Været i går var helt fantastisk. På dagen var det så varmt igjen at det ikke føltes som sommeren var helt over enda. 

Nora fikk båtlappen for ikke så lenge siden, og den utnyttes til det fulle. Planen var egentlig at vi, for et par uker siden, skulle kjøre ut til et sted hvor vi kunne telte. Vi skulle grille, spille kort og koble helt av. Et par dager før vi skulle gjøre dette, sluttet selvfølgelig motoren på båten hennes å fungere. Planene ble lagt på is, og etterhvert som det ble kaldere innstile jeg meg på å ikke få testet ut den i løpet av dette året.

I går fikk jeg melding “blir du med på båttuuuur?”. Været var herlig, perfekt for en tur ut på vannet. Rundt halv fem satt vi oss i båten, klare for en liten tur rundt på nitelva. 

Selv om været på dagen var veldig varmt, begynte det å bli overskyet med en litt kald bris utover dagen. Jeg hadde på langbukse og t-skjorte, for tenkte at det var begrenset hvor kaldt det kunne bli… 

Det hele endte med at jeg satt pakket inn i presenning for at jeg ikke skulle fryse armene av meg. Gåsehuden stod til himmels, det var ikke snakk om å bruke mobilen. Fingrene var vel ikke langt fra å dette av, tror jeg.

Jeg ble kald helt inn til beina, og brukte i hvert fall et par timer på å komme meg igjen etter jeg kom hjem. Inntullet i både svære hettegensere og tepper håpet jeg desperat på å få varmen i kroppen igjen. 

Etter to timer begynte ting å føles normale igjen. Roen senket seg, og jeg kunne legge meg under den varme dynen på det kalde rommet, akkurat slik jeg liker det. 

Turen var kjempe fin. Jeg koste meg masse og håper definitivt at vi kan få til enda en sånn tur før året er omme. Neste gang skal jeg huske litt mer klær. 

Da jeg ble singel var jeg tidlig bestemt på at jeg skulle laste ned tinder. Jeg hadde vært på én tinderdate tidligere. Daten gikk så som så, jeg følte ikke kjemien helt, men det var koselig. Det var også spennende å møte en ny person som jeg ikke kjente. En person jeg kanskje kunne bli interessert i. En situasjon som kanskje kunne føre til noe mer. Kort tid etter den daten fikk jeg meg kjæreste og tinder ble sletta og glemt. 

Jeg har nå swipet litt til og fra de siste månedene. Jeg har vært på én tinderdate som ikke akkurat ga meg håp om at nettdating fungerer. Jeg har matchet med en del personer der jeg fort skjønner at det ikke kommer til å funke. Det kan være alt fra at de spiller spill og leker kostbare, til at de rett og slett ikke klarer å holde en samtale gående.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det er noen som innimellom virker ordentlige. Disse personene matcher jeg aldri med. Jeg har faktisk ikke, til denne dag, matchet med en jeg virkelig synes virket interessant. Haha og mens jeg skriver dette kommer realiteten om hvor trist det faktisk er. Om det er noe med min profil, om de bare ikke er interessert eller om de faktisk ikke er særlig aktive, vet jeg ikke. Det er i hvert fall en skikkelig knekk på selvtilliten. De gangene jeg tenker “oh well, det er verdt et forsøk” og swiper til høyre selv om førsteinntrykket ikke var helt som det burde, ender det ofte opp ganske mislykket.

Etter å ha gjort flere genuine forsøk på å bli kjent med personer, overrasker det meg at det finnes så mye rart. Folk som prøver å spille spill for å virke mer interessante. Gutter som later som de er noe de tydeligvis ikke er, eller de som rett og slett spiller på penger og håper på napp på den måten. Jeg blir rent stresset over hvor mange som virker så lite sjarmerende. Ikke misforstå, jeg sier ikke at alle på tinder er helt forferdelige. Det er absolutt noe for enhver smak. Jeg dømmer heller ikke folk som er på tinder, jeg er jo det selv. Samtidig synes jeg bare det er så kjipt at det skal være så vanskelig å finne noen jeg kunne vært interessert i å møte.

Da jeg var i Trondheim noen uker tilbake, var jeg på en fest med vennene til ei venninne og kjæresten hennes. Jeg endte opp med å sitte å swipe sammen med en av vennene deres. Han hadde kjæreste, men synes det var gøy å prøve å finne noe til meg. Vi satt sikkert over en halvtime med kontinuerlig swiping og absolutt alle gikk til venstre. Han var selv overrasket over hvor få som virket nogenlunde normale, og syntes vel ikke det var så veldig imponerende hva jeg hadde å velge i. 

Jeg har ikke hast med å finne noen, jeg har det bra i mitt eget selskap og nyter tiden som singel. Samtidig hadde det vært litt koselig å ha noen å dele søndagskveldene med. Noen som kunne gitt litt sommerfugler i magen og som jeg kunne pratet med når jeg kjeder meg.

Jeg har hørt at om du leter så finner du aldri noen. Derfor leter jeg ikke. Neida, jeg bare titter litt. 

Etter en uke med altfor lite søvn, føles det som hele døgnrytmen min er ødelagt. Vanligvis skjer det når jeg har fri og legger meg sent og står opp tidlig. Denne uken har jeg derimot lagt meg relativt tidlig, og stått opp enda tidligere. Jeg har sett frem til denne helgen, og muligheten til å sove lenge, siden mandag morgen. Det var bare å holde ut, så skulle jeg ta igjen alt det tapte.

I går gikk det ikke som jeg hadde håpet. Jeg har ligget på samme måte i sengen i sikkert 10 år – halvveis på siden med en fot innenfor dynen og den andre utenfor. Plutselig, i går, føltes alt så veldig ukomfortabelt. Det gjorde vondt overalt i kroppen. Armene, nakken og bena lå aldri slik de skulle. Jeg vrei meg hvert andre sekund, prøvde å skru på lyset, sette meg opp og legge meg igjen. Ingenting funket. Jeg fikk til slutt sove, men tanken på at jeg kanskje måtte ligge sånn helt til morgenen, var tilstede.  

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Planen i dag er å få lagt ut sykepleiebøkene mine til salgs. Jeg har tenkt på det så lenge. Jeg har en liten haug med bøker på skrivebordet mitt som jeg aldri kommer til å åpne igjen. Den ene boken som jeg faktisk kunne vurdert å lese igjen senere, den største og dyreste i hele pensumet, har jeg selvfølgelig mistet. Så da tenker jeg at jeg like gjerne kan selge alt jeg har, det må være noen som setter pris på det der ute. De fleste bøkene er veldig pent brukt. Noen av dem er så vidt åpnet. Så satser jeg på at det er noen der ute som er like meg – venter med å kjøpe bøker helt til siste mulighet. 

Jeg tror kanskje jeg skal prøve å få rydda litt på dette roterommet også. Det går skikkelig i perioder. Når det først er ryddig så holder det seg gjerne sånn en stund. Problemet er at det er det samme om det er rotete. Jeg blir så vant til det at det ikke haster spesielt for å få gjort noe med det. Jeg synes jo selv også at rommet er mye koseligere når det er ryddig. Det skal jeg få ordnet nå. Søndag er en perfekt dag for sånne småting som må gjøres!

Planen i dag var å dra i klatreparken. Til bursdag fikk jeg, av alle jentene jeg var i Afrika med, en fantastisk gave. Vi skulle dra i klatrepark sammen. Jeg har alltid elsket sånne ting, helt siden jeg fikk prøve på hunderfossen for mange, mange år siden. Det var for så vidt også siste gang jeg gjorde noe sånt… Jeg vet bare hvor mye jeg elsket det da, og så mye har jeg ikke forandret meg i løpet av årene.

Det har vært meldt regn i dag, hele uken. Jeg har sjekket værmeldingen opptil 5 ganger om dagen i håp om at noe skulle endre seg – det gjorde det aldri. Dagen som var planlagt så lenge, viste seg å derfor ikke være så lett å gjennomføre. Hvem vil klatre rundt i våte tau og grader som bare viser 16? 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg var skuffet, det skal jeg innrømme. Jeg hadde lenge sett frem til denne dagen. Etter mye planlegging fant vi endelig en dato hvor i hvert fall over halvparten av gruppen kunne være med, også ble det ikke noe av. Å koordinere 6 personer som jobber turnus har vist seg å være mer enn vanskelig, og jeg er litt redd for at vi aldri får gjort det

MEN, siden vi ikke fikk dratt i klatreparken bestemte vi oss for å bowle i stedet. Jeg har aldri vært god på bowling, det faller bare ikke naturlig. Jeg husker sist gang jeg prøvde. Ballen gikk i renna i hvert fall helt frem til 4. runde. Jeg var redd for å ikke få et eneste poeng hele spillet. Den samme “redselen” er der i dag. Altså, tenk så flaut hvis jeg faktisk ikke klarer å treffe en eneste kjegle!

Jeg er faktisk en skikkelig dårlig vinner, men, om mulig, en enda verre taper. Jeg hater å tape, det er derfor det er så gøy. Konkurranseinstinktet slår til for fult, og stemningen er som oftest veldig god – helt til siste runde. Jeg er i hvert fall ikke langsur. Det går fort over, og som oftest klarer jeg å sette på et smil uansett hvor fælt jeg synes det er. Dette blir spennende. 

Jeg gleder meg skikkelig masse. Jeg krysser også fingrene for at kula treffer MINST én kjegle – hvis ikke får jeg virkelig testet ut skuespillerevnene mine i hvert fall.

Dette været er helt sjukt. Jeg har alltid vært imponert over vær og jorda. Alle de naturlige kreftene som kan gjøre så mye skade og så mye godt. Kreftene vi ikke kan gjøre noen ting med. Det er faktisk en av de få tingene du og jeg ikke kan styre. 

Jeg skal ærlig innrømme at øynene mine var på langt nær så ofte på veien som de burde ha vært da jeg kjørte hjem fra jobb i dag. Det var bare så sinnsykt fascinerende å se rundt seg. Over meg var det helt blått, overalt rundt var det grått. De mørke, regntunge skyene kom mot meg sakte, men sikkert. Det var som i en film. Det var flere lag med grått, det så ut som de rullet bortover. Fuglene fløy lavt langt der borte, men over meg var det blått. 

Det var så utrolig fantastisk og mystisk. 

Jeg kjørte broren min til stasjonen for å hente noe i stad. På vei hjem pøste det ned slik som jeg bare har sett i Tanzania og Thailand, før. Gatene fyltes med vann på få minutter, og vi måtte snakke høyere for å høre hverandre over bråket. To minutter etterpå, akkurat i det vi kjørte inn i gata vår, stoppet det helt. Vi kunne gå helt tørre fra bilen til huset. 

Fy føren så sinnsykt kult vær og naturkrefter kan være!

Planen i går var som følgende:

– Være på jobb fra 7:30 – 15:20

– Reise hjem og skifte til treningstøy, og ta meg en beinøkt

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

– blogge litt

– Spise middag og slappe av

Hvordan det ble?

– Jobb 7:30-22:20

– Hjem og spise

– Legge meg

Licensed from: rawpixel pixabay.com

Det ble en veldig lang dag i går, som egentlig ikke føltes så lang. Da jeg kom hjem fra jobb på kvelden, føltes det egentlig bare som jeg hadde jobbet et enkeltskift. Det føltes ikke som jeg hadde vært der i 16 timer. På kveldsrapporten slet jeg med å huske hvilke pasienter som lå hvor, og hvem som trengte hva, men jeg følte meg egentlig ikke så sliten. Alle forteller meg at jeg ikke må slite ut meg selv, men burde man ikke merke det før det går til det ekstreme?

Da jeg kom hjem på kvelden reflekterte jeg over hvor lite pause jeg hadde hatt den dagen. Det var så vidt jeg fikk sjekket telefonen. Det var hele tiden ganske rolig da jeg var ute. I det jeg satt meg for pause, derimot, skjedde det mye. Jeg har det ofte sånn når jeg har dagvakter. Alt av meldinger og snapper må vente til jeg er ferdig på jobb. I går føltes som en veldig lang dagvakt.

Jeg kjente ikke at jeg var spesielt sliten i går, i dag er det noe annet. Jeg våknet opp helt forvirret. Jeg drømte om pasientene mine i natt. Hun ene døde, i drømmen min, akkurat da jeg våknet. Jeg lå i halvsvime i sengen, gjorde et eller annet på mobilen som jeg ikke husker lenger. Det første kvarteret av morgenen er bare en stor tåkesky som jeg egentlig ikke husker noe av. Kroppen er sliten, hjernen er sliten. Alt jeg vil er å legge meg ned igjen og sove. Bare si meg ferdig med denne dagen og sove til i morgen.

I dag blir det ikke noe overtid på meg. Jeg skal jobbe, dra hjem, spise sjokolade og se på netflix. Kanskje jeg til og med skal ta ansiktsmaske, bare for å gjøre noe litt spesielt fint for meg selv. Noe fortjener jeg i hvert fall, det synes jeg. 

Hei og god morgen! 

Jeg er oppe før hanen galer, slik det har vært de siste dagene, og begynner å bli litt klar for jobb. Morgenen i dag var ekstra tung. Det er egentlig ikke så rart da jeg har gått i manko på søvn hele uken. På søndag kan jeg sove akkurat så lenge jeg vil, og etter det blir jeg sikkert kjempe klar for en ny uke.

Mine morgener avhenger veldig mye av turnusen min. Om jeg jobber dag eller kveld er den store forskjellen på hvor god tid jeg har, og hvor lenge jeg kan ligge og dra meg i sengen. Denne uken har vekker klokken ringt klokken 5:45. Deretter har den ringt ti på, fem på og hel. Til vanligvis trenger jeg kun én alarm som ringer én gang. Bortsett fra det, så ser morningene mine stort sett ganske like ut. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det hele starter med å re opp sengen. Det første jeg gjør når jeg våkner er å ta på en nattkjole, også re opp sengen slik at den er mer behagelig å sitte i. Det er også for at det ikke skal komme altfor mye smuler i sengen når jeg spiser.Frokosten(3 knekkebrød) inntas i sengen mens jeg skriver dette innlegget. Av erfaring vet jeg at knekkebrødsmuler ikke er behagelig å ligge på. Det er også mye koseligere å komme hjem til et litt ryddigere rom, ser alltid veldig rotete ut når sengen er uoppredd og alt av puter og div ligger på gulvet.

Jeg har hele livet spist frokost, uansett om jeg har vært sulten eller ikke. Jeg gjør så og si aldri unntak. Det er også neste punkt på lista på hva jeg gjør på morgenene. Jeg husker da jeg var liten og hadde nugatti på brødskiven til frokost hver morgen. Si hva du vil om nugattiregler og alt det der – jeg fikk så mye av det som jeg ville, nå liker jeg det ikke lenger. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste en brødskive med nugatti. Mine venninner, derimot, som aldri fikk slik pålegg i ukedagene, endte opp med å spise mye mer av det da de ble eldre. Jeg tror ikke det er noen fasit på dette, hver familie må nok bare prøve seg litt frem.

Frokostene nå består av knekkebrød med gulost. I hvert fall de dagene jeg starter tidlig på jobb. Jeg har ikke tid til å lage noe annet, da måtte jeg ha stått opp mye tidligere (og det vil jeg ikke).

Etter frokost sminker jeg meg litt. Hvor mye avhenger av hvor god tid jeg har. Disse morgenene har bestått av mascara og bryn. Har jeg litt bedre tid liker jeg å ta både litt foundation og diverse annet som jeg kan male på ansiktet.

Så kler jeg på meg, pusser tennene, lager lunsj og reiser på jobb.I hvert fall når jeg jobber tidlig. Nå har jeg snart spist opp den nydelige frokosten min, og skal gjøre meg helt klar. En ny dag på jobb venter. En dag som forhåpentligvis er fylt med glede og ro. En arbeidsdag som jeg hadde i går er ikke å foretrekke, så satser på at det blir bedre i dag. 

Det er noen ganger de små tingene som betyr mest. 

Jeg har selv en tendens til å reagere ganske sterkt på ting jeg opplever. Dette kan være både positive og negative hendelser. Jeg har grått både av tristhet og glede over ting til og med jeg anser som små. Jeg blir ofte overrasket over meg selv, slik som i dag. 

Dagen på jobb var suuper stressende. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll på hva jeg drev med. Vi løp rundt til de forskjellige pasientene for å hjelpe dem med det de trengte. Noen pasienter er mer krevende enn andre. Når jeg plutselig står der med tre pasienter som er veldig dårlige, får jeg gjerne mye mindre tid til andre ting som skal være gjort. Jeg skjønner egentlig ikke selv hvordan jeg kom meg gjennom dagen. Jeg kom nesten i land med alt jeg skulle gjøre. Det stod igjen et par ting til kveldsvakten, som jeg helst skulle gjort selv, men sånn er det noen ganger. Det viktigste er at alle fikk de medisinene de skulle ha og at alle prøver som skulle bli gjort, ble tatt.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ser ut som tyngdekraften var litt større på venstre side av hodet.

I dag var jeg så heldig å få låne bilen av pappa. Morgningene blir mye lettere når jeg kan kjøre til jobb. Jeg kan sove 20 minutter lenger, noe som er ganske mye når de minuttene kan utgjøre forskjellen på 5 og en halv time søvn, eller 6. Jeg gikk derfor til parkeringsplassen etter jobb, hentet bilen og kjørte hjemover. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg har opplevd en kraftig økning av biler den siste uken. Der det aldri har vært kø i sommerferien, kjører jeg nå i 7 km/t. Tiden hjem fra jobb er blitt litt lenger, og bremsen blir brukt litt hyppigere, enn før. 

Nå som det er mer kø og biler, blir det også vanskeligere for folk å komme seg ut av småveier og inn på hovedveiene. Som for eksempel å komme fra en 30 sone til en 60 sone. På veien i dag skjedde det noe som ga meg frysninger og et smil om munn. Bilen foran meg slapp en person frem, jeg slapp en frem, og bilen bak meg slapp en frem. I en verden hvor de fleste jobber for å gjøre livet lettere for seg selv, og få prøver å gjøre livet lettere for andre, var disse uselviske aktene så veldig fine å se. Det var en del kø, så disse bilene kunne lett kjørt videre og latet som de ikke så de andre. Jeg vet ikke om det sier mest om meg, som reagerer så sterkt, eller om samfunnet (som er grunnen til at jeg reagerer så sterkt). Jeg reflekterte over hvor rart det er at jeg i det hele tatt la merke til noe så lite. Enda rarere synes jeg det er at jeg nesten fikk gledestårer av det… Det var i hvert fall veldig koselig at vi var tre som prøvde å bedre livet litt for tre andre personer. Sånne småting burde bli gjort oftere. 

God morgen!

Egentlig så vil jeg bare ønske deg en fin dag! Håper den blir fylt med kjærlighet, og at du får til alt du drømmer om. Håper du kommer deg igjennom vanskelige stunder, og kan føle deg sterkere etterpå. Håper du vet at du er helt fantastisk!

Også håper jeg du synes denne var litt morsom, for det gjorde i hvert fall jeg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Licensed from: quinntheislander pixabay.com