Jeg har allerede begynt å handle julegaver, hvor digg er ikke det? Jeg har lenge planlagt å prøve å få gjort hele handelen denne uken da det gjerne er en del rabatter rundt omkring i dette som kalles “black week”. Det var ei på jobben som ga meg ideen. Hun hadde brukt et salg for en stund siden til å handle inn halvparten av det hun skulle. Jeg stjal litt av ideen hennes og tror faktisk julegavene i år blir ganske kule. Jeg kjenner at det ikke har noen ting å si om de jeg gir til, gir noe tilbake. Jeg gleder meg bare til å forhåpentligvis få gjennomført denne ideen jeg har, slik at jeg kan bli fornøyd med hvordan det blir. Haha akkurat nå er gleden av å gi så stor at jeg tror nesten aldri jeg har vært borti noe lignende før. 

Hele dette black friday og black week opplegget er veldig omdiskutert. Noen butikker skrur opp prisene før denne uken, slik at de halvdårlige salgene virker mer innbydende. Det er gjort undersøkelser som viser at de “villeste tilbudene” gjerne kan være like bra, eller kanskje til og med litt dårligere, enn andre tilbud som kommer titt og ofte i løpet av året. 

Jeg synes egentlig at “black week” godt kunne gått tilbake til å kun være “black friday”, også kunne tilbudene den ene dagen vært helt syke! I tillegg blir jeg helt stressa av å ikke vite om det kommer noe bedre, om jeg skal slå til nå eller om jeg skal vente. Haha, så det er det problemet også. Uansett hva jeg tenker om black week, så vil jeg dette året utnytte det mer enn jeg har gjort før. Jeg føler at det viktigste er å ikke handle fordi man føler man MÅ. En bør gjøre det fordi det er noe man trenger som ville vært praktisk å bruke disse tilbudene til – slik som julegaver. Også må en gjerne gjøre litt research slik at en ikke blir lurt av de butikkene som kjører dårligere tilbud enn resten av året. Det er ekstremt unødvendig å fly rundt på senteret, blant halve Norge, og kjøpe noe du kan få 500kr billigere om 3 uker…

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg har allerede handlet inn noen småting til venninner, men til familie er jeg helt blank. Kreativiteten tar slutt, og jeg tar mer enn gjerne i mot tips til hva jeg kan gi for eksempel mor, far og bror. Søster tror jeg kanskje jeg har en ideen om, men det er litt lettere der. Vi har ganske like interesser, så jeg føler jeg kan få til noe passende på egenhånd. Hvis du har noen gode ideer på hva en kan gi foreldre og søsken som du ønsker å dele, så legg igjen en kommentar. Om jeg får noen ideer, pluss hvis jeg kommer på noe selv, så kan jeg prøve å lage et lite “julegaveguide” innlegg. 

Licensed from: Nietjuh pixabay.com

I kveld er det «skal vi danse» finalen. Den pågår faktisk akkurat nå mens jeg skriver dette. Jeg er på jobb og derfor skal jeg, i tradisjonens tro, til ei venninne og se det i morgen i stedet. Vi startet med det i fjor og har holdt det gående hele sesongen i år. Søndagene som er helt perfekte for å chille og spise noe digg, blir brukt på «skal vi danse» og potetgull – akkurat sånn jeg liker det.

Selv om jeg ikke får sett finalen live, så har jeg levert mine 3 gratis stemmer. Jeg har helt klart en favoritt som jeg håper at stikker av med hele seieren. Om det blir som jeg ønsker må jeg bare vente med å se. Jeg vil helst ikke vite hvem som vinner før jeg ser det i morgen. Samtidig kjenner jeg at hvis nattens vakt blir like rolig som forrige, så kan det bli vanskelig å holde seg unna diverse internettbaserte nyhetskilder.

Jeg vet ikke hvor mange som har fortalt meg at jeg har vært heldig som har hatt noen jobber oppigjennom hvor det har vært så lite å gjøre at jeg har runda Internett både to og tre ganger før lunsj. Det er nok mange som setter pris på slike late arbeidsdager. Jeg skal ærlig si at til tider så føles det veldig deilig med rolige vakter hvor jeg får oppdatert meg på alt som skjer rundt i verden, men som oftest er det ikke det jeg foretrekker. Jeg vil gjerne ha litt å gjøre slik at det fyller tiden, samtidig som jeg rekker å ta en halvtimes matpause. Det er den perfekte blandingen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg er klar for en ny natt, og jeg innser nå at muligens «skal vi danse» er ferdig og vinneren er kåret allerede før dette blir postet. Jeg skal gjøre mitt beste for å ikke finne ut hvem vinneren ble, og krysser samtidig for en rolig og fin natt. Håper alle hjemme sover godt og ønsker alle som jobber en god vakt!

Nå har jeg akkurat tatt på meg klær igjen for tredje gang i dag. Jeg har prøvd å få meg litt søvn to ganger slik at natten skal bli lettere å takle. Jepp, nattevakt igjen. Det har vært mange uker med anttevakter, men jeg begynner å se slutten. Da en kollega spurte om jeg kunne bytte en helg med henne så trengte jeg ikke, for første gang på mange uker,  å sjekke om det passet med nettene jeg jobber. Jeg har 5 nattevakter igjen denne måneden, også kan jeg slappe av litt. Da kan jeg endelig begynne å få på plass døgnrytmen og hverdagen igjen. Som jeg gleder meg!

I går var det quiz og det var kjempe gøy. Jeg var på gruppe med to venninner som jeg ble kjent med i Afrika, pluss han som hun ene bor med. Vi var et utrolig bra lag og det skilte kun 1 poeng mellom oss og vinnerne. 1 poeng altså! Jeg hater å tape, spesielt når det er så nærme. Jeg ble egentlig litt småsur der jeg satt, men tok meg fort sammen (med unntak av noen godt plasserte “Ett poeng! Er det mulig?” som unnslapp litt her og der). Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å være ute så lenge, eller kjøpe så mange drinker og cider den kvelden, men tiden flyr når man har det gøy. Da Ellen skulle dra hjem i tolvtiden kunne jeg ikke forstå hvordan det hadde blitt så sent. Jeg var ikke trøtt i hvert fall og ikke i nærheten av å ville avslutte. Det var dumt at hun måtte dra tidligere, men det er vel sånn det er når man bor midt ute i ingenmannsland. Det var i hvert fall utrolig koselig og se henne igjen da hun de siste månedene har bodd langt unna. Nå flytter hun hjem igjen og det gleder jeg meg til. Det er alltid litt lettere å holde kontakten da. 

Etter byen dro vi på et lite nach hos hun andre venninna mi, og tok med to personer til som hun kjente som var der. Vi spiste mat som hun lagde og drakk vann, som nok var utrolig lurt med tanke på denne dagen. Jeg følte jeg dro dit bare for å få servert nattmat og drikke for deretter å dra igjen, men er vel kanskje litt sånn det blir etter midnatt ute på byen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg kom hjem og la meg i 3-tiden etter en utrolig vellykket kveld, og en rimelig skummel tur hjem alene i mørket. Jeg er så glad for at vi dro ut i går, det er sånne øyeblikk som blir til gode minner og som jeg tar med meg videre. Dette må vi gjøre igjen, men da skal vi vinne!

Jeg våknet og kjente meg litt spent. Haha hvem skulle tro at en liten forandring på håret kunne gi en så god følelse? Jeg satt jo hele dagen i stolen i går, så jeg fikk veldig lite tid til å studere det ferdige håret (selv om jeg fikk veldig mye tid til å studere ansiktet og alt annet rundt meg). Det var derfor litt artig å våkne i dag og vite at nå skulle jeg få prøve det ut ordentlig.

De lo av meg på jobb da jeg viste hvor mye jeg gledet meg til å bestille timen. Jeg kan jo forstå at det høres skikkelig teit ut å bli så glad for noe så lite og overfladisk, men må alt være så forbanna dypt hele tiden? Jeg synes det er fint å kunne finne glede over sånne små, enkle hverdagslige ting og vi burde alle bli flinkere til det. Da får man gjerne flere gleder i livet også. Det trenger absolutt ikke å være å viktig, dypt og perfekt for at man skulle kunne bli glad og fornøyd. Så da vet du det haha.

Her er i hvert fall bilder av det ferdige resultatet. Jeg blir mer og mer fornøyd jo lenger tid det går. Jeg tenker allerede på hvordan alt av klær og sminke kommer til å passe på en annen måte enn før, og gleder meg skikkelig til å få testet det ordentlig ut. Jeg føler også at det ser bedre ut når jeg går uten sminke nå, noe som er en stor fordel da jeg egentlig veldig ofte er altfor lat til å ta på meg noe særlig mer enn klær før jeg skal ut døren. Huff, nå skal jeg gi meg med dette, det er jo garantert ikke like gøy for dere å lese om som det er for meg å skrive om. Jeg er i hvert fall utrolig fornøyd og gira og ser veldig fremt til å ta med håret mitt ut på en testrunde på quiz i kveld!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hehe jeg ville egentlig få noen til å ta bilde av meg, men det ble ikke helt sånn. Da fikk det bli baderomsbilder i speilet i stedet, for ville ha noe å vise dere 😀 Ha en super torsdag, nå skal jeg på quiz!

Frisøren, igjen. Jeg har aldri tatt meg råd til sånt som frisør og egenpleie før. Ikke før jeg var ferdig utdannet og følte at jeg endelig kunne bruke litt på meg selv.

Forrige gang jeg var hos frisøren var det den helt forferdelige etterveksten som ble tatt, nesten alt av slitte tupper forsvant og en ny, kald stripet farge ble lagt til. Det var veldig gøy å gjøre noe annerledes og nytt. Det var andre gang jeg stripet håret hos en frisør siden jeg var 15 år. Gangen før var jeg i Tyrkia og utnyttet meg av hvor billig det var. Resultatet ble bra, men jeg kunne ikke akkurat reise til Tyrkia hver 6. Uke for å holde det slik.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Forrige gang tok jeg striper. Det var et litt mildere alternativ siden det var første gang jeg vurderte å gå helt blond. Det var vanskelig å vite hva jeg kunne forvente og utrolig spennende å tenke på hvordan det skulle bli.

Resultatet den gangen ble kjempe bra og jeg var virkelig super fornøyd. Samtidig ble jeg gira på å ta det enda lenger og faktisk farge hele håret. Noe jeg har tenkt på i hvert fall i et år, om ikke mye lenger.

Jeg følger frisøren jeg gikk til på Instagram. Der legger de ut masse av det de gjør av farge og klipp. Plutselig en dag dukket det opp et bilde av en farge jeg kunne tenke meg. Egentlig akkurat sånn som jeg har sett for meg i så lang tid. Etter litt frem og tilbake bestilte jeg time, viste bildet av hva jeg ønsket og bestilte med samme person som hadde gjort det. En kjempe søt og snill lærling som viste seg å være veldig flink også.

Tanken på noe nytt var spennende, men lite visste jeg om hvor lang tid det kom til å ta. På 2. timen kjente jeg at blæra snart måtte tømmes, magen rumlet og jeg var litt smålei av å titte på meg selv i det store speilet. Jeg lærte at jeg har ovalt ansikt og kler de fleste hårfrisyrer da, så det er digg! Lite visste jeg da at jeg hadde mange timer igjen. Det endte opp med å bli 4,5 lange timer i stolen hvor det mest spennende som skjedde var de få gangene frisøren la på et nytt lag med farge.

Det første jeg gjorde da jeg endelig kunne opp og gå, etter jeg hadde betalt, var å løpe over gata til nærmeste storsenter og finne nærmeste toalett. Haha det hastet så sykt at du aner ikke. Kan tenke deg å holde seg i 2,5 timer…

Jeg ble i hvert fall veldig fornøyd med håret, og det føles godt og ha gjort noe så nytt og spennende. Det kommer nok til å ta litt tid å bli vant til det, men jeg synes det ble kjempe kult. Det er første gang jeg har gjort en såå stor forandring, det er alltid gøy.

Er utrolig sliten og trøtt i trynet, så det kommer ikke noen bilder av det ferdige håret i kveld, men skal absolutt prøve å få det til i morgen!

Da jeg lå i sengen i går kveld, hørte på regnet utenfor det åpne vinduet og ikke fikk sove, tenkte jeg tilbake på tordenværet vi hadde i Tanzania. Den første natten det tordnet våknet jeg av et brak som må ha vært høyere enn noe annet jeg har hørt før. Jeg åpnet øynene, satt meg opp i sengen og så at hun jeg delte rom med også var våken. “Hørte du det?”. Jeg smilte for meg selv mens jeg svarte noe ála “hvordan kunne jeg ha unngått å høre det?”. I Tanzania var vinduene alltid åpne, det ene hadde til og med kun en myggnetting, ingen glass til å lukke lydene ute. Det blinket utenfra igjen, som en gigantisk blits som var rettet mot det åpne vinduet. Jeg telte sekundene, slik jeg alltid gjør når det tordner og lyner. Jeg husker ikke hvor langt jeg telte, men jeg vet at jeg ikke kom så veldig langt før det braket til igjen. 

Vi sov i hus som hadde stråtak og var laget av tre. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke følte meg veldig trygg der jeg lå i sengen og leste fakta om lyn og torden på mobilen. Jeg var redd, skikkelig redd. Hun jeg delte rom med ga meg ideen om å sette i øreproppene og sette på høy musikk, det kunne dempe lyden litt. Det funket mot lyden, men sengen ristet like voldsomt uansett. Det føltes tryggere å høre det da, vite hva som kom og ha litt kontroll på det som skjedde rundt meg. 

Jeg sjekket Snapchat. Vi hadde en egen gruppe med de vi hadde dratt sammen med – alle menneskene vi hadde blitt kjent med og bodde med. Det foregikk en samtale mellom flere personer hvor det kom frem at de satt ute og så på lynet. Vi tok på oss litt klær og gikk ut.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Akkurat det øyeblikket her savner jeg veldig

Utenfor døren var det en liten, åpen “gang”. Den var litt over en meter bred og hadde tak over seg. Der ute, på gulvet, møtte vi flere av de som bodde rundt oss. Vi satt oss ned på det tørreste stedet inntil veggen og så på himmelen. Husene vi bodde i lå som en firkant med en relativt stor åpning i midten der det var palmetrær og en liten sitteplass med tak over. Det blåste og regnet kraftig. Vi så aldri selve lynet, men måten himmelen lyste opp kommer jeg aldri til å glemme. Det øyeblikket vi delte hvor vi alle satt sammen, ute, fascinerte over hvilke krefter naturen hadde å by på. Pratet, lo og skvatt litt hver gang det tordnet som verst.

Vi satt ute en stund før det etterhvert roet seg litt og vi gikk inn for å prøve å få litt mer søvn. Frokosten var kl 9 enten vi var våkne hele natten eller ikke. Tordenet døde etterhvert ut og vi fikk oss noen timer til med søvn. 

Bildene er av dårlig kvalitet siden de er tatt midt på natten, men det viser litt av hvor kraftig lynet var der det lyste som mest.

Å tenke tilbake på alle de små øyeblikkene vi hadde i Tanzania gjør at jeg savner det skikkelig. Livet var litt lettere da, litt mer innholdsrikt. Øyeblikkene som der og da ikke virket så store, sitter nå igjen som gode minner. Ting vi kanskje ikke tenkte at hadde så stor betydning i det store og det hele, er de som nå stikker seg frem i tankene. Jeg savner det skikkelig, alt fra den utrolig kjedelige frokosten til de spennende utfluktene og hverdagslige tingene. Det var virkelig en opplevelse for livet, og om du har muligheten til å gjøre noe lignende så vil jeg anbefale på det sterkeste at du tar den. Det er ikke sikkert det blir som du tenker, og du er garantert å få noen tunge stunder, men én ting er sikkert og det er at det blir en opplevelse for livet. 

Tidligere på dagen så jeg utover det ekstremt rotete gulvet mitt som for det meste var dekket med klær. Rent og skittent om hverandre. Det er faktisk veldig flaut hvor rotete jeg er, men det skal sies at det nesten kun er på soverommet. Ellers i huset liker jeg at det skal være ryddig. 

Jeg fikk et lite øyeblikk med inspirasjon og tenkte at nå skulle jeg ta tak i det. Det tar jo faktisk ikke så lang tid, det er bare litt kjedelig. Jeg begynte å plukke opp plagg etter plagg. Lukte, kjenne og se for å finne ut av hvilken av de to kategoriene de tilhørte. Den lille haugen med rene klær som har ligget på stolen på vent i godt over en uke ble også tatt.

Jeg hadde brettet alt sammen, delt det inn i grupper med tanke på i hvilken skuff de skulle plasseres, og var egentlig ganske fornøyd med meg selv. Jeg åpnet de to store glassdørene, dro ut den øverste skuffen og kom med en gang på hvorfor jeg ikke hadde lagt inn de rene klærne tidligere. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det var t-skjorter  overalt, krøllete og uten noe system. Det var nesten så det rant over. Det var bare å glemme å prøve å få plass til den lille haugen som lå på sengen og ventet på å bli plassert dit det skulle. 

Alt måtte brettes. Under det øverste laget med rot fant jeg hint til det lille systemet jeg hadde laget forrige gang jeg ryddet. Den eneste måten å få plass til noen ting var å brette og rydde alt. Jeg tok meg ikke tid til å lage noe særlig system denne gangen, det holder gjerne ikke så lenge uansett. Jeg prøvde å være bevisst på å finne ting som kan gis bort slik at jeg får tømt skapet litt, men det er nesten ingenting som jeg tenker at kan bli borte. Hadde noen sett på alle outfitene mine den siste måneden så hadde de sikkert vært uenige, men der og da føltes det som at alt kan brukes. Det er ingenting som er gammelt eller som ikke passer lenger. Jeg må rett og slett bare ta skikkelig tak en dag og kvitte meg med noe av det. Det blir ikke i dag.

Da jeg lukket skuffen igjen etter å ha lagd alt dit det skulle måtte jeg holde klærne nede for at de ikke skulle falle ut. Jeg tenker med grøss og gru på det som ligger i skittentøyskurven og skjønner at jeg ikke får vasket noen klær på en stund, jeg har jo ingen steder å legge dem. Skittentøyskurven får bli et oppbevaringssted foreløpig til jeg finner ut hvordan jeg skal løse dette. Jeg trenger i hvert fall ikke å shoppe på en lang stund, så da sparer jeg de pengene. 

Jeg kan nesten ikke tro at det er lørdag. Det gjør meg så glad å tenke på. Ikke har jeg jobbet spesielt mye helger i det siste. Ikke har det egentlig vært en spesielt hard uke heller, hvis vi ser bort ifra to nattevakter. Det er bare noe som gjør at denne lørdagen føles spesiell. Jeg kjente på det i går også, da jeg la meg. Tanken på at jeg skulle våkne opp til helg var spennende og fint. Jeg finner ikke noe bedre ord på det. 

Jeg har gjort ekstremt lite produktivt i dag. Jeg sov myye lenger enn jeg hadde planlagt, dro og trente, dusjet og spiste noe mat. Det er helt seriøst alt jeg har gjort. Samtidig kjenner jeg på en ro i sjela som jeg ikke kan huske å ha kjent på noe særlig før. Det er egentlig veldig rart. Jeg bare føler at kroppen og sinnet mitt er i balanse. Det føles godt å være meg akkurat nå. Jeg håper at denne roen holder. Jeg stresser ikke for noe, jeg tenker ikke på noen ting som er negativt. Jeg nyter det å leve i nuet og koser meg i mitt eget selskap.

Om et par timer skal jeg og to venninner ha jentekveld, det blir veldig koselig. Vi skal lage pizza og drikke litt vin. Dette er en kveld jeg har sett skikkelig frem til, og kanskje det er noe av grunnen til at jeg føler det slik som jeg gjør. Det er egentlig ikke så spesielt det som skal skje, jeg bare tror det blir veldig koselig. 

Før jeg reiser skal jeg sminke meg, rette håret og prøve å få dratt på butikken for å ordne litt snacks. Jeg skal sette på litt god musikk som skal holde dette gående. Haha jeg aner ikke hva som skjer eller hvordan denne uken kunne gå fra å være så uheldig til å gi en så god følelse, men jeg setter pris på det. Det skal nytes og jeg håper det varer lenge. 

Da jeg egentlig måtte gjøre meg klar for jobb, satt jeg på gulvet på rommet og tok bilder. Ingen av bildene ble spesielt bra og jeg drømte om å dra til en profesjonell fotograf. Bare for å prøve.

I det siste har jeg begynt å tenke på hvor gøy det hadde vært å bli modell. Ikke sånn helt seriøst. Ikke sånn egentlig. Det bare hadde vært sjukt gøy å få til noe sånt. Jeg har langt ifra kroppen til det og er nok ikke fotogen nok. I tillegg merker jeg hvor lite kreativitet jeg har hver gang jeg prøver å ta bilder av meg selv og de alltid ender opp med å se ut som alle de andre jeg har tatt. Det hadde bare vært litt artig og prøvd.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det som har fått meg til å tenke så mye på det i det siste er noe ei venninne sa til meg for en uke siden. Vi satt på en fest og pratet om Kardashian søstrene sitt Halloweenkostyme. Blant alle de forskjellige utkledningene de hadde, var det Victorias secret utkledningen som var tema. Jeg fortalte at jeg for to år siden satt og så på Victorias secret fashion show med broren min i sofaen ved siden av meg. Jeg snudde meg til han og sa «om 5 år skal jeg gå på den catwalken». Det var jo kødd, selvfølgelig. Jeg tror jo absolutt ikke at det kommer til å skje noen gang. Ikke tror jeg at jeg hadde likt den livsstilen uansett. Da jeg fortalte om mine modellplaner på festen var det ei venninne utbrøt «unnskyld meg, men du kan aldri bli tynn nok til å bli Victorias secret modell».

Det førte til en liten diskusjon hvor jeg faktisk ble litt småfornærmet. Jeg takler dårlig at noen forteller meg hva jeg skal/ikke skal gjøre, eller forteller meg at jeg ikke kan få til noe. Hvis du forteller meg at jeg aldri kommer til å bli usynlig så skal jeg klare å ta det med en latter, men når noen forteller meg at jeg ikke kan gjøre noe som faktisk ikke er umulig så synes jeg det er litt provoserende.

Etter den lille samtalen har jeg gått litt inn i et modus. Det hadde vært så utrolig digg å få det til bare for å bevise at det går an, at ingenting er umulig. Jeg mener at håp og motivasjon er noe av det viktigste mennesker kan ha, og ingen skal ta fra deg det. Uansett hva man prøver å oppnå, så lenge det ikke er å bli magisk, så har jeg tro på at man kan få det til. Hardt arbeid og sterkt ønske skal ikke undervurderes. Derfor sitter jeg nå og tenker på hvordan jeg kan ta litt bedre bilder (noe som hadde vært veldig gøy uansett om det bare er til bruk på insta eller blogg), og få en litt mer moteriktig stil.

Ingen skal få fortelle meg hva jeg kan og ikke kan gjøre!

I går kveld før jeg sovnet lå jeg og lagde et helt blogginnlegg i hodet. Det skjer egentlig ganske ofte, men jeg pleier å skrive ned ideen så jeg ikke skal glemme den. Det gjorde jeg ikke i går. Siden jeg hadde tenkt så mye på det, planlagt hele innlegget fra start til slutt, så kunne jeg jo ikke glemme det. Det gjorde jeg. Oops… det eneste jeg husker fra innlegget er at det var litt meningsfylt og viktig. Da jeg ikke har sjans til å huske det og egentlig ikke har noen lignende gode ideer, så får det bli et litt mindre meningsfylt innlegg i dag.

Jeg husker den perioden da jeg følte at absolutt alt jeg tok på ble til gull haha. Jeg følte at uansett hva jeg prøvde på så fikk jeg det til. Jeg søkte jobb alt for sent, men innen 3 uker etter jeg hadde søkt så hadde jeg første opplæringsvakt. Det var også utrolig mange små ting som gikk min vei. Absolutt alt jeg prøvde på fikk jeg til. Jeg følte meg som verdens mest lucky person.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Sånn er det absolutt ikke lenger. I går fant jeg ut at forsikringen hadde gått ut for 4 dager siden, jeg hadde knust telefonen to dager før. De siste dagene har jeg vært kjempe kvalm, og i dag sov jeg 3 timer lenger enn jeg hadde tenkt. Jeg måtte dra hjemmefra kl. 14 og hadde derfor på vekkerklokke halv elleve. Jeg våknet ti over halv ett, så plutselig hadde jeg litt dårlig tid. I tillegg sluttet plutselig 4G å funke mens jeg gikk til bussen. Det ordnet seg heldigvis da jeg skrudde mobilen av og på igjen, men allikevel… Jeg merker hvordan ting bare ikke går min vei nå. All den flaksen jeg hadde for 5 måneder siden får jeg tydeligvis payback for. Nå går alt den motsatte veien og jeg bare venter på at det skal slå til igjen.

Det er absolutt ingen store, farlige ting. Jeg har alt jeg trenger av de viktigste tingene i livet. Uansett er det ganske irriterende og kjipt at det skjer så mange småting. Jeg tar det med godt mot og lar det ikke gå innpå meg, da hadde bare hverdagen blitt veldig hard å komme seg gjennom. det handler om å finne løsninger i stedet for problemer.

Nå sitter jeg på vei til jobb og håper bare at ikke dette følger meg dit. En ting er privatlivet, men på jobb er det ganske viktig å være oppmerksom og få til det jeg skal. Jeg krysser fingrene for at det blir en bra kveld!