Reklame | Annonselenker Ideal of sweden

Altså dere! Jeg lurer på om jeg stod opp på feil ben eller at noen høyere makter er irritert på meg. Dagen i dag har i hvert fall vært en ulykkesdag. Ikke at det har vært noen store greier, men nok til at man kan bli litt lei. 

Som dere vet startet dagen med en hjemmelaget vanndam i sengen. Det tok hele morgenen å få tørket, så halve sengen var dermed ute av drift. Det gikk greit. Sikkert lurt å bytte litt på hvor i sengen jeg sitter uansett. Det blir ofte til at jeg velger samme sted. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Senere på dagen hadde jeg legetime på Aleris. Den jeg dro til ligger på et senter, så jeg tenkte at jeg samtidig kunne ta meg en liten runde og se om jeg fant noe interessant. Jeg satt på bussen, hørte på musikk og koste meg egentlig ganske mye, helt til hjertet stoppet. Lommeboken, som jeg alltid har liggende i vesken, tok jeg i dag ut for å finne frem kortet mitt da jeg kjøpte noen nye deksler på ideal of sweden. De har, som jeg nevnte tidligere i dag, en kampanje med 20%avslag ved bruk av koden 20off, så jeg tenkte jeg skulle dra nytte av det. De to dekslene jeg kjøpte var super fine, så jeg er kjempe klar for å få dem i posten.

Aaanyway. Mens jeg satt på bussen kom jeg på at bankkortet mitt lå godt plassert på nattbordet hjemme, og det var null mulighet for meg å rekke hjem og tilbake igjen før timen min kl. 16. Jeg krysset derfor fingrene for at de kunne sende meg faktura eller at vi kunne løse det på en annen måte. 

I resepsjonen møtte jeg en ganske uhyggelig dame. Hun smilte ikke i det hele tatt, og virket egentlig bare veldig irritert. Det kan ha noe å gjøre med at jeg fortalte at jeg hadde glemt bankkortet mitt, men hadde jeg vært henne vet jeg at stemningen hadde vært mye bedre. Hun virket lite interessert i å hjelpe meg, og det hele ble en litt awkward affære som jeg godt kunne vært foruten.

Da timen var ferdig ble hun og jeg enige om at jeg kunne komme tilbake i morgen for å betale. Så det ordnet seg til slutt. 

Jeg hadde et par ting jeg skulle handle, og tenkte at jeg like gjerne kunne gjøre det mens jeg var på senteret (og hadde selvfølgelig glemt at kortet lå hjemme). På apoteket gikk den snille damen bak på lageret for å sjekke om de hadde det jeg trengte. Takk Gud for at de ikke hadde det. Jeg vet ikke hvor rød jeg hadde blitt i ansiktet om jeg hadde stått der og skulle betale, for så å komme på at jeg ikke hadde med kortet mitt. Det var først da jeg var på vei til det andre apoteket, for å se om de hadde det jeg trengte der, at jeg kom på at jeg absolutt ikke hadde mulighet til å handle noe som helst. 

Før jeg tok meg selv i å gjøre noe mer dumt, snudde jeg og tok bussen hjem igjen. Om noe var det i hvert fall sol da jeg gikk hjemover. Den paraplyen som var ganske våt etter turen til bussen, trengte jeg heldigvis ikke hjemover igjen. 

Med en slik start på dagen er jeg litt smånervøs for å dra på trening i kveld. Plutselig mister jeg en vekt på tåa, eller tryner på tredemølla… Huff, ønsk meg lykke til. Tror jeg kan trenge det.

Reklame | Annonselenker Ideal of sweden

God morgen alle sammen!

Regnet lager koselige lyder utenfor, jeg sitter inne i varmen og koser meg. Da jeg våknet i dag kjente jeg at forkjølelsen som har ligget og lurt seg i bakgrunnen i en uke nå, enda ikke har gitt seg. Det er utrolig kjedelig og jeg blir så lei! Hodet verker, halsen gjør vondt og nesa er tett. Heldigvis er det for det meste en “morgen forkjølelse”, så den blir ofte bedre utover dagen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Siden jeg ikke var helt i form, har fri og det regner, tenkte jeg at en koselig frokost i sengen var tingen. Planen var å lage omelett, te, baugetter og virkelig ta meg god tid på morgenen. Elsker å kunne gjøre det når jeg ikke jobber tidlig. I dag gikk det ikke helt som planlagt. Jeg hadde fylt to glass litt for fulle, vann i det ene og te i det andre. På vei over sengen mot bordet på andre siden, kjente jeg at noe kom til å velte. Da valget stod mellom varm te eller kaldt vann, var det ikke så veldig vanskelig. Jeg reddet teen, men vannglasset ble tomt og innholdet lå som to små dammer i sengen. Selvfølgelig hadde alt vært mye verre om det var teen. Både fordi den var varm, og fordi det er kjempe kjipt å måtte vaske alt, men det er ikke så veldig kult å sitte her og vente på at sengen skal tørke, uansett. 

Frokosten smakte i hvert fall godt, og hodepinen begynner sakte, men sikkert, å roe seg. Så det er positivt!

At noe som egentlig var ganske godt, kan se så kjedelig ut…

I kveld har jeg planlagt trening med Nora. Etter å avlyst altfor mange ganger tidligere, skal ikke denne forkjølelsen få stoppe meg. Det blir nok en litt kortere og snillere økt enn jeg er vant til, men litt trening slå uansett ingen trening. Selv om jeg ikke har dratt på treningssenteret, er det verdt å nevne at jeg har gjort en del egentrening hjemme. Jeg er nesten konstant støl i kroppen, så det tyder på at det funker. Jeg gleder meg til den dagen jeg faktisk ser fremgang på treningsfronten. Motivasjonen nå er å bli sterkere, og med den innstillingen jeg har hatt i det siste, burde det gå helt fint. 

Til slutt, et lite tips. Akkurat nå kan du få 20% rabatt på ditt kjøp på ideal of sweden. Alt du trenger å gjøre er å trykke her og bruke koden 20off, så får du 20% på hele handelen din. Ideal of sweden har utrolig mange fine deksler, fancy powerbanker og så mye mer som er verdt å sjekke ut. Bare trykk her, så kommer du rett til nettsiden.

Usminka fordi det siste jeg tenkte på da jeg forsov meg i dag tidlig var sminke

Hei fine folk!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har akkurat avtalt med Nora at vi skal trene i morgen. Det er lenge siden sist, men med en bryggende forkjølelse og vondt i foten, har andre ting stått høyere på lista over ting jeg måtte prioritere. 

Dagen i dag har bestått av ca akkurat det samme som de forrige dagene. Eneste forskjellen er at jeg laget middag til familien. Selvfølgelig er også jobbdagene forskjellige. Alle dagene er unike, men ikke alle er uforglemmelige. I dag var en sånn dag da jeg ble psykisk sliten. Jeg har jobbet 8 av 9 dager i det siste, så at jeg er sliten er kanskje ikke så rart. Det var også ting på jobben som gjorde meg sliten. Personer jeg har brukt mye tid og energi på. Vanskelige situasjoner om liv og død, som bare blir så reelle når man jobber på slike steder. 

Jeg synes det er rart hvordan jeg har gått 3 år på skole, vært i uendelig mange praksiser, men aldri hatt noe med døden å gjøre. Det har alltid vært så fjernt, og noe som har tilhørt de andre. I løpet av den korte tiden jeg har jobbet på den avdelingen jeg er nå, har jeg vært borte i flere slike situasjoner. Døden er et faktum, og det er noe jeg blir mer og mer bevisst på når jeg jobber så tett oppå det. 

I dag var en sånn dag som ikke kommer til å gå i glemmeboken med det først. Jeg har over den siste uken på jobb møtt et par som har gjort mye med meg. Deres situasjon har formet meg litt, og jeg kommer til å minnes dem lenge. Det er egentlig litt kjipt å bli så investert i en situasjon, i noen mennesker, som etterhvert bare forlater avdelingen også ser man dem aldri igjen. Jeg får mest sannsynlig aldri vite hvordan det går med dem. I de fleste tilfeller, hvor pasienten er inne en dag eller to og klarer seg mye selv, blir jeg ikke like følelsesmessig engasjert. Jeg bryr meg veldig mye om alle pasientene mine, men det er noen som sitter litt dypere enn andre. 

Det er 3 andre pasienter jeg har møtt under utdanningen min, som jeg husker spesielt godt. Jeg husker dem for motet deres, godheten deres, humoren og positiviteten. De var spesielle på en egen måte, og de formet meg ikke bare som sykepleier, men også som person. De har gitt meg latter, positivitet, men også bekymringer og dype samtaler. De har gitt meg en følelse av at min jobb er viktig, og at jeg faktisk gjør noe riktig. Det var 3, men er nå 4, pasienter på den listen. 4 pasienter som jeg for alltid kommer til å huske for det båndet jeg følte at vi hadde. 4 pasienter jeg kommer til å huske fordi de fikk meg til å gi alt. De ga meg muligheten til å kjempe for dem, muligheten til å gjøre en ordentlig forskjell. De har alle gitt meg forskjellige bilder av hva sykepleie handler om. 

Mest av alt har de gitt meg motivasjon til å fortsette å gjøre en god jobb, motivasjon til å kjempe for pasientene. De har vist meg at det er verdt det å bli investert i pasientene, ikke holde dem for langt unna hjerte. De har vist meg at jeg får så mye mer igjen for jobben jeg gjør, da. 

Jeg har så utrolig mye frustrasjon inni meg nå, at ikke en gang de beste sangene på spotifylisten min kunne få meg i bedre humør. 

Jeg virkelig takler ikke folk som er late på jobb, lite service innstilte og som prøver å slippe unna alt av arbeidsoppgaver. Jeg har dessverre jobbet med slike folk flere ganger, og det er like frustrerende hver gang. Service på sykehuset kan sammenlignes litt med kundeservice på butikken. Du sier hei når du møter pasienten, møter problemstillingene deres med et smil og prøver å finne en så god løsning for dem som mulig. Om du ikke vet hvordan du skal løse det, burde du i det minste få kunden, eller pasienten, til å føle seg sett og til å føle at det er noen som bryr seg og tar dem på alvor. 

Jeg har møtt så mange mennesker i helsevesenet som absolutt ikke burde jobbe der. Det virker ikke som de kunne brydd seg mindre om hvordan pasientene har det. Så lenge de kan gjøre så lite jobb som mulig, og fortsatt får betalt, er de fornøyd. De møter alle med en dårlig attitude og gjør aldri det lille ekstra. “Jeg får ikke mer betalt for å ordne det problemet”, har jeg hørt. Da gjorde sykepleieren minimal innsats for å prøve å fikse problemet til en pasient. Etter kort tid fant hun ut at dette fikk noen andre ordne opp i, også gikk hun og tok seg en kaffe på vaktrommet. 

Jeg har kun vært pasienten én gang på sykehus, og min erfaring er fantastisk. Jeg ble så utrolig godt tatt vare på og tenker tilbake på den tiden som noe veldig positivt. Jeg kan, derimot, se for meg hvordan det er å møte sånne mennesker som pasient. Du er allerede i en sårbar posisjon. Det er kanskje de menneskene som skal hjelpe deg å vaske deg på morgenen, eller mate deg til middag. Det er jo så viktig at de menneskene er hyggelige og snille for at pasienten skal føle seg trygg og komfortabel med alt det man ofte skal igjennom på sykehuset.

Det er ikke bare i helsevesenet at det finnes folk som virker som de gir blaffen i personene rundt seg.

Jeg husker spesielt en gang jeg handlet i en butikk for en stund siden. Jeg visste hvem hun som satt i kassa var, siden vi gikk på barneskole sammen, men kjente henne ikke. Da jeg nærmet meg kassen prøvde jeg å få øyekontakt med henne, slik jeg alltid gjør, uten hell. Hun tittet ned i kassa, registrerte varene mine, og snudde seg deretter 180 grader rundt for å snakke med en av kollegene sine. Jeg betalte og ventet for å si ha det. Hun tittet ikke på meg i det hele tatt. Jeg måtte til slutt bare gå derfra, uten å ha fått blikkontakt med henne en eneste gang i løpet av hele handelen. Jeg gikk ut med en så rar følelse, det føltes som jeg hadde stjålet noe siden jeg hadde gått igjennom uten å prate med henne en gang. 

Så lurer jeg på hvorfor noe velger å jobbe i yrker der du møter mennesker, hvis du hater det så mye at det går utover pasientenes, eller kundenes, opplevelser?! Er det fordi du ikke finner noe annet, og bare vil ha pengene? Jobber du i butikk eller et annet serviceyrker og med mennesker, så smiler du og hilser på kunden. Det er virkelig det minste du kan gjøre.

Det var en gang noen som argumenterte med at de møtte så mange sure kunder, så da gadd de ikke. Jeg mener at uansett hva kunden (eller pasienten) før meg gjorde, skal ikke det påvirke hvordan jeg blir behandlet. Alle kan ha en dårlig dag, men da får man legge det igjen i garderoben. Dine problemer er ikke mine, og med mindre du er en god venn, skal ikke dine problemer gå utover meg. Haha jepp, jeg føler meg som en 80 år gammel dame som klager på ungdommen, men det er bare så sykt frustrerende. Jeg forventer god kundebehandling om jeg så reiser på butikken rundt hjørnet, eller et luksushotell i New York. Og om du hater jobben din så mye, så får du finne deg en ny!

Og nå skal denne strenge tanten drikke resten av teen sin og roe ned 10 hakk.

“Vil du at vi skal ta med kake til deg?” er slik siste telefonsamtalen jeg hadde, sluttet. Svaret var selvfølgelig “ja”. 

Halve familien er i dåp, broren min er på en hytte et eller annet sted, og jeg er hjemme. Det er alltid litt spesielt å komme hjem etter jobb uten at det er noen der. Det er egentlig ganske digg også. Jeg lurer ofte på hvordan det blir den dagen jeg flytter ut alene. Da er det aldri noen som møter meg i stuen når jeg kommer hjem. Da må jeg alltid fikse meg middag selv, rydde og vaske selv… Det blir nok veldig rart i starten, men er også noe jeg gleder meg til. Det er en stund til fortsatt, men så fort som jeg synes tiden går, står jeg plutselig der en dag.

Jeg gleder meg så masse til å flytte alene. Det blir sikkert ensomt til tider, men jeg ser også for meg at det skal bli ganske deilig. Jeg elsker å bare styre litt for meg selv, bestemme akkurat hva jeg vil ha til middag og rydde når det passer meg. Jeg elsker også å rydde etter bare meg og ikke alle andre i huset i tillegg. Akkurat nå, for eksempel, skal jeg nyte at jeg er hjemme alene noen timer til, ved å ta en liten ettermiddagslur. Helt uforstyrret.

Dagen har vært kjempe fin, men ganske slitsom psykisk. Det er derfor helt innafor å lukke øynene noen minutter nå. I tillegg ble det lite søvn om natta, da musikken på festivalen holdt meg våken. De forrige nettene har jeg i hvert fall kunnet noen av sangene som ble spilt, men i går hørtes det bare ut som bråk. Dagvakt med ekstra lite søvn først, er sjeldent veldig gøy.

Vi snakkes senere

Hallo!

Jeg har så mye energi akkurat nå. Om det kommer fra å endelig ha fått sove ut i to dager, eller den fantastisk glade musikken jeg hører på, vet jeg ikke. Det spiller heller ingen rolle. Det er bare så sykt deilig å være så glad, så gira og så klar for å gripe dagen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mens jeg skriver dette ser jeg akkurat hvor skitten Macen min er. Hvit bakgrunn er det beste for å avsløre sånt. Jeg klarte å søle klissete sukker på den i stad. Altså, hvem gjør sånt?! Det er over hele tastaturet og skjermen, og det er umulig å få bort. De fleste har vel skitten Mac. Jeg tror nesten aldri jeg har sett en som er ren, men kan jo kanskje prøve å holde sukker, og annet som er umulig å fjerne, borte fra den… Oh well, noen gode ideer for å rengjøre Macen? Er så redd for å ødelegge noe. 

Denne helgen består for det meste av jobb, jobb, jobb og jobb. Kveldsvakt i går, kveldsvakt i dag. Det verste blir egentlig dagvakten i morgen. Det er akkurat 8 timer fra jeg er ferdig på jobb i kveld, til jeg starter i morgen. Det sier seg selv at jeg ikke kan få nok søvn da. Det er i hvert fall ikke nok for en som må ha 8-9 timer for å føle seg uthvilt. Det skal gå fint. Jeg skal komme meg opp og ut, holde hodet hevet, også kan jeg heller ta en liten powernap på ettermiddagen. 

Nå skal jeg straks lage noe mat, før jeg raser av gårde på jobb litt senere. Kvaldsvakten i går gikk faktisk skikkelig bra. Det er sjeldent en vakt går plettfritt, det gjorde den ikke i går heller. Klokken to på natten, rett før jeg sovnet, kom jeg på noe jeg hadde glemt. Det var ikke krise, men det var ikke så lurt heller. Jeg måtte bare krysse fingrene for at nattevakten hadde ordnet det, også legge meg til å sove. Det var ikke så mye annet jeg kunne gjøre. Med unntak av det, gikk i hvert fall vakten veldig fint. Jeg jobbet med gode, og snille, kollegaer som alle var mer enn glade for å hjelpe meg da jeg trengte det. Jeg følte jeg hadde kontroll, og kom hjem med en veldig god følelse på kvelden. Det er digg det, føle at man får til noe! Så kanskje det er derfor jeg har så mye energi i dag. Jeg føler i hvert fall på meg at det blir en veldig god dag. 

Jeg håper dere har en like bra dag, også snakkes vi senere.

Dagen før jobb var fylt med ingenting. Det gikk for det meste i netflix og mat. Jeg er derfor uendelig glad for at jeg har en så fantastisk jobb å dra til på kvelden. Jeg er kjempe heldig som har funnet noe jeg liker så godt, det gjør hverdagen veldig mye bedre. Vi bruker store deler av dagene på jobb, så det skulle bare mangle at man ønsker å dra dit. 

Jeg er også den type person som ikke kan ha for mye fri. Går det noen dager uten at jeg gjør noe, går jeg nesten på veggen. Det er så kjipt å bare være inne, alene og gjøre ingenting. En gang i blant er det deilig, helt klart. Men for en som er så dårlig til å fylle dagene, er det supert med litt struktur Nå har jeg et sted jeg må dra, et sted hvor jeg vet at jeg gjør noe nytting og et sted hvor jeg møter nye mennesker. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det er viktig å ta vare på seg selv, bruke fritiden godt for å lade opp til travle hverdager. Jeg skal ikke påstå at det aldri blir for mye for meg også. Etter null egentid på over en uke, trengte jeg å være litt alene også. Selvom det er viktig å bruke fritiden godt, så synes jeg det er minst like viktig å trives på jobb. Jobben er et sted man gjerne tilbringer 4-5 dager i uken. Med kun 4 uker ferie i løpet av året, sier det seg selv at det går mye tid til å være der. Hvis en da mistrives på jobb, så mistrives man jo største delen av uken. 

Jeg unner derfor alle å finne en jobb de trives i, og å gjøre noe de liker. Hvis du hater jobben du er i nå, prøv å finne noe annet. Det er så mye forskjellig å velge mellom der ute, så det er nesten garantert at du kan finne noe du trives med. Jeg unner alle å ha en jobb de har det bra i, og som de ønsker å dra til. 

Om du ikke har det, håper jeg du finner det snart. Man skal ikke grue seg til å dra på jobb, eller komme hjem og ønske at man aldri trengte å dra tilbake. Også ønsker jeg deg lykke til! For jeg håper virkelig at alle og enhver til slutt kan ende opp der de ønsker!

God morgen!

I går kveld gjorde jeg og søsteren min noe skikkelig koselig. Mamma og pappa ble med naboen på nebbenfestivalen (en festival som blir holdt få minutter fra her vi bor) og broren min er på hytta til en kompis. Vi hadde derfor huset for oss selv og var klare for å gjøre litt ugang. 

Hannah og jeg har alltid vært glade i å bake. Jeg husker da jeg var liten og mamma måtte begrense bakingen til annenhver uke. Det var vel ikke sjeldent jeg kom hjem fra skolen og lurte på om jeg kunne lage kake. Jeg fikk ofte et “ja”, men hun skjønte vel etterhvert at det måtte begrenses. Haha lurer ikke lenger på hvorfor jeg er så glad i søtsaker, det har tydeligvis vært der i all tid. Søsteren min er på samme måte. I fjor sommer skulle hun få lov til å bake en kake i uken. Jeg tror hun hadde en liste på 5 kaker som hun hadde planer om å lage, men det ble litt glemt bort. Vi fikk ikke kake en gang i uken, men nok til at vi fikk smakt litt av hvert. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det er lenge siden vi har bakt uten å ha en spesiell anledning. I går falt ånden over oss igjen. Valget falt på de beste kanelsnurrene jeg tror jeg noen gang har smakt. De er bakt i form, og har kremostglasur. De er den ultimate kaloribomben, men er virkelig så fantastiske at det ofrer man en gang i blant. Det er Ida Gran Jansen som har laget dem, og lagt ut oppskriften på sin blogg. Hvis du vil prøve å lage samme, finner du oppskriften her.

Jeg glemte helt å ta bilder i det de kom ut av ovnen, men for å være helt ærlig var vi så klare for å spise at det var det siste jeg tenkte på. Gå inn på bloggen til Ida, så får dere se akkurat hvordan de blir seende ut. Smaken er i hvert fall helt nydelig!

Bollene ble skikkelig vellykket, slik som de alltid har blitt, og det ble en perfekt avslutning på kvelden. Boller og film i stuen, mens vi hørte bassen fra festivalen utenfra. Jeg kan faktisk si at jeg har hørt “Splitter pine” av dum dum boys, live. Jeg har aldri sett dem, ikke vært på konserten deres, men hørte dem synge live mens jeg lå i sengen og prøvde å sove i går kveld. Virka som det var god stemning på festivalen, og med oppholdsvær var det sikkert en veldig bra opplevelse. Jeg bare gruer meg til å stå opp klokken seks på søndag, da det ikke er snakk om å få sove før festivalen er over.

Oh well, den tid, den sorg.

Fri, fri, fri! Endelig! 

Jeg tror det er vanskelig å forstå den følelsen av å endelig slappe av, endelig ha en dag hvor man kan sove lenge og bruke morgenen akkurat slik man vil, hvis man ikke har hatt en og en halv stressende uke selv. I tillegg har jeg en og en halv stressende uke foran meg. Denne fridagen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.

Det føles som en hel uke med ferie, pakket inn i en dag. Jeg har skikkelig feriefølelse, samtidig som jeg ikke trenger mer enn én dag på å komme meg igjen. Mer enn det, og jeg kjeder meg halvt ihjel. Nå er jeg klar for å dra tilbake på jobb, fulladet med energi, i morgen.

Morgenen har blitt brukt på å ta gode avgjørelser, og kos. Det startet med en tur ned på kjøkkenet for å lage frokost. Planen var egentlig en skikkelig stor, digg frokost med masse karbohydrater og dritt – så kom jeg på at jeg er sunn. Jeg tittet på meg selv i speilet, lurte på om jeg skulle skeie ut i dag, men fant ut at jeg ikke kunne skuffe det søte ansiktet som tittet tilbake på meg. Valget falt derfor på knekkebrød (og et glass sjokolademelk). Det føltes egentlig veldig godt å ta det valget. Det sunne valget, fremfor det ikke så sunne. Kjenne at jeg tok det valget for meg selv og det jeg ønsker å oppnå. Det er absolutt ikke sånn at man ikke skal kose seg, men i en periode nå skal jeg prøve å begrense “kosematen” i hvert fall. 

Etter frokost bestemte jeg meg for å sminke meg. Bruke good tid på å få det akkurat sånn jeg ville. Siden jeg ikke er veldig flink på sminke (da hadde kanskje denne bloggen vært noe helt annet), tar det ofte ikke så lang tid å gjøre ferdig ansiktet heller. Jeg har 4 sminkekoster, hvor et par av dem bare er sånne “obligatoriske” børster som alle MÅ ha, én foundation, én concealer, én bronzer og ja… dere skjønner tegninga. Det samme passer om jeg er blek eller brun, siden forskjellen ofte ikke er så stor, og pengene har gjerne blitt prioritert på andre ting (som mat). Samtidig som jeg ikke skjønner hva man skal med tre av hver, eller hvordan noen kan bruke TO TIMER på å sminke seg. Det er begrenset hvor mange lag man kan putte på et ansikt før det blir for mye. Tror jeg da. Kanskje ikke. Som sagt, jeg er ingen ekspert. 

Nå skal jeg straks ta på meg litt klær, kanskje gå en liten tur før det begynner å regne. Jeg sier “kanskje”, for mest sannsylig skjer det ikke. Jeg skal trene med Nora i kveld, så det går nok fint. Får sikkert kjørt meg hardt nok da. 

We talks later!

Lykkefølelse og masse energi var det jeg følte på vei hjem fra jobb. Solen skinte, fuglene sang, og dagen i dag var den beste ansvarsvakten så langt. Det er vel egentlig bare å forvente at det går bedre for hver gang jeg jobber, men et lite øyeblikk der trodde jeg alt håp var ute. Det føltes som om jeg aldri kunne bli en sykepleier verdig å jobbe med ansvar. Det føltes skikkelig håpløst og tanken på å skulle ha det så dritt etter jobb hver dag, var rett og slett trist. Det er ikke lenger enn en uke siden jeg alt det stod på. En uke siden jeg gråt øynene mine ut i fortvilelse over hvor dum jeg var som ikke fikk til noen ting. I dag var jeg nesten ikke stresset (bare den siste 1,5 timen, men det var ikke min skyld!). Ta det med dere, dere som kanskje ikke føler dere tilstrekkelig eller at alt er håpløst: Til og med jeg begynner å klare det. 

All den energien jeg hadde på vei hjem, forsvant derimot så fort jeg kom inn døren. Jeg lagde meg mat og satt meg opp på rommet. “orange is the new black” rullet på skjermen. Sakte, men sikkert, begynte øyelokkene å bli tunge. Rommet gikk i svar i små sekunder av gangen, og det eneste jeg kunne gjøre var å legge meg nedpå litt. Det ble til en fantastisk halvtime hvor jeg virkelig slappet av ordentlig. Ettersom jeg har hatt en del jobbing og reising i det siste, har jeg hatt få stunder til å bare gjøre ingenting. Et sånt øyeblikk var helt nødvendig. I tillegg har jeg fri imorgen, så det er ingenting å være nervøs for. Jeg skal ikke ha ansvar over noen personers liv. Jeg skal sove lenge, møte venninner og trene. Noe av det beste er å ha god tid på morgenen. Jeg kan lage noe digg å spise, se på TV og sminke meg. Alt dette som jeg til vanlig må haste meg igjennom. Det ligger an til å bli en skikkelig bra dag.

Licensed from: ozkay pixabay.com

Jeg kom akkurat hjem fra en veldig kort treningsøkt. Tanken var god, utførelsen var verre. Før i tiden, den gangen jeg var i en skikkelig god vibe, hadde jeg alltid en plan klar. Jeg elsket å trene alene. Jeg følte meg (litt) selvsikker og kjente at jeg visste hva jeg drev med. I dag følte jeg meg helt lost. Jeg tittet tomt ut på alle apparatene rundt meg, og lurte på hva i all verden jeg skulle finne på. Det var ingen plan, ingen ide. All kunnskap jeg en gang hadde, har liksom flydd igjennom vinduet og stukket av. Bena ble også vonde etter kun 4 min på mølla, som ikke gjorde ting noe bedre. Planen var 20 minutter med rask gåing/lett jogg. Plutselig ble det 15 min til som jeg måtte fylle med noe annet. Det endte opp med å bli en god blanding av mølle, sykkel og romaskin. I tillegg tok jeg noen mage- og ryggøvelser, som er det absolutt viktigste for en som hatt slitt med ryggen tidligere. Egentlig for alle, alle trenger å gjøre mage- og ryggøvelser! Selv om økten ble kort, så var det noe. Jeg gleder meg til å trene med Nora i morgen, hun kan få litt orden på ting. Jeg aner tydeligvis ikke hva jeg holder på med lenger.