Sushi til middag er bare helt perfekt! Jeg hadde tenkt å ta bilde før jeg begynte å spise, men let’s be real, jeg klarer ikke ta ordentlige bloggbilder. Jeg prøver da, og tror at det blir bedre og bedre.
I dag har vært en kjempe fin dag. Jeg koste meg så mye på skolen med gruppa mi. Selv om vi jobber med bacheloroppgaven, så har vi det gøy. Jeg har virkelig kommet med en bra gruppe!
Nå sitter jeg i kjelleren, ser på gårsdagens Paradise hotell og slapper av. Resten av kvelden skal nytes med en god venninne og forhåpentligvis klarer vi å holde oss unna godteriet. En ny og sunnere hverdag startet i går!
En av de beste følelsene jeg vet, må være når man ligger i senga på kvelden, er skikkelig trøtt og har funnet en kjempe god liggestilling. I går kveld hadde jeg det sånn. Jag kunne bare rulle meg inn i dyna, slappe helt av, vite at jeg ikke skulle gjøre noe annet enn å sove de neste timene. Men, selv om jeg egentlig sov ganske godt, så er jeg kjempe trøtt i dag. Hva er det fenomenet? Det at man aldri skal bli ordentlig uthvilt? Det føles noen ganger som at uansett hvor mye jeg sover, og uansett hvor tidlig jeg legger meg, så er jeg fortsatt stuptrøtt på morgenen.
Jeg husker at jeg som liten hatet å legge meg, jeg hatet å sove. Det har endret seg med årene, slik som det sikkert gjør for de fleste. Jeg gleder meg allerede til jeg kan legge meg igjen i kveld.
Frokosten i dag, litt mer bloggvennlig enn forrige.
Jeg skjønner ikke disse som klarer å lage det herskapsmåltidet til frokost, fortsatt ha tid til å kle seg som en filmstjerne i LA og sminke seg. Jeg sover heller en time ekstra, enn å ta på meg sminke. Sminke har blitt en bonus, kun hvis jeg har litt ekstra tid en morgen.
I dag er det tilbake på skolen, fortsette med bachelorjobbingen. Å tenke på at vi faktisk skriver bachelor, som er vår siste oppgave før vi er ferdige, er skikkelig skummelt. Jag er ikke klar til å begynne voksenlivet enda! Jeg vil helst være student noen år til. Jeg vil være 21 år noen år til også, men sånn er det dessverre ikke. Livet går videre, Uanset om man vil eller ikke. Det jeg har lært da, er at man ikke egentlig trenger å bli voksen før man vil. Det er bare å holde på den barnsligheten litt lenger og gjøre det man vil. Man trenger ikke få seg en 100% jobb med en gang, hvis ikke man ønsker det. Jeg har i hvert fall ikke planer om å bli voksen helt enda!
På vei til skolen i dag havnet jeg bak en skolebil, noen som øvelseskjørte. Min umiddelbare tanke var «åh nei, nå kommer jeg enda mer for sent, for denne personen kommer til å kjøre så sakte». Han eller hun kjørte sakte, faktisk 20 under fartsgrensen, men jeg klarte å ikke bli irritert. Jeg husker så godt da jeg øvelseskjørte, det er ikke mer enn snart 2 år siden. Jeg var kjempe nervøs, og som nevnt tidligere, jeg hatet det. Prestasjonsangsten kom fram for fult, jeg ville så gjerne gjøre en bra jobb. Så husker jeg alle de idiotene som absolutt skulle presse seg frem, garantert kun fordi jeg ikke var utlært enda. Eller kun fordi de var idioter, I will never know. Uansett, jeg ble så utrygg! Jeg husker en gang broren min måtte møte på en av disse også. De samme idiotene som ikke klarer å holde avstand, som faktisk kjører nesten ulovlig, kun fordi de skal forbi disse som de tror er så dårlige til å kjøre.
Jeg tenker at hvis du har dårlig tid at du kommer for sent fordi du havner bak noen som kjører litt treigt, da burde du beregnet bedre tid. Hvis du ønsker trygge sjåfører, så vis tålmodighet og la dem bli trygge. Ikke press deg forbi, ikke kjør dem i rumpa, ikke tut fordi de bruker litt lang tid ut av rundkjøringen. Jeg kjørte så lite som mulig før jeg fikk lappen, fordi disse folkene gjorde det til en ubehagelig opplevelse.
Hvis du er en av disse, vær så snill å pust inn og ut noen gnager, tell til ti. Du kan til og med skrike og rope så mye du vil inni bilen din, bare ikke la det vises i kjøremønsteret ditt. De som kjører med L på bilen vil få en så mye bedre erfaring, og kanskje til og med bli bedre sjåfører når de endelig får lappen.
Det er vel en kjent greie at legen alltid er litt sen? Jeg hadde time 9:45, 9:43 ropte han inn en annen pasient… Egentlig synes jeg at det kan være positivt at legen er sen, da var det sikkert noen som trengte litt ekstra tid. Det er fint å vite at muligheten til det er der, og at man får den hjelpen man trenger, så får heller jeg vente litt. Neste gang kan det være jeg som bruker den ekstra tiden.
Legesenteret hadde fått nye stoler da, så det var fint. Ganske mye mer behagelig enn de slitne greiene de hadde før. Jeg fikk tatt MRSA test, den var helt forferdelig. En pinne langt inn i nesa og en annen langt ned i halsen. Jeg liker bedre å være den som utfører prøvene og ikke den det blir utført på. Ikke er jeg noe glad i sprøyter heller, gruer meg alltid til blodprøver, men synes det er kjempe gøy å stikke andre. Aaah livet som sykepleier… Det gikk fint da, så nå er det bare å vente på resultatet. MRSA prøven tok kun 3-4 dager, men jeg tør vel å vedde på at det tar en del lenger tid for å få røntgen.
Had fått en greie for sitronvann, hørt det er ganske sunt også…
Nå er jeg i hvert fall ferdig med det legebesøket. Blir alltid nervøs før legen, selv om jeg vet at det ikke er noe farlig. Blir også så sykt klein når jeg skal dra. Hvordan sier man ha det? Skal jeg si takk? Så det blir alltid en litt sånn klein «jo, takk… hehe… daaa eeh sees vi da» også en sånn klein håndbevegelse. Du vet, sånn vink når man ser ut som man angrer halvveis inn, så det bare blir helt teit. Æsj, er ikke noe god på dette! Godt jeg ikke har planer om å løpe ned legekontorene fremover.
Kan jeg først bare få sagt at jeg elsker det nye designet? Det er hentet fra gratisdesignet.blogg.no, virkelig så mye bedre enn det jeg hadde!
Det er mandag, om noen timer har jeg vært hjemme, i Norge, akkurat en uke. Nå starter virkelig hverdagen. I dag er det først legetime, må sjekke mrsa og litt diverse etter å ha jobbet i helsevesenet i Tanzania og før jeg kan begynne å jobbe i helsevesenet her. Jeg krysser alt jeg har for at den er negativ så jeg kan begynne å jobbe igjen, ellers blir jeg nok ikke så moro å være rundt den nærmeste tiden. Deretter skal jeg på skolen for å møte de jeg skriver bachelor med. Nå må vi komme i gang, begynner egentlig å få litt dårlig tid med det første vi skal gjøre. I hvert fall hvis de andre to har tatt seg like mye fri denne uka som jeg har…
Vi hadde egentlig planlagt å jobbe litt hver for oss, det har jeg ikke helt fått til. Har virkelig bare tatt meg fri denne uka.
Hvis dette er den kjedeligste frokosten du har sett, så er jeg enig. Men så er det akkurat det jeg har savnet i 3 mnd, brød med Norvegia, så smaken var god. Dessuten har jeg bestemt meg for at nå skal kostholdet bli litt sunnere. Altså, jeg er ikke typen til noe ekstreme greier, så det blir ikke noe sånt. Ikke noe under 1000 kcal dagen, null karbohydrater eller kun fett. Fokuset skal ligge på å ta sunnere valg i hverdagen, ikke spise så usunne mellommåltider som jeg har gjort denne uka, ikke spise så mye som jeg har gjort. Spesielt skal jeg kutte ut den sjokoladen jeg har spist fra morgen til kveld. Problemet er bare at jeg er så lite kreativ på sånne her ting, så hva skal man egentlig spise til lunsj og sånt? Gjerne kom med noen ideer, jeg trenger det!
Jeg vil si at jeg er litt over middels interessert i musikk. Ikke musikkhistorie, og egentlig ikke noe sær musikk heller. Hadde jeg satt på musikk på en fest, tror jeg ikke folk hadde tenkt “wow, hun kan sakene sine”. Jag liker mye forskjellig, hører på det meste. Alt fra Kanye West til Demi Lovato, som jeg faktisk skal på konsert med til sommeren. Men, musikk har alltid hatt en stor plass i livet mitt. Jeg elsker å synge og spille gitar, ikke at det nødvendigvis betyr at jeg er så flink, og jeg spilte fløyte i 9 år. 3 mnd i Tanzania, hvor jeg delte rom med noen hele tiden, gjorde at jeg ikke hørte så mye på musikk som jeg gjør hjemme. Jeg kjente virkelig på det, savnet den følelsen av å bare slappe av på rommet med høyttaleren på. Det var en stor forskjell da jeg er vant til å alltid ha det på. Om jeg sitter på rommet, kjører bil eller går en tur så er jeg alltid omgitt av musikk.
Den siste uka i Tanzania, en av de siste dagene, satt vi på en restaurant på stranden. De spilte sanger som var populære for noen år siden, og vi sang med. Jeg og et par andre var skikkelig fornøyd med at de spilte sanger vi kunne, det var ikke hverdagskost der nede. Det lovet godt for kvelden videre, da vi hadde tenkt å bli med på strandfest på samme sted. Mens vi satt der, sang til gamle sanger og ventet på at maten vår skulle komme, kom det på en sang som var populær for ca 3 år siden. Jeg kjente med en gang en trist følelse i hele meg. Kunne ikke forstå hvor denne reaksjonen kom fra, vi hadde det så koselig der vi satt. Så begynte jeg å lure på hva i all verden som pågikk i livet mitt akkurat da denne sangen var populær. Vi gikk tilbake i tid, og fant ut at jeg må ha hørt på den da jeg hadde en skikkelig kjip periode på videregående. Det var veldig mye som skjedde i livet mitt da, og jeg vil vel påstå at det var en av de gangene jeg for første gang kjente på å være skikkelig nede. Selv om det er kjipt å føle det sånn, så er det virkelig fantastisk hvordan musikk kan bringe frem slike følelser uten at man er klar over det. Alt ligger i underbevisstheten. Det er så mange tilfeller hvor mennesker med en demenssykdom har begynt å huske når de hører musikk. Så har vi også de eldre som hele dagen sitter i en stol uten å prate, som har livnet opp av å høre kjent musikk.
Jeg blir virkelig så fascinert over hvordan dette henger sammen. Hjernen er fantastisk! Nå gjelder det bare å finne sanger som minner meg om en god tid, så kan jeg få en god følelse av å høre på sangen, i stedet for å få det kjipt!
Rommet har passe temperatur og jeg ser gjennom den lille sprekken på gardinen min at det er litt overskyet, i dag er en perfekt dag å være inne. Ikke at jeg tror jeg hadde klart å utnytte det om det var strålende sol heller, har ikke gjort annet enn å sitte inne siden jeg kom hjem. Med en PC som funker kun når den vil, og det ikke er akkurat nå, så var det ikke så mye å finne på inne heller da. Jeg ser sjeldent på film alene, da ser jeg heller en serie, men ettersom jeg har rundet to sesonger av en serie på 3 dager, jepp vet hvor ille det er, så tørr jeg ikke begynne på en ny nå. Redd jeg ikke får gjort noe i løpet av dagen.
Jeg har tenkt på en stund at jeg har lyst til å dra på ferie alene. Jeg tenker en weekend i London. Litt fint hotell, rusle rundt i gatene og gjøre akkurat det jeg vil… åh synes egentlig det høres ganske herlig ut. Jeg har lenge hatt et ønske om å dra på ferie alene, men tenker det er greit å begynne med en liten helg ikke så langt hjemmefra. Vet jo at det høres litt sært ut, hvem vil dra på ferie alene liksom? Men jeg tenker på hvor deilig det er å styre alt selv. Man kan velge akkurat hvor og når man vil spise, som jeg forresten merket var et problem når jeg var på ferie de siste to ukene i Kenya og Zanzibar, ingen var sultne når jeg var. Man kan sove så lenge man vil, velge hvilke butikker man vil gå på, gå rundt i det tempoet man vil og akkurat så lenge man vil. Jeg finner egentlig bare positive ting med å dra på ferie alene. Så elsker jeg London, har fått en kjærlighet for den byen etter at jeg har vært der 3 ganger nå. Warner bros Harry Potter tour står også høyt på listen. Begynner å gleder meg! Jeg tenker det skal være en bursdagsgave til meg selv, så må vente med å dra til bursdagen nærmer seg, selv om jeg helst skulle dratt i morgen. Det blir spennende!
I dag kjørte jeg bil for første gang siden desember, og det var fantastisk! I Afrika hadde vi sjåfører som kjørte oss fra dør til dør. Vi hadde ikke tilgang på bil heller, sikkert like greit med den trafikken som var der.
Helt siden jeg fikk lappen har jeg elsket å kjøre bil. Jeg husker pappa måtte tvinge meg ut for å øvelseskjøre, jeg kunne ikke fordra det. Det endret seg ved første biltur alene. Hver gang jeg har bilen for meg selv setter jeg på høy musikk, og jeg kjører gjerne litt omveier for å kjøre lengst mulig. Det er det stedet jeg slapper mest av, hjernen konsentrerer seg kun om å kjøre og musikken.
Jeg trodde det skulle bli rart, og vanskelig, å kjøre igjen etter å ikke ha rørt verken ratt, gass eller brems på så lang tid, men om noe føler jeg at jeg har blitt bedre sjåfør av å ikke kjøre. Jeg følte jeg fulgte mye bedre med og at jeg hadde en fin flyt i trafikken. Kan være at siden det er så lenge siden så var hjernen litt mer skjerpet. Uansett, det var en fin, avslappende tur som jeg trengte! Jeg får lyst til å kjøpe min egen bil, men tror kanskje jeg skal fokusere på leilighet først. Jeg trenger ikke bil her jeg bor heller. Det er 10 min å gå til bussen, og alt ligger i nærheten. Aller helst vil jeg bo i Oslo når jeg flytter ut og bor jeg litt sentralt er det mer upraktisk, enn praktisk, å ha bil uansett. Så det får vente. Foreløpig får jeg heldigvis låne mine foreldres bil når ikke de bruker den, så da holder jeg ut en stund til før jeg trenger å kjøpe min egen.
I går var jeg på jentekveld. Hun ene som skulle være med ble dessverre syk. Jeg hadde gledet meg veldig til å se både henne og den nye leiligheten hennes etter å ikke ha sett henne siden jul, men er typisk denne årstiden å bli syk, så jeg forstår det godt. Håper vi kan ta det igjen til uka! Alle i dette huset er syke også, så er en slapp gjeng og lite som skjer om dagen. I går ble det bare meg og Ella, men vi trenger ikke flere for å få en god kveld. Vin, god mat, film og musikk. Jeg koste meg så masse! Det var egentlig en perfekt kveld for en småsyk sjel. Jeg er blitt så vant til å være i andres selskap, har delt rom med noen i 3 måneder, så selv når jeg er syk og vil slappe av så kjeder jeg meg alene. Da trenger man sånne kvelder hvor man kan slappe av med andre.
Jeg elsker de vennskapene hvor man ikke trenger å late som man har det bedre enn man har det. Man kan være seg selv, avslappet, selv om man har en litt kjip dag. Man gjerne i bedre humør utover kvelden uansett. Jeg blir veldig påvirket av de jeg er med, så er jeg med noen som er glad og har mye energi, så får jeg det selv også.
Akkurat nå er jeg så sliten og trøtt i øya, at jeg så vidt klarer å holde dem oppe. Tror nok det er denne forkjølelsen som tar på skikkelig, trenger at den går over snart. Jeg er heldigvis godt rustet med både nesespray og papir, så da venter en dag med mye Netflix og familietid i kveld. Blir ikke hæla i taket på meg, spesielt ikke med denne formen. Neste helg blir det mest sannsynlig en tur ut på byen. Jeg gleder meg masse, spesielt etter 3 mnd med kun african partying. Ikke at det ikke var bra altså, bare veldig annerledes. Også ganske kjipt å være fyllesyk i varmen. Håper jeg får gjort unna litt rydding i dag også, trenger å få sendt de klærne til Fretex så ikke de tar opp hele gulvplassen min.
Ha en fortsatt fin dag! Håper alle der ute klarer å holde seg friske, ellers har jeg den største medfølelse!
Da vi dro hjem fra Afrika var det et samtaleemne som stod høyest, nemlig temperaturforskjellen. Vi skulle gå 30 grader ned i temperatur på 24 timer, vi var sikre på at vi kom til å fryse rumpa av oss. Vi kom til Gardermoen, gjorde oss klar for hva som kom til å møte oss utenfor dørene, men så føltes det ikke så kaldt allikevel. Det føltes heller veldig deilig med frisk luft, det ikke var klamt, svetten rant ikke nedover bena når man stod rolig. En utrolig deilig følelse. Familien min, som plukket meg opp, de frøs litt da.
Jeg tenkte at det nok bare var med en gang, det måtte jo bli kaldere! Nå har det gått 3 dager, og fortsatt føles det ikke for kaldt. Det er ikke noe problem å stå opp om morgenen, selv om jeg har hatt vinduet oppe hele natten. Jeg går med t-skjorte under jakka, og jeans. Jeg som trodde jeg skulle trenge både ullundertøy og flis. Jeg skal innrømme at da vi gikk ute i Oslo i går, og det regnet, så ble den våte buksa ganske greit nedkjølt. Da ville jeg aller helst komme meg inn på et varmt sted. Så har kombinasjonen våte klær + 3 grader ute, har aldri vært spesielt god, heller.
Selv om utsikten har forandret seg betraktelig den siste uka, fra palmer og knall blått hav til snø og tujahekker, så er det veldig pent ute! I dag skinner solen på den hvite snøen og jeg setter virkelig pris på utsikten fra vinduet. Aller helst vil jeg ta en lang gåtur, men ettersom bihulene mine ikke akkurat gjør mindre vondt fra dag til dag, nyter jeg en kopp te og spiser sjokolade, mens jeg sitter under et teppe. Jeg kan se på snøen herfra, men slippe muligheten for å bli enda mer forkjølet. Ganske koselig det og!
