Jeg vil si at jeg er litt over middels interessert i musikk. Ikke musikkhistorie, og egentlig ikke noe sær musikk heller. Hadde jeg satt på musikk på en fest, tror jeg ikke folk hadde tenkt “wow, hun kan sakene sine”. Jag liker mye forskjellig, hører på det meste. Alt fra Kanye West til Demi Lovato, som jeg faktisk skal på konsert med til sommeren. Men, musikk har alltid hatt en stor plass i livet mitt. Jeg elsker å synge og spille gitar, ikke at det nødvendigvis betyr at jeg er så flink, og jeg spilte fløyte i 9 år. 3 mnd i Tanzania, hvor jeg delte rom med noen hele tiden, gjorde at jeg ikke hørte så mye på musikk som jeg gjør hjemme. Jeg kjente virkelig på det, savnet den følelsen av å bare slappe av på rommet med høyttaleren på. Det var en stor forskjell da jeg er vant til å alltid ha det på. Om jeg sitter på rommet, kjører bil eller går en tur så er jeg alltid omgitt av musikk.
Den siste uka i Tanzania, en av de siste dagene, satt vi på en restaurant på stranden. De spilte sanger som var populære for noen år siden, og vi sang med. Jeg og et par andre var skikkelig fornøyd med at de spilte sanger vi kunne, det var ikke hverdagskost der nede. Det lovet godt for kvelden videre, da vi hadde tenkt å bli med på strandfest på samme sted. Mens vi satt der, sang til gamle sanger og ventet på at maten vår skulle komme, kom det på en sang som var populær for ca 3 år siden. Jeg kjente med en gang en trist følelse i hele meg. Kunne ikke forstå hvor denne reaksjonen kom fra, vi hadde det så koselig der vi satt. Så begynte jeg å lure på hva i all verden som pågikk i livet mitt akkurat da denne sangen var populær. Vi gikk tilbake i tid, og fant ut at jeg må ha hørt på den da jeg hadde en skikkelig kjip periode på videregående. Det var veldig mye som skjedde i livet mitt da, og jeg vil vel påstå at det var en av de gangene jeg for første gang kjente på å være skikkelig nede. Selv om det er kjipt å føle det sånn, så er det virkelig fantastisk hvordan musikk kan bringe frem slike følelser uten at man er klar over det. Alt ligger i underbevisstheten. Det er så mange tilfeller hvor mennesker med en demenssykdom har begynt å huske når de hører musikk. Så har vi også de eldre som hele dagen sitter i en stol uten å prate, som har livnet opp av å høre kjent musikk.
Jeg blir virkelig så fascinert over hvordan dette henger sammen. Hjernen er fantastisk! Nå gjelder det bare å finne sanger som minner meg om en god tid, så kan jeg få en god følelse av å høre på sangen, i stedet for å få det kjipt!
