Nyte solen

Været er foreløpig ganske bra, men det begynner å bli overskyet. Ettersom det er meldt regn senere i dag, og i morgen, så dro vi for å bade.

Jeg hadde planlagt å ikke gjøre noe hele dagen. En til dag inne med serier og lesing av “Harry Potter” var egentlig det som stod på planen. Da jeg fikk melding om jeg ville bli med å bade, kunne jeg derimot ikke si nei. Selv om jeg skal på ferie i juli, og får nok sol og hav da, må vi jo faktisk prøve å utnytte oss av det været som er nå. Det er ikke ofte vi har så deilige temperaturen i dette landet. Det var helt herlig å være ute litt, kjenne at jeg fikk noe ut av dagen. Vinden blåste varmt, i hvert fall varmere enn jeg er vant til, og vannet var “varmt”. Jeg har skjønt at jeg er veldig var på vanntemperatur, for der brystet mitt knøt seg fordi jeg var så kald, plasket de andre rundt lykkelige som glad laks. Det tok ganske lang tid for meg å få puste normalt, og da kan det faktisk ikke bare være jeg som er pysete, når kroppen reagerte sånn… Men det var utrolig koselig! 

Processed with VSCO with m5 presetProcessed with VSCO with m5 preset

Etter å ha vært der en liten stund, dro vi tilbake igjen. Det var ikke lengste turen, men uansett deilig å komme meg litt ut. Jeg er også ganske fornøyd med at jeg faktisk badet, det skjer ikke så ofte… 

I morgen er det avslutningsseremoni på skolen. Jeg har lenge ikke ant hva jeg skulle ha på meg, men nå ser det ut til at jeg kanskje kan få låne en bunad. Jeg skal prøve den litt senere i dag, men fy søren så glad jeg blir hvis den passer. Bunad er så utrolig fint, og jeg har bestemt meg for å kjøpe en selv når jeg får råd en gang. Krysser fingrene for at den passer! 

 

I går kveld

Det gikk ikke så veldig hardt for seg i går, og jeg var hjemme rett etter klokken ett. En tredagers blir slitsom nok, om ikke jeg skal holde ut til kl. 5 hver natt, så det passet meg utmerket å komme hjem i rimelig tid. I dag har jeg egentlig lyst til å ta en rolig kveld hjemme, men det er bursdag som står på planen, og det må jeg jo være med på. Det er kjempe lenge siden jeg har sett hun som har bursdag, da hun bor i Trondheim, så jeg ser veldig frem til en gjenforening der. Det er flere av gjestene også som jeg ikke har sett på kjempe lenge. Jeg tror det kommer til å bli en veldig bra gjeng som samles i kveld. Flere av de som kommer gikk jeg på videregående med, og noen av dem har jeg bare møtt sånn 2-3 ganger de siste årene. Det er helt sykt å tenke på at det allerede er 3 år siden jeg gikk ut av videregående. Jeg har egentlig aldri følt meg veldig gammel. Jeg prøver å leve etter at du er ikke eldre enn du føler deg, så planen er å ikke vokse opp på en stund. Selv om jeg ikke gruer meg til bursdager og blir nedfor av å tenke på hvor gammel jeg er, er det fortsatt perioder hvor jeg kjenner på at tiden går fort, og jeg blir litt småstresset av det. På byen i går kjente vi det ganske greit.

Processed with VSCO with m5 presetProcessed with VSCO with m5 preset

Vi dro ut på et 18-års sted i Lillestrøm. Det var en spontantur, da vi ikke egentlig hadde planlagt å dra utpå starten av kvelden. Jeg har ikke vært ute i Lillestrøm, med unntak av én gang, på et år. Jeg drar alltid ut i Oslo, og i går skjønte jeg hvorfor. Lillestrøm er fint for å ta seg en øl og sitte ned. Kanskje til og med danse litt når det er god stemning. I går, derimot, var dansegulvet så og si tomt. Jeg telte 10 personer. Alle der så ut som de var mellom 15-18 år, og jeg har ikke vanskelig for å tro at flere av dem hadde kommet inn med falskt legg. En av de tingene jeg liker med å dra ut på byen, er å møte nye folk. I går var det ingen som det fristet å sette seg hos. Vi endte opp med å stikke og kjøpe mat en time etter vi kom, og dro deretter hjem. En tidlig kveld var uansett veldig fint, da det er rett på igjen i dag. Kvelden i går var alt i alt veldig bra, spesielt da vi satt ute og bare var oss tre. Å dra på byen er gøy, men noen ganger trenger man et avbrekk og en rolig kveld innimellom.  Synes vi må ha flere sånne kvelder!Processed with VSCO with m3 preset

Jeg vurderer å slutte

Processed with VSCO with m3 preset

Etter i går, og hvordan det var å våkne opp i dag, vurderer jeg helt seriøst å slutte og drikke alkohol for en stund. Om jeg klarer å gjennomføre? Neppe, men jeg kan ikke la være å tenke på alle de negative konsekvensene det har for kroppen og psyken, spesielt slik som jeg har holdt på i det siste.

I det siste har det vært sjeldent jeg har våknet uten fyllesyke, etter å ha vært ute på byen. Jeg er kvalm, sliten og minner fra gårsdagen gir meg litt vondt i magen. Ikke at jeg pleier å gjøre noe spesielt dumt, men jeg føler at det alltid skjer noe i fylla som man helst skulle sett ikke fant sted. Det er flere samtaler jeg hadde med folk i går, som jeg håper de ikke husker i dag. Jeg har sendt snapper jeg ikke aner hva var, og da jeg sjekket gjennom meldinger bare håpet jeg at jeg ikke hadde sendt noe dumt. Det hadde jeg ikke. 

Jeg tenker bare at når kroppen reagerer som den gjør etter en sånn kveld, så er det vel et ganske tydelig tegn på at det ikke er så lurt det vi holdet på med? Hadde jeg spist mat som hadde gjort meg kvalm, hadde jeg jo ikke spist det igjen. Hvorfor er det da sånn at selv om jeg blir dårlig dagen derpå, så er jeg rett på igjen uka etter? Spesielt for en som har litt psykiske utfordringer fra før, kan jeg ikke se for meg at å holde på sånn her er så lurt… 

Processed with VSCO with m3 preset

Processed with VSCO with m3 preset

Jeg har vært på fester uten å drikke før. Jeg har alltid kost meg, men skal innrømme at jeg ofte koser meg litt ekstra,  og prater med litt flere folk, hvis jeg har noe innabords. Jeg møter masse nye folk, og mange av de morsomme minnene jeg har fra fester, hadde aldri blitt noe av om ikke jeg drakk. Og på jentekvelder, slik som vi skal ha i kveld, er det jo veldig koselig å kunne nyte et par glass vin. sammen. Kanskje det er der løsningen ligger. Kanskje jeg bare må passe enda mer på hva jeg drikker, og hvor mye, så kan jeg slippe meg litt løs, samtidig som jeg slipper den forferdelig fylleangsten og kvalmen dagen etterpå. 

Åhhh jeg vet ikke jeg. Det er vel sånne her tanker alle har dagen derpå, “Jeg skal aldri drikke igjen”. Det er også vanskelig å slutte da det er mer sosialt akseptert å drikke på fest, enn å ikke gjøre det. Mest sannsynlig kommer jeg ikke til å ende opp med å gjøre noen drastiske endringer, men det er i hvert fall verdt å ofre det en tanke. Og kanskje jeg en dag finner ut at det ikke er verdt det, og at jeg kan ha det like gøy uten. Det hadde i hvert fall vært digg å slippe dager som denne. For ikke å snakke om hvor mye dritt man spiser dagen derpå. Det er ingen tvil om at jeg hadde det gøy i går, men jeg vet ikke om det gjør helt opp for alt som følger dagen etter. 

Processed with VSCO with m3 preset

Nå har jeg brukt en hel dag på å spise konstant, og lese Harry Potter. Det har vært koselig, men snart må jeg gjøre meg klar for jentekveld hos Ella. Hun inviterte til vin og sushi, så det ser jeg frem til. Tror jeg  bare har spist sushi 2 ganger siden jeg kom hjem fra Tanzania. Før jeg dro spiste jeg det en gang i uken. Så jeg ser veldig frem til i kveld.

Håper dere får en fantastisk kveld!

Det fortjener en feiring

Heey!

Klokken er ett og jeg sitter fortsatt i sengen. Hadde det ikke vært for at jeg vet at mine fridager snart er over, så hadde jeg nok stresset litt mer med å komme meg ut. Men i dag kjennes det deilig å slappe av litt. 

I natt hadde jeg for første gang på lenge, mareritt. Jeg bråvåknet rundt halv tre og var helt sikker på at hele familien min var drept. Tok ganske lang tid før bildene gikk ut av hodet mitt, og selv når jeg la meg igjen, hadde jeg en skikkelig ekkel følelse. Det føltes så virkelig, og er grunnen til at jeg våknet uthvilt i dag. Har heldigvis fri da, er ingenting som må gjøres og da er det greit om jeg er litt trøtt. Jeg kommer sikkert til å sove litt på dagen også. Det har jeg måttet gjøre de siste dagene, men husker ikke sist jeg var i en sånn periode. Mistenker at det er allergien sin skyld. Har sjekket pollenvarslingen, og gress har hatt veldig kraftig spredning, spesielt de siste tre dagene hvor jeg har sovet på dagen. Coincidence? I think not. 

I kveld skal jeg på avslutningsfest med skolen. Forrige gang vi hadde det, var det kjempe gøy. Det var mange som møtte opp, og vi ble en stor gjeng med skikkelig bra stemning. Jeg har derfor store forventninger til i kveld. Uansett er det hva man gjør det til selv, så jeg skal ha det gøy, så får de andre gjøre det de har lyst til. Vi feirer egentlig at vi er ferdige på skolen, men siden jeg akkurat har fått ny jobb, legger jeg inn det i feiringen også. Synes hele denne perioden, og alt som har skjedd nå i det siste, er verdt å feires! 

Disse dagene når jeg har hatt fri, har jeg blitt rastløs utover dagen. Da er det  perfekt å vite at jeg har planer i kveld, og at jeg ikke trenger å sitte hjemme og lure på hva jeg skal finne på. Noe jeg derimot må lure på, er hva jeg skal ha på meg i kveld. Det har de siste dagene begynt å bli kaldere, så passer kanskje ikke med kjole når kvelden nærmer seg. Noe finner jeg uansett, ordner seg alltid!

Jeg håper virkelig det blir en vellykket kveld, for jeg er i hvert fall klar for å ha det gøy! 

Det er som å sykle…

… Har du først lært det, glemmer du det ikke. I dag fikk jeg testet teorien i praksis. Ikke har jeg syklet på to år, og ikke har jeg jobbet på sykehjemmet på over et halvt år. 

Jeg begynte vakten kl. 7:30, og hadde derfor god tid da jeg en time før, egentlig var ganske klar. Jeg surret litt rundt, sminket meg, laget mat og plutselig, uten at jeg skjønner hvordan, var klokken ti over syv. Jeg hadde ekstremt dårlig tid, og var visst ikke så klar som jeg trodde. Hvor flaut hadde det ikke vært å komme løpende inn 10 minutter for sent, første dag tilbake på et halvt år?. “Du kan jo sykle” sa mamma, og det var egentlig eneste måten å rekke det på, så da gjorde jeg det. Viste seg at hjulet på sykkelen ikke var pumpet siden i fjor sommer, kjedet var ikke oljet sikkert siden sykkelen ble kjøpt, og setet var lite og hardt. Sånn skikkelig hardt(Jeg endte opp med å gå halve veien hjem fordi det var så vondt å sitte på setet). Det er en av de skumleste turene jeg har hatt med sykkel siden jeg lærte å syke. Det skjedde ikke noe spesielt, jeg var bare skikkelig ute av trening. Rattet skalv hele veien, sykle uten en hånd var nesten umulig(da jeg måtte fjerne hår fra ansiktet), og jeg gikk av sykkelen for den minste dumpa eller ugjevnheten i veien. Jeg måtte stoppe sykkelen helt for å komme meg av og på, der jeg tidligere har gjort det i fart. Så “det er som å sykle” – nei, du glemmer aldri, men det er ikke bare lett å begynne igjen etter en lang pause. Så fort jeg kom ut av gata, angret jeg også på at jeg ikke hadde tatt på hjelm. Det hadde jeg rett og slett glemt da jeg plutselig fikk så dårlig tid, men har planer om å bli flinkere til det. Neste gang blir det hjelm.

Så var det jobben. Over et halvt år siden sist, men jeg følte at jeg visste hva jeg drev med. Det var deilig å jobbe med noe som føltes nyttig, ikke bare resepsjonen på et treningssenter, og jeg gleder meg bare enda mer til å begynne på sykehuset nå. Jeg brukte nok litt lang tid per pasient, men jeg hater å stresse når det kommer til stell. Jeg tror ikke det er mye pasientene setter mer pris på en å ha god tid, og gode samtaler, under stell uansett. Så jeg prøver å få det til så godt det lar seg gjøre. 

Det ble i hvert fall en utrolig koselig dag på jobb, og det er deilig å komme hjem såpass tidlig at jeg fortsatt har ganske mye igjen av dagen. Pluss at jeg har mye bedre samvittighet for å ligge under teppet i sengen nå som jeg har gjort noe ordentlig bra og fornuftig, enn jeg hadde i går da jeg ikke gjorde annet. 

Processed with VSCO with t1 preset

Sånn her ligger jeg med Pcen i fanget, og vurderer å sove litt. Er helt utslitt haha! Hvordan skal det gå å begynne i full jobb og våkne så tidlig oftere?

Har ingenting å ha på meg

Kjoleshopping er seriøst noe av det værste som finnes. Kan man egentlig kalle det shopping hvis man alltid kommer tomhendt hjem?

Jeg føler jeg har rundet senteret 4 ganger de siste 4 ukene. Først var det 17. mai, 2 runder for det, så var det konsert, en runde for det, og nå er det skoleavslutning. Til konserten skulle jeg ikke ha kjole da, men vi var innom absolutt alle klesbutikkene uansett. 

Jeg er i tillegg elendig til å planlegge, så selvfølgelig begynner jeg med dette under en uke før jeg faktisk trenger det. Vanligvis er jeg ute dagen før, så nå har jeg egentlig kjempe god tid. Det hjelper derimot ikke når jeg ikke finner noen ting. Så spørsmålet rundt hva jeg skal ha på meg er like gjeldende som alltid, bare at nå er stresset litt tilstede også. Hvis noen har noen tips, så rop ut! 

Planen videre er å titte på nettet etter kjoler som aldri hadde kommet frem tidsnok uansett om jeg hadde funnet noe, og synes synd på meg selv. Også ordner det seg alltid til slutt, og jeg finner garantert et eller annet i skapet som jeg kan bruke!

Så over til noe helt annet. I morgen skal jeg jobbe på sykehjemmet for første gang på et halvt år, så jeg gruer meg litt. Kjenner sikkert bare halvparten av pasientene som er der nå, og selv de som var der sist jeg jobbet, husker jeg sikkert ikke. Mest sannsynlig blir det også siste gang jeg jobber der. Jeg begynner i ny jobb på tirsdag, og får dermed nok å gjøre med den. Det er uansett sånn jeg vil ha det, gleder meg skikkelig mye til å begynne å jobbe på sykehuset! Blir litt kjipt å stå opp så tidlig hver dag, har vært ganske deilig å sove lenge, men å endelig ha en jobb jeg ønsker gjør opp for det. Og pengene som etterhvert kommer inn, blir ganske greie å ha de og. 

Rotete i hodet

Hvis været forvirret meg da det var kaldt om morgenen og varmt om dagen, er dette enda verre. 

Da jeg våknet i dag tidlig, var rommet kjølig. For en gangs skyld kunne jeg sove med dynen på, uten å svette ihjel. Det føltes helt fantastisk! Jeg elsker å holde rundt dyna om natta, kanskje spesielt siden jeg ikke har noen andre å holde rundt… Så jeg våknet på et kjølig rom, og det var da det ble vanskelig. Rommet mitt har kveldssolen, så hvis jeg ikke vil ha et rom så varmt at jeg kunne stekt pizza på gulvet, må jeg ha vinduet åpent på vidt gap hele døgnet. Men så var det plutselig så kaldt at hvis jeg ville oppholde meg på rommet, måtte teppet på og det måtte en bukse og genser også. Det var virkelig bare for kaldt. Ja, dette er first world problems, man skal ikke klage og jeg er heldig som har dette som mitt største problem på morgenen, men litt kjipt er det allikevel. Et alternativ er selvfølgelig å komme seg ut. Der skinner solen, og det er en god blanding av varmt og kaldt. Pluss at det faktisk ikke er så veldig kult å ligge i senga hele dagen, selv om jeg har fri.

Null sminke fordi det er sommer, sol, jeg er alene hjemme og allergien gjør livet ekstra vanskelig hvis ikke jeg kan klø meg i øynene.

Etter jeg hadde skrevet de ordene tok på meg klær, altfor lite klær ettersom det var mye kaldere uten enn jeg hadde forventet, skrelte en gulrot, fordi jeg egentlig hadde lyst på sjokolade, men fant ut at det ikke passet inn i min sunnere hverdag, også satt jeg meg ut. Første tanken var “shit, det var jo nesten ikke varmere ute”(jeg fikk gåsehud over hele kroppen så fort jeg kom ut), andre tanken var “Jeg trenger nye solbriller”. Det irriterer meg at jeg har rotet bort begge solbrillene mine. Eller, det ene paret er helt borte, selvfølgelig de jeg likte best. Det andre paret tror jeg at jeg glemte i bagen til Maiken etter konserten på fredag (hint hint Maiken hvis du leser dette), så da sitter jeg igjen med et par som jeg fant i en skuff og ikke aner hvem er sine. De har en ekstremt irriterende flekk på seg også, akkurat i midten, og de reflekterer så ille at jeg flere ganger har opplevd å se mitt eget øye når jeg egentlig skal se på telefonen. Creepy? Jepp! Det er liksom en av få kroppsdeler en ikke forventer å se hvis ikke en prøver. Jeg blir like freaket ut hver gang det skjer. 

Bare se så ille de reflekterer. Endte opp med å ta dem av fordi det ble for ille!

Jeg har, i løpet av dette innlegget, gått fra å sitte i pysjen i sengen, tatt på meg klær og gått ut, og nå sitter jeg inne i stua igjen. Tærne mine er iskalde, og jeg jobber desperat med å få tilbake varmen. Faktisk bare meldt 17 grader i dag. Nå er i hvert fall gulroten spist (jeg har fortsatt lyst på sjokolade) og jeg lurer på om jeg skal starte dagen med å sende arbeidskontrakten min i posten. Jeg skal ta på meg litt mer klær, og komme meg ut. Kanskje jeg spiser lunsj først.. En gåtur samtidig som jeg poster arbeidskontrakten min, er den perfekte måten å få noe ut av dagen på! Også må det til hvis jeg faktisk vil ut i jobb, noe jeg har veldig veldig lyst til. Jeg er kjempe gira og klar for å begynne i ny jobb, men da må jeg først få sendt denne kontrakten. Beklager for et rotete innlegg, men det er sånn hjernen min fungerer akkurat nå. Kanskje jeg kommer med noe ryddigere senere i dag, kanskje det blir like rotete… Time will show. Håper uansett dere har en fin dag i solsteika!

Vi snakkes!

 

Jeg er i lykkerus

Jeg føler meg virkelig så glad og så heldig nå! Jobben er min, og jeg er i lykkerus. 

Hun ringte meg litt tidligere i dag, nummeret var ikke lagret, så jeg visste hva som kom. Jeg trakk pusten dypt tre ganger før jeg svarte “hei, det er Rebekka”. Det jeg fikk høre fra andre enden var starten på noe jeg vet vil bli veldig bra, “Hei, jeg ringer fra lungeavdelingen på ahus. Ønsker du å jobbe hos oss?”. Det var de nydeligste ordene jeg har hørt på lenge, og jeg ser en ny femtid nå. Ikke en tom sommerferie, uten noe å gjøre, og uten penger. Nå begynner en ny del av livet, jeg skal inn i arbeidslivet. Ikke noe mer sitte på kvelden etter skolen, og tvinge frem motivasjonen for å jobbe. Ikke noe mer ekstravakter, som kanskje kommer, hvis jeg er heldig. Dette er fast stilling (foreløpig sommervikar). Jeg får tilsendt en ferdig oppsatt turnus, med fast lønn. Jeg har så og si aldri hatt fast jobb før, med unntak av de periodene der jeg hadde en fast kveld i uken på treningssenteret, og jeg gleder meg skikkelig til å komme igang. Jeg fikk tilsendt kontrakten på e-mail i stad, og skal få skrevet under og sendt den i morgen. Kanskje i dag. Åååh dette er så herlig! 

Ellers har jeg sittet ute i solen og kost meg, denne fridagen føltes mye bedre nå som jeg vet at den ikke varer evig. Jeg skal snart ut i jobb, og da kan jeg nyte noen ustrukturerte dager. Etterhvert ble jeg så trøtt så jeg tenkte å legge meg nedpå litt, da slo allergien inn for fult. Nesen tettet seg helt, jeg nøys 8 ganger på rad, og det klødde i halsen. Det føltes som det aldri skulle gå over, men sånn er det heldigvis sjeldent. En allergi tablett, en episode med “how I met your mother” og en halvtimes søvn senere, stod jeg klar til å møte resten av dagen. 

En så fin dag, trenger å utnyttes litt mer enn bare ved å sitte ute på verandaen. Jeg bestemte meg derfor for å ta en tur ut. Det var skikkelig herlig. Nå ser jeg frem til en rolig kveld, bare ha det bra alt det positive som er i livet mitt.

Jeg blir stresset av å ikke vite

Jeg er veldig nervøs. Jeg har sommerfugler i magen, og er egentlig litt småkvalm. Etter intervjuet mitt på fredag var jeg helt sikker på at jeg kom til å få jobben. Hun virket veldig positiv, og skulle bare for sikkerhetsskyld sjekke referansene mine. Jeg kan ikke tenke meg hvem av mine referanser som eventuelt skulle sagt noe negativt, men en vet aldri. På lørdag var jeg fortsatt ganske selvsikker. Jeg kunne egentlig ikke forstå hva som kunne hindre meg i å få jobben.

I går begynte usikkerheten å komme. Kan det være at jeg ikke er egnet? Er det faktisk så sikkert at jeg får jobben, som jeg ønsker å tro? Den følelsen har fulgt meg til i dag, og jeg sitter nå og er veldig usikker på om jeg faktisk får en positiv telefon. Om jeg ikke gjør det, så er det ikke krise. Da får jeg bare søke på andre jobber. Det er bare det at jeg virkelig ønsker denne jobben, og jeg tror den kommer til å være perfekt som første jobb som nyutdannet sykepleier. Jeg krysser fingre og ber om at jeg får høre det jeg vil, det hadde vært helt fantastisk!

Hun sa hun skulle ringe meg i dag, men jeg aner ikke når. Det kan være snart, eller det kan være om noen timer. Om jeg kunne valgt, hadde hun ringt snart, jeg trenger å vite det. Siden jeg ikke får styrt det uansett, burde jeg egentlig komme meg ut, eller finne på noe annet. For å sitte her og vente på svaret er helt unødvendig, og fører bare til stress, svette hender og hjertebank. Hun ringer når hun ringer, jeg må bare passe på å ta telefonen. 

Masse folk og dårlig service

Da jeg var i London alene, ble jeg ganske flink på å ha det bra i mitt eget selskap. Jeg gjorde absolutt alt alene, og syntes det var helt greit. Det var ikke skummelt, jeg fikk ikke nevneverdig mange blikk heller. De jeg fikk, brydde jeg meg ikke noe om. Så da ingen kunne være med til Oslo i dag, tok jeg like gjerne turen alene. Det var varmt, hjemme var det kjedelig, og jeg var rastløs. Planen var ganske klar hele tiden, jeg skulle på friday’s kjøpe mozarella sticks og kanskje en drink.

Jeg har altfor mange ganger opplevd lange køer utenfor friday’s, spesielt på dager som dette. Jeg ble derfor gledelig overrasket da jeg gikk nedover Aker brygge. Selv om det var mange folk der, var det lite køer på restaurantene. Det var kun friday’s som hadde litt kø, men med bare 2 grupper foran meg, gikk det veldig fort. Jeg fikk et bord, i skyggen slik jeg ba om, og hadde god oversikt utover restauranten. Jeg fikk menyen, fant ut hva jeg skulle ha, også ventet jeg. Og ventet. Og ventet. Mest sannsynlig var kelneren veldig opptatt, men når en sitter alene, blir man spesielt bevisst det når man ikke har noe å gjøre. Ingen drikke, ikke noe mat og ferdig med å se på menyen. Jeg hadde også glemt boken jeg hadde tenkt å ta med, så det var litt kjipt, men mobilen var en god erstatter. Etter langt om lenge fikk jeg endelig bestilt, men det var også siste gang jeg så kelneren.

Servicen på friday’s var egentlig ganske elendig, og kelneren var helt utilgjengelig. Det endte opp med at da drinken jeg hadde bestilt, ikke hadde kommet etter 40 minutter, så avbestilte jeg den og betalte i stedet. Hadde jeg fått tak i kelneren tidligere, hadde jeg mest sannsynlig fått den fortere. Det var uansett like greit, sparte de pengene og kjøpe heller en is. Det var uansett mye koseligere å spise is langs vannet, enn å sitte innerst i et hjørne på restauranten.

Alt i alt, ble det en bra tur. Det var deilig å komme seg ut litt, også var det veldig koselig å bare sitte og se utover vannet en stund. Det hadde nok vært enda mer spennende om jeg hadde noen andre her, men det får bli neste gang!