Reklame | Annonselenker Ideal of sweden
Altså dere! Jeg lurer på om jeg stod opp på feil ben eller at noen høyere makter er irritert på meg. Dagen i dag har i hvert fall vært en ulykkesdag. Ikke at det har vært noen store greier, men nok til at man kan bli litt lei.
Som dere vet startet dagen med en hjemmelaget vanndam i sengen. Det tok hele morgenen å få tørket, så halve sengen var dermed ute av drift. Det gikk greit. Sikkert lurt å bytte litt på hvor i sengen jeg sitter uansett. Det blir ofte til at jeg velger samme sted.
Senere på dagen hadde jeg legetime på Aleris. Den jeg dro til ligger på et senter, så jeg tenkte at jeg samtidig kunne ta meg en liten runde og se om jeg fant noe interessant. Jeg satt på bussen, hørte på musikk og koste meg egentlig ganske mye, helt til hjertet stoppet. Lommeboken, som jeg alltid har liggende i vesken, tok jeg i dag ut for å finne frem kortet mitt da jeg kjøpte noen nye deksler på ideal of sweden. De har, som jeg nevnte tidligere i dag, en kampanje med 20%avslag ved bruk av koden 20off, så jeg tenkte jeg skulle dra nytte av det. De to dekslene jeg kjøpte var super fine, så jeg er kjempe klar for å få dem i posten.
Aaanyway. Mens jeg satt på bussen kom jeg på at bankkortet mitt lå godt plassert på nattbordet hjemme, og det var null mulighet for meg å rekke hjem og tilbake igjen før timen min kl. 16. Jeg krysset derfor fingrene for at de kunne sende meg faktura eller at vi kunne løse det på en annen måte.
I resepsjonen møtte jeg en ganske uhyggelig dame. Hun smilte ikke i det hele tatt, og virket egentlig bare veldig irritert. Det kan ha noe å gjøre med at jeg fortalte at jeg hadde glemt bankkortet mitt, men hadde jeg vært henne vet jeg at stemningen hadde vært mye bedre. Hun virket lite interessert i å hjelpe meg, og det hele ble en litt awkward affære som jeg godt kunne vært foruten.
Da timen var ferdig ble hun og jeg enige om at jeg kunne komme tilbake i morgen for å betale. Så det ordnet seg til slutt.
Jeg hadde et par ting jeg skulle handle, og tenkte at jeg like gjerne kunne gjøre det mens jeg var på senteret (og hadde selvfølgelig glemt at kortet lå hjemme). På apoteket gikk den snille damen bak på lageret for å sjekke om de hadde det jeg trengte. Takk Gud for at de ikke hadde det. Jeg vet ikke hvor rød jeg hadde blitt i ansiktet om jeg hadde stått der og skulle betale, for så å komme på at jeg ikke hadde med kortet mitt. Det var først da jeg var på vei til det andre apoteket, for å se om de hadde det jeg trengte der, at jeg kom på at jeg absolutt ikke hadde mulighet til å handle noe som helst.
Før jeg tok meg selv i å gjøre noe mer dumt, snudde jeg og tok bussen hjem igjen. Om noe var det i hvert fall sol da jeg gikk hjemover. Den paraplyen som var ganske våt etter turen til bussen, trengte jeg heldigvis ikke hjemover igjen.
Med en slik start på dagen er jeg litt smånervøs for å dra på trening i kveld. Plutselig mister jeg en vekt på tåa, eller tryner på tredemølla… Huff, ønsk meg lykke til. Tror jeg kan trenge det.
