når det kommer til mat, er det magisk å endelig finne restauranter hvor hun faktisk kan spise et helt måltid. Når man da først finner noe som klaffer så fint, endrer man det ikke. Det er en italiensk restaurant, og maten har alltid vært veldig god. Det derfor ingen andre klager heller hver gang vi tropper opp der og ber om et bord til fem. Lunsjen/middagen i dag var ikke noe dårligere enn vi husket den, så det blir nok flere turer dit i løpet av ferien.

Etter en super lunsj dro vi tilbake til håndklærne våre på stranden. Det er så utrolig deilig å være tilbake her, jeg kommer ikke over det! Vi utsatte å dra hjem så lenge vi kunne, men til slutt måtte vi kaste inn håndkle og komme oss videre. Butikken stengte halv ti, og ja, jeg hadde nok ikke vært så gøy å ha med å gjøre om jeg ikke hadde fått mer mat i løpet av kvelden. 

Håper dere har like fine dager i Norge, og at solen nytes max. Vi blir nok hjemme i kveld, spiser pizza og ser kanskje på en film… Jeg gleder meg allerede til en ny dag i morgen!

Solen skinner ute, varmen er perfekt, og jeg sitter akkurat nå i sengen og venter på at resten av familien skal komme til liv. Det er litt merkelig å dra fra så fint sommervær i Norge, til nesten kaldere vær i syden. Jeg sjekket værmeldingen nå, og det meldt like varmt i Norge som her. Eneste forskjellen, og det som kanskje gjør denne turen mest verdt det, er strendene. Vi har noen strender i Norge, men det er langt ifra det samme som her. Stemningen er helt annerledes, maten er annerledes, og om det er en ting jeg elsker så er det å gå langs strandpromenaden når solen går ned i vest. 

Jeg fikk et tips fra en av pasientene på sykehuset den siste dagen jeg jobbet. Han sa “avlys ferien, det blir like fint vær her”. Han har rett i noe, været er like fint i Norge, og kommer sikkert til å holde seg slik hele tiden mens vi er her. Samtidig så synes ikke jeg en sommer i Norge er det samme som å reise. Jeg har aldri hatt en sommerferie hvor jeg ikke har reist til utlandet, og om det er noe jeg forbinder sommeren med, så er det å komme seg bort. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å reise hver sommer, og jeg vet at det absolutt ikke er alle som kan det. Det hadde bare ikke føltes helt som sommerferie om jeg bare hadde vært hjemme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Samtidig som jeg elsker å reise til utlandet om sommeren, så har jeg lyst til å reise litt mer i Norge i fremtiden også. Jeg har sett veldig lite av Norge, og det har begrenset seg til noen turer til Trondheim, Kristiansand to ganger, og landstreffet i Stavanger i russetiden. Jeg har hørt at Norge har så mange finer steder, men har ikke tatt meg tid til å utforske det noe særlig. Jeg får ikke tid i år, da jeg må jobbe fulltid fremover, men tenker at kanskje neste år kan jeg vurdere å se litt mer av mitt vakre hjemland. 

Nå ser det ut til at resten av familien begynner å bevege på seg, så da skal jeg få skiftet til bikini og komme meg ut til stranden. 

Vi snakkes senere!