experiencinglife

I dag tidlig ble jeg vekt av at telefonen ringte. Det vibrerte skikkelig høyt, og jeg måtte bruke flere sekunder for å skjønne hva den lyden var, og hvor jeg var. Jeg er hjemme i senga mi, btw. Jeg tok telefonen, hun ene på gruppen min har blitt syk og ønsket å jobbe hjemmefra i dag. Ettersom jeg la meg tidligere enn på lenge i går, siden jeg er så sliten og føler meg ganske så dårlig, foreslo jeg at vi alle kunne jobbe hjemmefra. Hun var enig, og jeg tenkte at da kunne jeg i hvert fall sove en times tid til, det klarte jeg ikke. Jeg begynte derfor å google symptomene mine, for den utslittheten og småforkjølelsen jeg har nå, begynner virkelig å gå meg på nervene. Jeg vet at folk sier man ikke skal google symptomer siden det alltid kommer til å komme opp ting som kreft og hjernehinnebetennelse, og dette kan skremme deg til å tro at du er alvorlig syk selv om du bare har litt stiv nakke, men jeg har funnet google veldig hjelpsom i mange av akkurat disse situasjonene. Selv om kreft til tider kommer opp som et forslag, tror jeg ikke automatisk jeg har det. Det handler om å være litt kritisk til informasjonen som kommer opp, og ikke bruke google som en doktor. Er du skikkelig dårlig, dra til legen og få det undersøkt. Jeg var forresten hos legen i går, så denne googlingen er bare noe jeg gjør mens jeg venter på resultatene fra prøvene vi tok der. Mens jeg googlet reflekterte jeg over at jeg syns jeg får færre kreftdiagnoser, og forsåvidt andre alvorlige sykdommer, enn folk skal ha det til. Det virker som det er det første folk får opp så fort de googler noe. Da lurer jeg på hva slags forkjølelse du har, hvilke symptomer det er, og kanskje en tur til legen faktisk hadde vært det lureste… Google foreslo i dag krystallsyken, lungebetennelse og bihulebetennelse, uten at jeg egentlig tror jeg har noe av dette heller.

Jeg ligger i sengen, noe som er utrolig deilig, men lurer på om jeg kanskje skal stå opp snart. Jeg håper at det er litt kake igjen fra bursdagen til broren min i går, men tror egentlig ikke det. Samtidig lurer jeg på om det beste hadde vært om det ikke var noe igjen, så sparer jeg meg for det sukkeret og de kaloriene. I dag blir det altså jobbing hjemmefra, og jeg lurer på om jeg skal rydde litt på pulten for å kunne sitte der og jobbe, da det pleier å hjelpe litt på konsentrasjonen. Jeg håper også dette drittet som surrer rundt i kroppen min snart går bort, jeg savner å ha energi igjen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg prøvde å skrive et innlegg mens jeg fortsatt var i London, det gikk ikke så bra. Jeg startet på innlegget tre ganger, og det gikk fra “akkurat nå sitter jeg på toget” til “jeg har akkurat bestilt en pizza på flyplassen”, og til slutt “nå sitter jeg på flyet”. Jeg var uendelig sliten i går kveld, hadde mest lyst til å gråte da jeg kom til flyplassen, så energien for blogging var ikke helt til stede. Da jeg kom hjem var det sent, og jeg fokuserte på å spise noe mat, så legge meg. 

Den siste dagen i London i går var kjempe fin. Jeg endte opp med å spise to lunsjer, da den første var litt bom. Google viste meg et sted som visstnok skulle ha kjempe god avokado sandwich (etter at jeg hadde søkt “best avocado sandwich london”), men da jeg kom til restauranten hadde de ikke det på menyen. Jeg var veldig innstilt på å spise avokado, så da bestilte jeg en salat i stedet. Dressing viste seg å være sterk på et nivå jeg ikke tror jeg har vært borti før, det smakte litt som wasabi, og med et stort munnsår i kinnet i tillegg, klarte jeg rett og slett ikke å spise den. Siden det var lenge til neste gang jeg skulle spise, måtte jeg finne noe annet. Resultatet ble en halv porsjon salat og en hel porsjon tagliatelle arrabiata. Jeg har vært på flere kule spisesteder i London på denne turen, enn jeg har de forrige tre gangene jeg har vært her før, til sammen. Mat og seightseeing har stått høyt på lista denne helgen, og det er jeg kjempe glad for nå. Jeg har sett masse severdigheter som vi aldri har tatt oss tid til når vi har vært to, og jeg har fått spist akkurat hva jeg ville og hvor jeg ville, noe som ikke skal undervurderes det heller. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter å ha gått rundt noen timer i den herlige mai solen i London, måtte jeg tilbake på hotellet å hente kofferten min for å dra videre til flyplassen. Å drasse rundt på en koffert gjennom undergrounden i London er lettere sagt enn gjort, da det gjerne er overfylt med mennesker overalt. En søndag, med kjempe fint vær, hvor det virker som hele byen har bestemt seg for å kjøre tog samtidig, gjorde ikke ting lettere. Jeg fikk sitteplass på første toget, noe som egentlig var forventet ettersom jeg gikk på toget på endestasjonen. Jeg dobbelt- og trippelsjekket for å passe på at jeg ikke hadde gått på feil tog. Fjerde gangen jeg sjekket så jeg at jeg faktisk hadde klart å gå på feil tog, men heldigvis så jeg det tidlig nok og kunne gå av på neste stasjon for å bytte. Der var jeg ikke så heldig med plassen, derimot. Det var helt fult bakerst, og absolutt stappa lenger frem, så det var bare å på best mulig måte få stabla meg og kofferten mellom alle beina. Det gikk til slutt. 

Jeg kom frem til flyplassen, og det første jeg gjorde, etter å ha sjekket inn kofferten og gått gjennom sikkerhetskontrollen, var å finne et sted å sette meg. Jeg fant en restaurant, bestilte en pizza, og satt der helt til det var tid for å boarde flyet. Flyreisen hjem gikk veldig fint, og det var skikkelig deilig å legge seg i egen seng i går kveld. Etter 3 mnd i Tanzania kjente jeg ikke så mye på den gleden av å sove i egen seng, men etter 2 netter i London, var gjensynsgleden stor! Nå er det tilbake til hverdagen, dessverre, jeg skulle så gjerne ha vært der mye lenger! Gleder meg allerede til neste ferie!

Da jeg kom ned til restauranten i dag og skulle si romnummeret mitt, hørte jeg at jeg begynner å få hes stemme. Jeg elsker å være litt hes, er skikkelig misunnelig på mennesker som har naturlig hes stemme, samtidig er det jo litt kjipt da fordi det betyr at jeg er syk… Det er også litt kjipt fordi jeg ikke har noen å prate med, og det er sikkert borte før jeg kommer hjem igjen i kveld. Planen blir å bare stille masse spørsmål i diverse butikker rundt i London, så alle får høre den kule stemmen min!

Jeg fikk endelig mot til meg til å spørre om sen check-out, og spørre om jeg får låne håndkle til bassenget. Herregud, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg er så redd for å spørre folk om ting, og generelt prate med mennesker jeg ikke kjenner. Jeg hater å ringe personer jeg ikke kjenner, jeg hater å spørre om enkle ting på for eksempel restauranter eller hotell, og jeg hater å skulle si ifra hvis noe for eksempel ikke er som det skal et sted. Jeg hater det, helt til jeg faktisk gjør det. Jeg er egentlig ganske flink til å snakke for meg, og vet som oftest veldig godt hva jeg egentlig vil si. Nesten alltid hvis jeg får noen andre til å ringe om noe, siden jeg ikke tørr selv, ender jeg opp med telefonen fordi jeg vet hva jeg vil si og jeg ikke føler den andre personen får det fram slik som jeg ville gjort. Det er kjempe rart og veldig frustrerende. Jeg tror det er fordi jeg er redd for å bli avvist… Jeg klarte i hvert fall å gå til resepsjonen i dag, og fikk vite hvor bassengområdet er, at jeg kan låne (store)håndklær der og at jeg får check-out klokken 12, så da er jeg fornøyd!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er utrolig trist at dette er siste dag i London. Om det er en ting jeg har funnet ut, er det at jeg elsker å reise. Det absolutt beste jeg kunne jobbet med var å være reiseblogger, eller noe annet lignende hvor man kan ta med seg jobben. Kunne reist overalt, bare skrive om hva jeg gjør på de forskjellige stedene. Jeg elsker å reise og jeg elsker å skrive, så reiseblogger hadde virkelig vært perfekt! Jeg elsker også å bo på hotell, og skulle ønske jeg kunne gjøre det mye oftere og at det ikke var så dyrt. Om jeg kunne bodd på hotell en periode, hadde jeg lett gjort det! 

Jeg har knekt koden for London underground! Jeg tittet tilfeldigvis inn i vognene mens toget kjørte videre en gang, og da så jeg det- oppskriften på et bedre underground liv. Etter å ha stått som sild i tønne halve dagen, svettet ihjel og vært borti så mange diverse ikke-spesielt-godtluktende-mennesker at jeg tør ikke tenke på det en gang, har jeg skjønt det. En må bare gå til helt bakerste vognen, der er det ikke mennesker. Det toget jeg tittet inn i, etter å selv ha stått presset opp mot veggen, hadde fulle vogner på starten og midten, men så plutselig var det ikke fult lenger. Det var faktisk så mye ledig at en familie på 5 kunne fått sitteplasser ved siden av hverandre. Neste gang jeg gikk på undergrounden gikk jeg helt bakerst, og det var det samme da. Det er så og si alltid kjempe god plass bakerst, og veldig få ser ut til å tenke på det. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har kommet tilbake til hotellrommet for en liten pause. Jeg er ikke i form, både hals og bihuler er vonde, og etter å ha gått i solsteken i mange timer, kjente jeg at kroppen ikke orket mer. Jeg startet dagen på millennium bridge, deretter dro jeg til King’s cross station, og spiste lunsj i nærheten der. Lunsj nr.2 som jeg egentlig hadde planlagt, måtte jeg bare droppe. Jeg ble virkelig så mett, men det var veldig godt! På vei til parken prøvde jeg å få inn litt shopping, men etter å ha vært i to butikker skjønte jeg at det egentlig ikke var noe å prøve på. Formen for å shoppe var ikke der, så da gikk jeg heller videre for å slappe av i sola i parken i stedet. På mapsen stod det at det var ca 15 minutter å gå, så da virket det som en lurere ide enn å begynne på den undergrounden igjen. Etter å ha gått ca 10 minutter, så jeg at jeg hadde gått feil de siste fem minuttene, så det var bare å snu. Ganske irriterende egentlig, og tanken om å droppe hele greia var der, men jeg hadde det så koselig i parken i går og visste jeg kom til å angre hvis ikke jeg dro i dag. Jeg kom meg til slutt frem, det ble green park i dag også, og la meg ned på gresset der en stund. Jeg er allergisk mot gress, og det begynte jeg å huske etterhvert. I tillegg til tette bihuler og tett nese pga forkjølelsen, ble alt bare enda verre. Etter en stund var det bare å se slaget som tapt, og vende snuten hjemover. 

Jeg kjøpte en liter cola og en pakke med druer, som jeg nå koser meg med i sengen. Jeg er ikke klar for å gi opp dagen helt enda, men tenker at en times pause nok er godt for sjelen. Så spiser jeg druer og drikker cola for å få opp energinivået, før jeg prøver meg ut i den store verdenen igjen. Jeg er litt trist og irritert for at jeg skulle bli så forkjølet denne helgen her. London er veldig bra, men det hadde vært enda bedre om jeg ikke hadde vært så sliten på grunn av forkjølelsen. Det er nå bare sånn det er, og må jeg slappe av litt innimellom, så får jeg bare gjøre det. 

I går la jeg meg tidlig, tidligere enn jeg har gjort på lenge. Jeg tenkte at hvis jeg la meg rundt halv elleve, og hadde på vekkerkloke halv ni igjen, så fikk jeg mange nok timer søvn pluss at jeg var oppe tidlig og kunne få masse ut av dagen. Det ble ikke helt sånn. Rommet mitt og naborommet er nemlig koblet sammen med en dør. Døra er låst, så ingen kommer igjennom (heldigvis), men den er ganske lytt. Når da naboen tok en telefon klokken elleve og ropte i den i godt over en halvtime, så var det ikke så lett å sove. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hvis jeg våknet før dem i dag, skulle jeg bråke litt mer enn nødvendig så de kunne få se hvordan det var, men de er tydeligvis morgenmennesker også. Klokken syv var dem på den igjen, noe som betyr at det var jeg også. Jeg er derfor ikke så uthvilt som jeg egentlig hadde tenkt å være, noe som er litt kjipt.

Nå har jeg kommet på rommet igjen etter å ha spist frokost. Jeg kviet meg veldig for å gå ned dit alene, og var så nervøs og drøyde det i det lengste. Men da jeg endelig gikk ned, var det ikke skummelt i det hele tatt! I morgen skal jeg ikke vente så lenge, for det var egentlig null stress. Frokosten var helt grei, men langt ifra den beste hotellfrokosten jeg har smakt. Jeg spiste ikke så veldig mye, men tidligere i dag planla jeg at jeg skal ha to små lunsjer i løpet av dagen, så da skal det nok gå bra uansett. 

Morgenen har gått til å forbanne naboene som vekte meg tidlig, hente tannkrem i resepsjonen (jepp, den glemte jeg hjemme og måtte børste tennene med vann i går kveld), og å plotte inn alle stedene jeg skal besøke i løpet av dagen på maps, og prøve å finne den mest fornuftige ruten. Det virker som uansett hvor jeg er, og hvor jeg skal, så tar det 20 min å komme dit. Det er nå bare sånn det er, så jeg skal prøve å gå de fleste steder, ellers får jeg bare bruke litt tid på undergrunnen i dag, er jo en del av London det også. Ikke skjønner jeg hvordan jeg skal få tid til noe shopping, det er så mye annet jeg vil. Det er også steder jeg har vært før, som jeg synes er kjempe fine, men som jeg ikke husker helt hvor ligger. Jeg får bare gå litt rundt og utforske, så kanskje jeg finner de igjen. I dag skal jeg kjøpe meg lunsj og ta med til hyde park  og spise der, det tror jeg blir veldig koselig. Tar med boken jeg kjøpte i går også, så kan jeg lese litt i solen. Powerbanken er selvfølgelig med, så slipper jeg å haste tilbake sånn som i går!

Da er det vel bare å komme seg ut, første stopp er millennium bridge.

Jeg satt nærmere to timer på hotellrommet før jeg kom meg ut for å spise lunsj i dag. Jeg var sliten, småkvalm og ikke egentlig motivert for å dra ut. Sengen virket mer fristende, men jeg visste jo at hvis jeg hadde valgt sengen, hadde jeg angret. Så da var det bare å fikset seg, og komme seg ut. I tillegg var jeg så sulten at jeg holdt på å krepere, så mat måtte jeg ha uansett.

Etter lunsj gikk jeg til Buckingham palace. Rett utenfor er det en stor park, og den var stappet med mennesker. Det var rundt 20 grader ute, og det var så fint å se at så mange hadde tatt seg turen ut i dag. Vi kan si hva vi vil om teknologi og ungdommer som sitter inne, men når de første dagene med varme kommer etter vinteren, så ser jeg alltid masse folk sitte ute og nyte det, og det er så koselig. Jeg gikk først bort og så på “palasset”, før jeg gikk tilbake til parken igjen og la meg i gresset der. Ettersom jeg ikke har sovet noe særlig, var det ikke langt unna at jeg sovnet der jeg lå. Det var så rolig, solen kjentes deilig og varm og jeg ble skikkelig trøtt. Eneste grunnen til at jeg klarte å etterhvert dra derfra var at mobilen nesten var tom for strøm, og med min retningssans skal ikke jeg prøve meg ute i Londons gater uten noe digitalt kart. Godt var det at jeg ikke drøyde det lenger også, jeg hadde 4% strøm da jeg kom hjem, så det var så vidt det gikk. Neste gang husker jeg powerbanken!

Da jeg dro hjem for å lade mobilen, la jeg meg litt i sengen og lurte på om jeg rett og slett bare skulle kalle det en dag og bli inne resten av kvelden. Jeg var helt sinnsykt sliten, men syntes jo selv at 17:30 var litt tidlig… Egentlig hadde jeg planlagt å dra på kino i dag, men det var ikke så mye spennende som gikk. Jeg har uansett et gavekort som går ut om en uke som jeg må bruke i Norge, så får heller gjøre det til uken. Jeg klarte etterhvert å karre meg opp, tok på meg litt varmere klær og kom meg ut til Oxford street. Jeg angrer ikke på den beslutningen! Det ble en kjempe koselig avslutning på kvelden, og nå gleder meg til morgendagen. Da har jeg i tillegg, forhåpentligvis, litt mer energi og sovet litt mer, så da blir det min egen lille Harry Potter tour rundt i London. Jeg tror også jeg må tilbake til parken i morgen, det var virkelig så beroligende å sitte der.

Nå er det snart natta for meg. Jeg skal lese litt (Harry Potter selvfølgelig), så skal jeg slukke lysene. I morgen vil jeg stå opp relativt tidlig slik at jeg får mest mulig ut av dagen. God natt!

Jeg kom til det som maps sa var hotellet mitt, og det hotellet her er seriøst digert. Jeg skjønner ikke hva de fyller det opp med, for i tillegg til å være stort i omkrets har det søren meg 11 etasjer også. Jeg kom frem til hoveddøren, og begynte jeg å dra kofferten opp de 5 trappetrinnene som var der, da det kom en fyr småløpende bort til meg, “let me take this”, så tok han kofferten min. 

“Sorry, i didn’t see you coming. I’ll take this up to your room when everything is ready”. Jeg har aldri opplevd at noen kommer løpende for kofferten min før og i hvert fall ikke så ivrig. Jeg tenkte egentlig ikke at det var nødvendig, jeg hadde allerede tross alt bært den gjennom hele London først, men siden han insisterte på å både ta den inn og bære den til rommet, så fikk han gjøre det. Man burde vel egentlig tipse litt når de kommer med kofferten? Jeg hadde bare to 20 pund, og syntes det var litt mye, så stakkaren fikk ikke noe ekstra hos meg i hvert fall.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I resepsjonen var det high tech, mer enn jeg er vant til tydeligvis. Hun spurte om jeg kunne fylle ut detaljene mine på et type nettbrett, også gikk hun for å ta kopi av passet mitt. klønete som jeg er, klarte jeg selvfølgelig å lukke den fanen hun hadde funnet fram for meg. Ettersom jeg ikke skjønte hvordan det funket, og jeg var redd for å ødelegge enda mer, ble jeg bare stående der som en idiot og vente på at hun skulle komme tilbake. Da hun kom tilbake, trykket hun på en knapp, og jeg kunne endelig fylle ut informasjonen som egentlig allerede skulle være gjort. Skulle tro jeg var født for 100 år siden og ikke hadde opplevd disse høyteknologiske dingsene før. 

Jeg fikk til slutt sjekket inn. Jeg kom så tidlig (11:30) og innsjekkingen begynte egentlig ikke før 15, så for at jeg skulle få sjekket inn med en gang, oppgraderte hun rommet litt. Rommet jeg fikk er litt større enn det jeg skulle ha. Rommet er fint, men jeg lurer på om det kanskje er tilrettelagt rullestolbrukere og at det er derfor det er større. Vasken er kjempe lav, og dusjen har innebygd dusjstol. Det er også en rød tråd ved doen, som jeg regner med at den blir brukt på samme måte som på eldrehjemmet. Trekk i den, så kommer noen og hjelper deg. Jeg føler meg i hvert fall trygg hvis det skjer noe da. Det er uansett kjempe fint her, og jeg gleder meg til disse dagene. Det er veldig rart å være alene, ingen å dele det med, men samtidig er det veldig deilig. Jeg må bare bruke tiden godt for og få opplevd mest mulig, så tror jeg dette kommer til å bli fantastisk!

Egentlig elsker jeg å være på reise. Alt fra å være på flyplassen, sitte på flyet, og spesielt elsker jeg det når jeg er alene. Turen i dag ble ikke helt som jeg hadde håpet. Jeg hadde fått altfor lite søvn, hadde en ustabil mage og en litt irriterende voksen mann som satt bak meg og dytta på setet mitt, og styra og ordna veldig fælt under hele turen. 

Jeg kom meg bort til gaten, hele tiden ganske kvalm og uvel, og tanken om en helg i sengen med oppkast og diverse begynte å surre i hodet mitt. Jeg krysset fingrene for å slippe det, og at det skulle gi seg fort. Etter bare å ha spist en liten brødskive til frokost, burde jeg egentlig fått i meg noe mer mat også, men kvalmen satte en stopper for det. Kjøpte meg en Pringles og fikk i meg litt av den, men var meget nervøs for flyturen da jeg både var kvalm og konstant følte jeg måtte på do.

Hadde jeg ikke vært så kvalm skulle jeg prøvd ut noe fra denne vogna, den så skikkelig kul og fresh ut. Og så ut som de hadde mye godt der også

Da jeg gikk ombord i flyet krysset jeg fingrene for at det ikke skulle sitte noen ved siden av meg. Jeg som hadde endret midtgangsplass til vindusplass, hadde ikke tatt med i beregningen at jeg kunne bli løpende på do flere ganger i løpet av den korte flyturen. Selvfølgelig havnet jeg innerst med to ukjente menn ved siden av. De var heldigvis veldig hyggelige, og virket ikke en smule irritert en gang da de måtte reise seg for at jeg skulle på do. Det holdt heldigvis med en tur. Når du sitter innerst fant jeg ut at jeg fikk vente med dobesøket så lenge jeg klarte. Man reiser seg gjerne en gang, kanskje to også. Tredje gangen man må reise seg, derimot, ser jeg for meg at man kan bli litt lei. Mannen bak meg var også som sagt glad i å riste i setet mitt, og oppførte seg til tider som en utålmodig unge. Ikke vet jeg hva han drev med, men han roet seg heldigvis han og.

Nå er jeg fremme på hotellet, og ting begynner endelig å føles bra. Magen er bedre, jeg er bare ganske trøtt. Selv om det var litt kjipt på starten, og sikkert ikke ble noe bedre av at jeg hadde sovet bare litt over 3 timer, var jeg veldig glad da vi landet. Jeg fikk en snap fra Ella hvor det stod “kos deg masse”, og plutselig gikk det opp for meg hvor jeg var. Jeg satt bare å smilte for meg selv kjempe lenge, og det var en skikkelig deilig følelse. 

Nå tenker jeg meg ut en tur i byen. Først må jeg spise lunsj, så får jeg se om jeg må ta en tur tilbake for å sove litt, eller om jeg bare begynner å titte litt. Planen er i hvert fall å dra til Oxford street, også sjekke ut masse kule Harry Potter innspillingssteder rundt omkring. 

Hadde du tittet oppi kofferten min og skulle gjettet hvor lenge jeg skal være borte, hadde du nok gjettet 1 uke. Minst. Jeg har tatt med klær til en hver anledning og ethvert vær, og må sikkert bytte outfit 3 ganger om dagen hvis jeg skal få brukt alt. Været er litt annerledes der nå, enn hva det pleier å være. Jeg har alltid reist dit rundt juletider, så er spent på å se London i en annen årstid også. Det er nå 4 timer og 45 minutter til vekkerklokken ringer. Alle sier alltid «du kan sove på flyet», så det er det jeg forteller meg selv. Om jeg klarer å sove på flyet, det er en annen sak. Mest sannsynlig klarer jeg ikke det.

Kofferten er i hvert fall pakket, sånn cirka. Alt det viktige jeg må ha med meg, men som jeg ikke har fått puttet i kofferten enda, ligger oppå. Så lenge jeg husker pass, mobil og penger burde det vel gå bra. Tror vel egentlig ikke jeg trenger pass lenger en gang?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal jeg lese litt Harry Potter, må jo avslutte kvelden med litt London inspirasjon, så skal jeg prøve å i hvert fall få meg 4.5 timer søvn. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg til å stå opp i morgen…

Bildet fra en dag med litt bedre vær

Jeg gikk ut døra, vinden slo mot meg og jeg skjønte at jeg nok hadde kledd på meg litt for lite. Hvordan skal man egentlig forholde seg til et så ustabilt vær? Haha føler meg utrolig norsk nå, snakker om været og sånt… Jeg og Ella snakket om det forrige uke, nordmenn og vær. Om sommeren klager vi på at det er for varmt, om vinteren er det for kaldt. Men på våren, de første dagene sola kommer frem, da tror jeg ikke det er mange som klager.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg skulle for så vidt ha snudd og tatt på meg mer klær, for på vei hjem igjen regnet det. Med en t-skjorte under og kun en tynn sportsjakke utenpå var det mildt sagt kaldt. Det fikk meg ikke til å glede meg mindre til London i helgen. Jeg sjekker værmeldingen støtt, men det står heldigvis ganske stabilt på sol og 18-20 grader. Ikke aner jeg hvordan jeg skal pakke til det da, om det er shorts eller bukse vær. Får bare ta med alt jeg har av klær, så har jeg litt å velge mellom. Og mens jeg skrev det, kom jeg på at jeg må sette på en klesvask! Hvis ikke har jeg null sokker å ta med meg.

Resten av dagen i dag kommer til å gå til å pakke før i morgen, lage middag også prøve å slappe av litt. Jeg er litt stressa for denne forkjølelsen som driver og lurer. Den dukker litt opp her og der, og tror ikke det fantastiske klesvalget mitt i dag gjorde meg noe mindre tett i hvert fall. Jeg håper bare ikke flyturen blir for smertefull i morgen. Jeg får nok dotter i ørene fra før av, vil ikke kjenne hvordan det blir med forkjølelse i tillegg!