Forrige uke var vi ute på sunset cruise. Jeg hadde tenkt til å poste dette da, men grunnet dårlig Internett ble det ikke noe av. Tenkte jeg kunne gjøre det nå i stedet. Vi var på en trebåt som kjørte ut på havet og der så vi på at solen gikk ned. Vi var først usikre på om det var verdt det, kan se solnedgangen fra stranden også, men det var helt utrolig. Ikke bare var solnedgangen fin, men følelsen av å være på båt, kjøre rundt noen timer, bade og være sammen som en gruppe før vi snart skulle hjem, var så fint. Jeg koste meg så mye at jeg begynte å gråte litt, haha. Den roen man får av å ligge på en båt ute på havet, kjenne bølgene under seg, himmelen lyser opp i pene farger… ubeskrivelig!
Jeg ser jeg har en øl ved meg hele tiden, men det ble ikke noe alkohol på meg. De andre kjøpte øl da jeg, etter 1 time, måtte snu hele båten tilbake til land fordi jeg måtte så fælt på do. «Big toilet or small toilet?» som han sa. Føltes ikke så bra at alle måtte komme opp fra vannet når de badet, fordi vi måtte kjøre meg på do, men så føltes det ekstremt bra når jeg endelig fikk gått og kunne nyte turen igjen!
Etter 3 dager hjemme, kjenner jeg at jeg allerede savner det! Åååh vil tilbake til sol og sommer!
Akkurat nå sitter jeg i bilen og venter på min venninne som er på jobbintervju. Det skremmer meg hvordan alle ser ut som de vet hva de vil med livet. De søker seg 100% stillinger, jobber hele sommeren, skal kjøpe leilighet og snart har de vel alle mann og barn også. Jeg har helt andre drømmer. Jeg vil også kjøpe leilighet, mest fordi det er praktisk å komme seg ut på boligmarkedet og da kan jeg leie det ut når jeg reiser. Mine planer akkurat nå inkluderer ikke 100% stilling på et sykehus for deretter å jobbe til jeg blir pensjonist.
Jeg ønsker å reise. Jeg skal bo i USA noen måneder, om jeg så må gjøre det alene. Det har jeg bestemt meg for. Jeg har flere som har sagt at de ønsker å være med, men ingen vet hvordan livet ut ser ut om et år. Kanskje alle sitter der med ansvar de ikke kan dra ifra? Da får i så fall jeg dra alene, jeg føler jeg er ment til å oppleve litt mer før jeg slår meg til ro. Jeg er kjempe redd for å ikke få gjort det jeg drømmer om. Selv om det er skummelt å plutselig reise til et nytt land og starte opp et nytt liv, om så bare for en kort periode, så er det det jeg vil. Jeg vet jeg kunne vokst mye på det!
Jeg prøver å tenke at ingenting i livet er konstant, og derfor skal man heller ikke være redd for å prøve nye ting. Alt du gjør kan endres. Som min gode venninne sa her om dagen «livet er som å sitte på et tog. Du kan når som helst hoppe av toget og ta et annet, et som går en helt annen vei. Hvis det er helt feil, kan du alltid ta toget hjem igjen». Det er så utrolig sant! Hvorfor skal vi være redde for å prøve nye ting da? Det er bare å gjøre noe annet hvis du ikke lenger vil eller det ikke var riktig. Alt går over en gang, du kommer deg igjennom alt. Om det går bra eller ikke er en annen ting, men du kommer deg gjennom det. Ingenting er konstant. En dag skal vi alle dø. En trist, men samtidig fin, tanke. Da er det bare historiene og opplevelsene som er igjen, det man har satt igjen som spor her på jorden, det som har betydd noe for andre. Jeg prøver virkelig å leve etter at alt jeg ønsker, skal jeg også prøve. Jeg vil i hvert fall ikke sitte på eldrehjemmet om mange år og tenke «hva hvis…?»
Min 2. Hele dag hjemme i Norge er snart over. Denne uka har jeg hele tiden tenkt at skulle bli brukt på å spise mat og kose meg, noe jeg foreløpig har klart ganske greit. I dag fikk jeg besøk av en venninne. Det var så fint å se henne igjen etter 3 måneder borte. Elsker de vennskapene hvor man kan sitte ved siden av hverandre i sofaen og ikke si noen ting, det viktigste er at man er sammen. Det føltes heller ikke som jeg hadde vært borte i 3 mnd, så fort vi møttes var det like naturlig som det alltid har vært. Det første vi gjorde var å spise sushi, deretter tømte vi en hel pose potetgull + at vi kom godt ned i pose nr2. En kilo tzaziki har vi også klart å presse i oss.
For en utrolig bra dag dette har vært! Jeg har «kastet bort» hele dagen, akkurat slik jeg ville. Vi har bare spist mat og sett paradise hotel sånn at jeg kunne bli oppdatert på det. Heldige meg som har en venninne som vil se paradise på nytt med meg. Jeg har nesten kommet til dagens episode. Jeg har alltid fulgt med på paradise, er bare noe over det som gjør at jeg liker det veldig godt. Skikkelig deilig TV hvor man ikke må følge så nøye med, men heller kan kose seg med det mens man er litt sosial innimellom.
Jeg kjenner at jeg ikke er helt i form etter jeg kom hjem, har blitt ganske forkjølet. Det er kanskje bare å forvente når man går fra 35 til 3 grader på 24 timer… utrolig kjedelig, men heldigvis er det ikke så ille at jeg må holde senga. Jeg håper det er bedre til i morgen, da skal jeg være med en venninne når hun skal på jobbintervju, også skal jeg fortsette ryddeprosjektet mitt. Jeg har allerede en stor haug med klær jeg skal gi til Fretex, som ligger på gulvet, og en annen haug som skal gis til loppemarked. Veldig deilig å bli kvitt, også føles det fint å kunne gi til noen som trenger det.
Wow, det er virkelig rart å si at jeg er i Norge igjen. Det føles som disse 3 månedene bare har vært en stor drøm. Når jeg forteller folk om ting jeg har opplevd, føles det som jeg gjenforteller noen andre sine historier. I går, og forsåvidt i dag også, har det føltes veldig rart å være i dette huset. Det føles som jeg har flyttet et nytt sted, i et hus jeg ikke har vært i før. Et hus laget av treverk. Det føles kjempe lavt under taket etter å ha levd med et stråtak som har vært flere meter over hodet mitt. Jeg kan fortsatt ikke helt forstå at jeg faktisk kan hente meg mat i skapet og lage akkurat hva jeg vil, når jeg vil. To brødskiver med norvegia var helt himmelsk til frokost i dag, og jeg har faktisk ikke gått sulten i mer enn noen minutter hele dagen. Jeg tror sist det skjedde fra i desember
Jeg kjenner jeg har fått en ny driv inni meg. Jeg har blitt rastløs, men på en bra måte. Da jeg kom inn på rommet mitt i går var min første tanke “hvorfor eier jeg alle disse tingene? Jeg trenger dem jo ikke”. Fra jeg var ferdig med frokosten min og til jeg fikk besøk i dag, brukte jeg hele dagen på å rydde. Jeg har hørt på musikk på den fantastiske høyttaleren som jeg fikk til jul og som jeg nesten ikke har fått brukt, danset foran speilet, ryddet rommet, og vasket klær som om jeg fikk betalt for det. Så fort en vask var ferdig, satt jeg på en ny. Tror aldri jeg har vært så effektiv i hele mitt liv. Håper dette varer en stund til i hvert fall. Har mye jeg skal gjøre.
Det var også veldig fint å komme hjem til påske! Jeg kom hjem til et stort påskeegg som lå på sengen min. Før jeg dro var jeg ikke noe særlig glad i godteri. Jeg takket nei hvis jeg fikk tilbudt og kjøpte aldri selv. Nå, derimot, er jeg evig takknemlig for det påskeegget. Det har vært helt nyydelig med litt norsk godteri!
I morgen skal jeg møte en venninne jeg ikke har sett siden jeg dro, vi skal spise sushi og potetgull med hjemmelaget tzaziki. Ååh som jeg gleder meg! Vi hadde det som tradisjon en periode; sushi, tzaziki og skal vi danse på TV. En veldig dyr tradisjon, men så utrolig koselig.
Nå er det natta for min del. Håper min ryddeinspirasjon holder ut dagen i morgen, i hvertfall. Typisk at jeg er kjempe gira en dag, halve rommet blir veldig ryddig, andre halve ser ut som det har vært igjennom både tsunami og bombeangrep. Dagen etter er all inspirasjon borte og rommet ender opp 10x verre enn det var før jeg begynte.
Da var siste natt i Afrika ferdig. Dette er ikke til å tro!! I morgen skal jeg tilbake til Norge, familien min og snø. Dette har vært en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme!
Jeg prøver å tenke på hva jeg har lært på denne turen, men kommer fram til at spørsmålet heller er: hva har jeg ikke lært? Jeg har lært å kjenne meg selv på en måte jeg aldri har gjort før. Jeg har lært meg å takle situasjoner som jeg aldri trodde jeg skulle klare å takle så bra. Jeg har blitt trygg på en annen kultur. I den verden vi lever i nå, som har så mye fremmedfrykt, kunne alle trengt en sånn her tur. Jeg prøver å alltid være åpen, jeg prøver å tenke bra om alle, men jeg skal innrømme at jeg var litt redd. Vi fikk høre at vi måtte dekke oss til, knær og skuldre, for dette er et muslimsk land. Kulturen er helt forskjellig, vi måtte være forsiktig med hva vi spurte om og kunne ikke være ute i gatene på kveldene for det kunne være farlig. Ja, kulturen er virkelig veldig forskjellig, det er det ikke vits i å legge skjul på. Vi kjenner heller ikke kulturen godt nok enda, men jeg har en mye større forståelse for alt som skjer og blir gjort, både positivt og negativt. Det er uansett ikke det negative jeg vil fokusere på. Aldri før har jeg møtt mennesker som har så lite, men som er så glade og velkomne. Folk som elsker oss og er takknemlig for oss, før vi i det hele tatt har gått inn i huset deres. Dører som er åpne for alle som vil komme. En kultur hvor du lager ekstra mye mat til middag tilfelle naboen plutselig dukker opp på besøk. Jeg har virkelig begynt å kose meg så mye her. Jeg elsker Afrika, i hvert fall det lille jeg har sett, og vil så absolutt tilbake hit en gang!
Når jeg ser igjennom bildene fra de siste månedene kjenner jeg på glede og takknemlighet. For alt jeg har opplevd, alle de gode samtalene og fine møtene. Dette har vært en spesiell opplevelse jeg for alltid kommer til å ha med meg!
