En av de beste følelsene jeg vet, må være når man ligger i senga på kvelden, er skikkelig trøtt og har funnet en kjempe god liggestilling. I går kveld hadde jeg det sånn. Jag kunne bare rulle meg inn i dyna, slappe helt av, vite at jeg ikke skulle gjøre noe annet enn å sove de neste timene. Men, selv om jeg egentlig sov ganske godt, så er jeg kjempe trøtt i dag. Hva er det fenomenet? Det at man aldri skal bli ordentlig uthvilt? Det føles noen ganger som at uansett hvor mye jeg sover, og uansett hvor tidlig jeg legger meg, så er jeg fortsatt stuptrøtt på morgenen.
Jeg husker at jeg som liten hatet å legge meg, jeg hatet å sove. Det har endret seg med årene, slik som det sikkert gjør for de fleste. Jeg gleder meg allerede til jeg kan legge meg igjen i kveld.
Jeg skjønner ikke disse som klarer å lage det herskapsmåltidet til frokost, fortsatt ha tid til å kle seg som en filmstjerne i LA og sminke seg. Jeg sover heller en time ekstra, enn å ta på meg sminke. Sminke har blitt en bonus, kun hvis jeg har litt ekstra tid en morgen.
I dag er det tilbake på skolen, fortsette med bachelorjobbingen. Å tenke på at vi faktisk skriver bachelor, som er vår siste oppgave før vi er ferdige, er skikkelig skummelt. Jag er ikke klar til å begynne voksenlivet enda! Jeg vil helst være student noen år til. Jeg vil være 21 år noen år til også, men sånn er det dessverre ikke. Livet går videre, Uanset om man vil eller ikke. Det jeg har lært da, er at man ikke egentlig trenger å bli voksen før man vil. Det er bare å holde på den barnsligheten litt lenger og gjøre det man vil. Man trenger ikke få seg en 100% jobb med en gang, hvis ikke man ønsker det. Jeg har i hvert fall ikke planer om å bli voksen helt enda!