Da vi dro hjem fra Afrika var det et samtaleemne som stod høyest, nemlig temperaturforskjellen. Vi skulle gå 30 grader ned i temperatur på 24 timer, vi var sikre på at vi kom til å fryse rumpa av oss. Vi kom til Gardermoen, gjorde oss klar for hva som kom til å møte oss utenfor dørene, men så føltes det ikke så kaldt allikevel. Det føltes heller veldig deilig med frisk luft, det ikke var klamt, svetten rant ikke nedover bena når man stod rolig. En utrolig deilig følelse. Familien min, som plukket meg opp, de frøs litt da.
Jeg tenkte at det nok bare var med en gang, det måtte jo bli kaldere! Nå har det gått 3 dager, og fortsatt føles det ikke for kaldt. Det er ikke noe problem å stå opp om morgenen, selv om jeg har hatt vinduet oppe hele natten. Jeg går med t-skjorte under jakka, og jeans. Jeg som trodde jeg skulle trenge både ullundertøy og flis. Jeg skal innrømme at da vi gikk ute i Oslo i går, og det regnet, så ble den våte buksa ganske greit nedkjølt. Da ville jeg aller helst komme meg inn på et varmt sted. Så har kombinasjonen våte klær + 3 grader ute, har aldri vært spesielt god, heller.
Selv om utsikten har forandret seg betraktelig den siste uka, fra palmer og knall blått hav til snø og tujahekker, så er det veldig pent ute! I dag skinner solen på den hvite snøen og jeg setter virkelig pris på utsikten fra vinduet. Aller helst vil jeg ta en lang gåtur, men ettersom bihulene mine ikke akkurat gjør mindre vondt fra dag til dag, nyter jeg en kopp te og spiser sjokolade, mens jeg sitter under et teppe. Jeg kan se på snøen herfra, men slippe muligheten for å bli enda mer forkjølet. Ganske koselig det og!
