Formen er mye bedre i dag, hurra! Jeg har satt på en klesvask, redd opp sengen, og senere i dag skal jeg jobbe litt på treningssenteret. Det føles så utrolig deilig å være litt tilbake igjen. Formen er fortsatt ikke tilbake 100%, jeg fikk en puls på over 100 bare av å gå opp trappen her hjemme, men det ser mye lysere ut. Og ja, som sykepleier måtte jeg jo selvfølgelig måle pulsen da jeg kjente den dunke i hele kroppen da jeg la meg i sengen, den var 108.

Det eneste jeg klarer å tenke på i dag er hvor gjerne jeg vil reise til LA. Jeg har egentlig sett for meg et år uten noe reising, med unntak av de 3 ukene med familien i juli. Det blir kjempe rart å ikke skulle dra rundt i verden det neste året. Fra sommeren 2016 og til sommeren 2018 har jeg vært, som tidligere nevnt, på over 10 utenlandsreiser. Inkludert her er 4 kontinenter, og 10 ulike land. Så å gå fra det, til én ferie på et år, er en ganske drastisk endring. Det er en god grunn for at jeg ikke kan bruke så mye penger på reising da, så jeg skal vel fint komme meg igjennom det.

Jeg aner ikke hvor denne reiselysten kommer fra. Jeg har møtt mennesker som knapt har vært utenfor Norden, og som er kjempe happy med det. Folk som trives best i trygge omgivelser og som synes hytta noen ganger i året er å reise nok. Personer som ser på flyreiser som stress, og som absolutt aldri kunne tenkt seg å fly i 15 timer, kun for å tilbringe 1 uke i et annet land. Jeg respekterer disse personene, og tenker egentlig at de er veldig heldige. De har en ro som jeg mangler. De er fornøyd med sånn ting er, og ikke minst sparer de masse penger på det. Jeg er helt motsatt fra disse menneskene. Jeg har snart vært hjemme i 3 måneder fra en 3 måneders tur til Tanzania, og har allerede rukket enda en utenlandstur. For de fleste hadde det vært nok, de hadde ønsket å lande litt før de skulle videre, mens jeg kjenner på en intens trang til å reise mer. Aller helst skulle jeg satt meg på et fly i morgen, om så bare for noen dager, det er det jeg har aller mest lyst til nå. Jeg tror faktisk jeg helt seriøst kunne dratt en helgetur til California om jeg hadde hatt råd. Det hadde ikke spilt noen rolle at det tar så lang tid å komme dit, reisen er faktisk en del av pakken som jeg elsker. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jeg elsker jobben jeg har nå, livet er generelt ganske bra, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har en slik trang til å komme meg bort. Jeg har ingen god grunn, bortsett fra at jeg kjenner det i alle beina i kroppen min. Sjelen min skriker etter å komme seg ut, oppleve noe, om jeg så må dra alene igjen. Men så må jeg prøve å puste litt, roe ned. Neste tur er om kun to uker, såpass skal jeg klare å vente. To uker i Spania, også en 5-dagers tur til London, før vi skal hjem igjen og jeg begynner å jobbe for fult. 

Det jeg prøver å fokusere på nå som jeg kjenner trangen til å komme meg bort, er planene jeg har for fremtiden. Jeg har snakket med flere om å reise til LA neste sommer, og tenker at noen av de jeg prater med må jo finne tid i kalenderen, og penger i banken, så vi faktisk kan få det til. En to-tre ukers ferie, mye for å oppleve byen, en del for å finne ut hvor jeg kan bo senere. For etter jeg har kjøpt leilighet, tenker jeg å ta noen måneder i LA. Jeg har også her snakket med flere som sier de ønsker å bli med, men om jeg så må dra alene, gjør jeg det. Det er de tankene holder meg på jorden nå. De roer ned pulsen litt, og lar meg nyte øyeblikkene her hjemme. Det er så utrolig mye å se frem til. Hvor kjedelig hadde det ikke vært om alt skjedde på en gang, og det ikke var noe å jobbe frem mot?

Jeg kjeder meg så sinnsykt! Jeg skulle egentlig jobbe i natt, men det blir det ikke noe av. Ettersom jeg var litt usikker på hvor strenge de er på smitte, sendte jeg en melding til sjefen. Jeg forklarte situasjonen, at jeg ikke er helt i form, at det startet forrige torsdag, men at jeg fint kom meg igjennom vakten hvis jeg tok et par paracet. Jeg poengterte også at det sikkert er mindre pasienthåndtering på natten, slik at smitte kanskje ikke var et så stort problem. Hun skrev tilbake at det lureste sikkert var at jeg ble hjemme, og at vi heller kunne sette opp en annen dag for opplæring. Såå da ble det enda to dager hjemme uten å gjøre noen ting. Når jeg tar paracet er jeg i ganske god form, men smittefaren er der fortsatt. Da er det verst å være hjemme, når jeg ikke føler meg såå syk, men samtidig ikke er frisk.

Dette er såå kjedelig! Jeg hadde sett frem til å jobbe i natt. Selv om jeg hater at jeg blir så veldig trøtt på nattevakt, hadde jeg psykisk forberedt meg i hele dag. I tillegg virkelig koser meg på jobb, så det er ikke det verste stedet å tilbringe en våken natt. Jeg har også klart å snu døgnet, så i natt sovnet jeg ikke før nærmere halv fem. Tenkte at det kunne komme på plass igjen hvis jeg døgnet, men nå som jeg ikke skal det, er jeg redd det blir enda en søvnløs natt hvor jeg bare ligger og vrir meg. Dette er virkelig så kjipt! Men begynner heldigvis å bli litt bedre nå, Så på onsdag kveld kan jeg i hvert fall jobbe, og det gleder jeg meg til!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Nå skal jeg slutte å klage, finnes de som har det mye verre enn meg! Men det er lite å blogg om, siden det er så lite som skjer. 

Ha en fortsatt fin kveld da! 

Da jeg våknet i dag tidlig følte jeg meg bittelitt bedre enn i går. Det lover godt for nattevakten jeg skal ha i morgen. Hele dagen i dag, og hele dagen i morgen til å komme meg på, kan kanskje føre til en ikke så altfor verst vakt i morgen natt.

Går for tiden rundt og ser litt smårusa ut, ettersom jeg ikke klarer å ha øynene åpne grunnet forkjølelsen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hadde planlagt å ikke gjøre noe annet i dag, enn å fokusere på å bli frisk. Til min store glede begynte det til og med å regne, så dagen har vært ganske fin. Siden jeg nesten var alene hjemme i tillegg, fant jeg ut at jeg skulle sette på Harry Potter i stua. Alltid når jeg foreslår å se Harry Potter her hjemme, får jeg misfornøyde lyder tilbake. Jeg måtte derfor benytte anledningen nå som TVen var ledig, til å se på ting jeg aldri får gjort når det er folk hjemme. Broren min var hjemme da, men det var bare koselig, han ville faktisk se filmen med meg. Setter alltid pris på de gangene vi gjør noe, bare oss to.

Jeg leser den 5. boken i serien akkurat nå, så da tenkte jeg at det var gøy å se den femte filmen også. Jeg blir alltid like overrasket over hvor mye som ikke er tatt med. Ting jeg anser som viktig å ha med, har ofte blitt kuttet ut. De fleste sier at bøkene er bedre enn filmene, og jeg er helt enig. Det er skjer så mye mer i bøkene. Det er mer humor, og mange flere stories som går parallelt. Jeg forstår at det ikke passer seg å ha med alt i filmene, da de hadde blitt ekstremt rotete og vanskelig å følge med på, men jeg i hvert fall glad for at jeg leser bøkene ved siden av. Alle som bare har sett filmene, burde helt klart lese bøkene også. Det er nesten som to forskjellige historier. 

Ca midt i filmen begynte det å tordne litt ute, og siden jeg blir ekstremt emosjonell når jeg er syk, felte jeg nesten en tåre fordi det var så perfekt. Sitte i stua under et teppe, overskyet og torden utenfor, Harry Potter på skjermen… I tillegg kunne jeg fortelle broren min som satt ved siden av meg, og som ikke har lest bøkene, alle de interessante faktaene (som kanskje ikke var så interessante for han) man får fra bøkene, men som ikke blir med i filmene. Om han faktisk ville høre dem eller ikke, vet jeg ikke. Han var i hvert fall høflig nok til å virke interessert, så da var jeg fornøyd. Det er ikke å anbefale å se de filmene med meg, om man ikke ønsker litt “behind the scenes” informasjon. Jeg er altfor engasjert til å kunne holde kjeft en hel film.

I sommer skal jeg til London, igjen, og akkurat som forrige gang jeg var der, er det utsolgt på harry potter tour. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det kan være utsolgt en måned i forveien! Det er kjempe trist, og noe jeg har såå innmari lyst til å gjøre igjen. Det er 4 år siden jeg var der sist, og jeg vet mye har endret seg siden da. Jeg vurderer å bare planlegge en tur i september, eller noe, og bestille allerede nå. Da får jeg kanskje tak i billetter billetter. Neste ledige er 13. august, altså om 2 måneder! Det er helt sinnsykt. 

Nå blir det snart tacosøndag, andre gang vi har hatt taco denne uken, gleder meg allerede. Ha en fortreffelig søndag videre!

Hvordan noen, noen gang kan bli avhengig av nesespray? Jeg må sitte og psykisk forberede meg i flere minutter før jeg sprayer de ekle greiene opp i nesa. Jeg hater det inderlig at det er bare i de mest nødvendige situasjonen jeg gjør det, de gangene jeg ikke ser noen annen utvei. Jeg er egentlig litt småstolt av meg selv som brukte nesespray i dag, da jeg bare må bli kvitt denne tettheten så fort som mulig! Heldigvis hjelp det litt, så føles litt bedre etter det. 

Hele dagen har gått til å ligge i sengen og se på “how I met your mother”. Jeg holder på å kjede meg i hjel, og føler jeg får liggesår snart. Selv om jeg sikkert burde holde sengen, og bare fokusere på å bli frisk, må jeg rett og slett komme meg ut og gjøre noe. Heldigvis for meg har Thea stelt i stand vors i kveld. Det blir nok rolig og alkoholfritt på meg i dag også, men jeg kommer meg i det minste ut litt. Får møtt litt flere mennesker enn de som bor under samme tak som meg, og selv de har jeg ikke sett så mye av i dag. Det er en kjempe bra gjeng som skal møtes, samme som i går, og jeg hadde det så gøy da at jeg ikke tviler på at det blir ilke bra i dag. Det spørs om jeg orker å bli med videre ut. Masse fulle mennesker stappet sammen, er ikke det som frister mest i dag, men så er det som oftest vorset som er morsomst uansett.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Dagen i går ikke helt som planlagt. Klokken elleve fant jeg og sykepleieren jeg fulgte ut at det beste var at jeg dro hjem. Jobbe på sykehus med mennesker som har nedsatt immunforsvar, og være syk samtidig, er ofte ikke en god kombinasjon. Siden jeg ikke hadde lyst til å stå ansvarlig for at noen ble mer syke enn de allerede var, skjønte jeg også at det lureste var og dra. Det var utrolig kjipt, for jeg hadde startet dagen skikkelig bra. Jeg hadde delt ut alle medisinene på egenhånd, og kjente at jeg begynte å få litt kontroll. Jeg var der i hvert fall halve dagen da, så noe klarte jeg å lære meg på den tiden. 

Jeg kom hjem rundt halv tolv, spiste noe mat, også sov jeg i 4 timer. Jeg hadde jo egentlig tenkt å blogge da jeg kom hjem fra jobb, men det orket jeg rett og slett ikke. Det eneste jeg gjorde var å ligge i sengen og spiste paracet så fort det hadde gått lang nok tid fra forrige. I tillegg synes jeg synd på meg selv, noe som absolutt ikke bringer noe positivt med seg, og er heller ikke det lureste en gjør når en er syk. Men sånn som jeg har det nå, vondt i bihuler, ører, hodet og hals, klarer jeg liksom ikke helt å la være

Ella hadde invitert til byfest vors på kvelden, og selv om jeg visste at jeg måtte ta det rolig og ikke kunne drikke, syntes jeg det var hyggelig å dra en tur allikevel. Så etter å ha slappet av, spist litt mat, og tatt enda to paracet, dro jeg til henne. Sjelden har det vært så gøy å være edru på fest. Stemningen var helt i taket da jeg kom, og det var muligens enda morsommere å være edru enn full. Jeg koste meg såå mye, og da paraceten funket skikkelig, var det ingenting som stod i veien for at jeg også kunne ha en god fest. Jeg hadde med meg saft, den jeg pleier å blande sprit ut i til vanlig, og kanskje jeg fikk litt placebo av å kjenne den smaken. Jeg følte meg i hvert fall som om jeg var brisen utover kvelden, uten å ha drukket en dråpe alkohol. 

Planen var å dra videre til byfesten, og få med oss “ABBA- the journey” konsert. Altså, ikke selveste ABBA, men en liten gruppe som synger sangene deres. Det var skikkelig god stemning. Vi møtte flere vi kjente der, og ble en liten gjeng som stod helt forrest ved scenen. Da de kjente sangene kom på, sang vi med. Det var ikke like kult med de sangene vi ikke kunne, men vi prøvde på vårt vis å synge med da og. Et og annet ord klarte vi i hvert fall å få med oss. Da “ABBA- the journey” hadde sunget i litt under en halvtime, og vi hadde stått der litt over en time, kjente jeg at jeg ble veldig sliten. Det ble plutselig veldig mye folk som dunket borti meg, og kroppen sa ifra at nå var det på tide å dra hjem. Det var litt kjipt å måtte dra så tidlig, men samtidig kjentes sengen ekstrem deilig ut da jeg kom hjem.

Det er virkelig så utrolig kjipt å bli syk denne helgen. Jeg har gledet meg til byfesten lenge, og selvfølgelig første dagen det er byfest, blir jeg dårlig. Det er vors igjen i kveld, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre enda. Formen i dag er ikke noe bedre enn i går, føler meg egentlig litt dårligere. Jeg har utrolig lyst til å dra i kveld, og kanskje jeg gjør som i går. Det var veldig gøy selv om jeg var edru Hvis jeg blir veldig mye bedre til i kveld, kan det også hende jeg tar meg et par glass vin. Det får uansett bli en vurderingssak til senere i dag, for sånn som jeg føler meg akkurat nå, er det eneste jeg kan tenke på at jeg vil se på serier, ligge i senga, og spise noe digg som potetgull og dipp. Matlysten er ikke helt på plass, og frokosten i dag var paracet og cola… Håpet er uansett oppe, og jeg krysser fingrene for at jeg blir bedre til i kveld!

Flere som skal på byfesten i kveld?

Nesa er tett, halsen gjør vondt, bihulene gjør vondt, og ørene verker. Allergitabletten er tatt for en stund siden, og hadde det vært allergier skulle jeg ha fått effekt nå. Det ser dårlig ut. Det må bare være en kjapp løsning på dette, for det absolutt siste jeg har tid til er å bli syk. Den forkjølelsen som tydeligvis har kommet nå, må gå bort fort. Ikke kan jeg gå glipp av noen opplæringsvakter på sykehuset, og jeg har veldig lyst til å dra på byfestvorset Ella holder i kveld.

Jeg lagde meg en kopp te, tok to Paracet og gikk til bussen. Det holder det forhåpentligvis tilbake så jeg i hvert fall kommer meg gjennom dagen uten at det blir for jævlig. On the upside var bussjåføren i dag veldig hyggelig. Han smilte da jeg gikk på, og begynte ikke å kjøre før jeg hadde satt meg, så det gjorde alt litt bedre.

Min morgen har ikke vært den beste, og det er ikke de største forutsetninger for å bli en fantastisk dag, men jeg skal holde håpet oppe og krysse fingrene. Jeg gidder rett og slett ikke å være syk, så jeg skal følge rådet jeg fikk en gang: hvis du ikke vil være syk, og later som det ikke er der, så blir du frisk. Så da håper jeg han visste hva han pratet om og at før jobb er ferdig, er dette borte!

Håper ikke det er flere som har det sånn nå, og at alle får en fantastisk dag!

Vi snakkes senere!

Jeg bare elsker sånn vær som det her! Det blåser, er overskyet og regner. Skikkelig koselig innevær, hvor det frister mest å ligge under et teppe, med en kopp te og Harry Potter boka. Men sånn blir det ikke i dag. I dag er det ny opplæringsvakt på sykehuset, kveldsvakt for første gang. Det er nok like greit at jeg ikke får muligheten til å bare ligge inne, kjenner meg selv godt nok til å vite hvis ikke jeg hadde hatt noen planer hadde jeg ikke gjort noe heller. Får veldig lite ut av sånne dager.

Det blir spennende å se hvordan en kveldsvakt er i forhold til dagvakter. Det var ganske greit med folk på jobb på dagen i går, da var det mange å spørre hvis man trengte det. I kveld er det nok litt færre på jobb, så da blir det mer på oss! Forhåpentligvis får jeg litt mer ansvar i dag, må lære meg dette før jeg plutselig står der alene!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Håper dere koser dere inne med dette herlige været.

Vi snakkes!

Andre dag på jobben var ikke noe dårligere enn første. Faktisk så har i dag vært enda bedre enn i går. Nå skal ikke jeg lage noen dagbok over hver eneste jobbdag, men det føles bare så fantastisk å være i en jobb jeg liker så mye. Alle menneskene der, nesten alle i hvert fall, er så snille og gode. Jeg føler jeg kommer godt overens med alle, og da jeg og hu ene løp ned trappen for å prøve og komme  ned til garderobene, før de som tok heisen kom dit, følte jeg at jeg hadde jobbet der myye lenger enn to dager. 

Jeg tror alle arbeidsplasser har den positivt negative personen, min er intet unntak. Den personen som sier mye dritt og er negativ, men sier det med latter og prøver å skjule det som tull. Da jeg fortalte denne personen hvor mye jeg gledet meg til å begynne å jobbe der for ordentlig, fikk jeg bare negativt ladde tilbakemeldinger som ble sagt med et smil. Indirekte, og direkte, fortalte hun hvor mye stress det er og hvor fæle pasientene er. Det lå som en undertone at jeg absolutt ikke trengte å glede meg så mye, men det tok jeg ikke til meg. Hun får tenke hva hun vil, også kan jeg lage mine egne oppfatninger etterhvert som jeg blir kjent med hva jobben innebærer. Jeg har jobbet flere steder hvor jeg kun har sittet og stirret i veggen, siden jeg var 16. Jeg vet hva det vil si å ha late dager på jobb, og jeg hater det. Jeg virkelig misliker å sitte der, halvsove og skrolle gjennom Instagram for 10. gang på fem minutter. Det var veldig praktisk i bachelortiden, da fikk jeg mye tid til å skrive på jobb, men nå ønsker jeg noe mer. Jeg ønsker meg spennende oppgaver, som jeg kan være engasjert i og som jeg kan bruke hodet mitt til. Det føler jeg at jeg kan få her. Jeg blir utrolig sliten på slutten av dagen, og har mest lyst til å sove når jeg kommer hjem, men jeg føler virkelig at jeg har gjort noe bra, og den følelsen er veldig god.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Sykepleieren jeg gikk med i dag, prøvde ved flere anledninger og beklage for at det hadde vært en stressende dag og at det hadde vært så rotete. Jeg fortalte henne like mange ganger at det gjorde absolutt ingenting. Jeg syntes det var kjempe spennende og lærerikt å følge med på hvordan hun jobbet. Det var bra å se hvordan hun prioriterte de forskjellige tingene som måtte gjøres i løpet av dagen, og midt oppi alt dette var hun veldig åpen for at jeg kunne stille spørsmål. Jeg fikk virkelig kjenne på hvordan en dag med stress kan være, og jeg må bare si at jeg elsket det! Selvfølgelig er det mye som skjer, og jeg kommer til å være både stresset og til tider kommer jeg sikkert til å føle at jeg ikke duger til jobben, men jeg vet at jeg kommer til å få så mye igjen for det til slutt. Jobben min som sykepleier er så innmari viktig, og den følelsen jeg fikk i dag da vi gikk rundt til de ulike pasientene. Da vi hjalp pårørende som trengte opplæring i noen apparater, og bestilte taxi hjem for en annen pasient som skulle hjem, da følte jeg meg nyttig. Jeg følte at jeg hjalp noen, og for første gang kjente jeg at jeg virkelig elsket yrket mitt og at jeg er så takknemlig for at jeg valgte sykepleier. Jeg gruer meg ikke lenger til å stå med ansvaret, slik som jeg har gjort siden år 1. Nå bare gleder jeg meg til det jeg møter fremover. Ja, det blir sene kvelder, lange netter, og stressende dager, men det er så viktig og det er så interessant. Jeg gleder meg allerede til i morgen, og til jeg kan begynne å få enda mer ansvar. Åååh så deilig det er å føle det sånn her!

Første dag på jobb var helt fantastisk! Det er morsomt, for som student var jeg aldri spesielt interessert i å lese meg opp eller gå utenfor komfortsonen min. Jeg ville gjerne utføre det praktiske arbeidet, men så fort det kom prosedyrer jeg ikke kunne, trakk jeg meg tilbake. Da jeg fikk spørsmål om jeg ville prøve, sa jeg alltid at jeg ville se først hvordan det ble gjort. Det endte opp med at jeg ikke har prøvd ut alle prosedyrene som jeg skulle ønske jeg hadde gjort. Jeg leste meg heller aldri opp på noen ting før jeg begynte i noen av praksisene, og var sjeldent mer forberedt enn at jeg hadde gjort det absolutt mest nødvendige kvelden før. Ikke misforstå, jeg jobbet med eksamener og skolearbeid, men akkurat i praksisene syntes jeg det var vanskelig å jobbe med skole ved siden av. I dag har jeg derimot kommet hjem fra jobb, og ønsket å lære mer. Jeg ønsker å ta frem skolebøkene og lese på sykepleie til pasienter med lungesykdommer. Jeg satt til og med i forigårs og leste igjennom anatomien på lungene og hjertet, slik at jeg skulle være bedre forberedt. Det har jeg aldri gjort før, i hvert fall ikke bare fordi jeg ønsket.

Jeg tror nesten aldri jeg har vært så engasjert i noe før, som det jeg er nå, og det er en herlig følelse. Jeg gleder meg genuint til jobb i morgen, og til å utvikle meg som sykepleier på denne avdelingen. Det kan godt hende jeg kommer hjem i morgen og bare føler håpløsheten tar over. Det kan godt hende at jeg får lyst til å gråte og lurer på hvordan i all verden jeg skal klare det. Men akkurat nå, slik som jeg føler her jeg sitter og skriver, føler jeg meg så glad og full av håp. Ingenting kjennes umulig, og jeg føler at alt kommer til å ordne seg uansett. Så håper jeg bare jeg sitter igjen med den følelsen etter jobb i morgen også. Det er i allefall en helt fantastisk følelse akkurat nå, så jeg nyter den mens den er der. 

Nå skal jeg snart ta frem boken min om sykdommer, dette er virkelig så gøy!

Ååååh jeg kan virkelig ikke tro det, nå er skolen offisielt over!

I dag hadde vi avslutningsseremoni for sykepleierne, over 600 sykepleiere som ble ferdig i dag(heldigvis var ikke alle på vår seremoni). Altså, hvor har de siste 3 årene blitt av egentlig? Jeg husker fortsatt første gang jeg tok en pasient alene, det var ikke gøy. Jeg ante ikke hva jeg gjorde, var kjempe usikker på meg selv, og jeg tror det var hele 3 ganger jeg måtte gå fra pasienten for å felle noen tårer av frustrasjon. Nå står jeg her 3 år senere, og jeg vet veldig godt hvordan jeg skal utføre et stell. Det er selvfølgelig variabler på hver pasient, ingen mennesker er like, men det grunnleggende sitter godt. Jeg er mye sikrere på meg selv, og jeg føler at dette er noe jeg mestrer.

Ettersom jeg på lørdag kveld fortsatt ikke visste hva jeg skulle ha på i dag, sa jeg ut i frustrasjon i bursdagsselskapet: “det er ikke noen som tilfeldigvis har en bunad jeg kan låne på mandag?”. Det herligste svaret kom fra ei som var på besøk fra Trondheim, “jeg har ikke min, men mamma har en du sikkert kan få låne”. Herlighet så glad jeg ble! Eneste var at moren hennes både er lavere enn meg, og mindre, så det var absolutt ikke sikkert den passet. I går ettermiddag kjørte jeg bort for å prøvde den på, og all min flaks slo til- den passet! Jeg kan ikke tro hvor mye flaks jeg har hatt i det siste, og tenker bare at den før eller siden kommer til å ta slutt. For de som har sett “deadpool 2”, så føler jeg meg som hun som har flaks som superkraft. Det er så mange ting som har klaffet i det siste, og der jeg har følt at ting ordner seg, så har de faktisk gjort det også. Jeg søkte på én jobb for ca 2 uker siden, i morgen har jeg første dag. Jeg ante ikke hva jeg skulle ha på meg i dag og lørdag kveld fant jeg helt tilfeldig noen som hadde en bunad jeg kunne låne. Og mange flere småting i hverdagen som bare ordner seg.

Jeg tok tog til rådhuset, og følte meg veldig fin der jeg gikk gjennom Oslos gater i den nydelige drakten. Det er ikke tvil om at så fort jeg får råd, skal jeg kjøpe meg en bunad. Da blir det Telemarksbunad, for der er mamma fra og den synes jeg er så fin! Med bunaden på, og mange herlige jenter, har jeg smilt i hele dag. Jeg har kost meg så masse, men vet at mye av grunnen er jentene jeg var med. Uten dem hadde jeg mest sannsynlig blitt stående ganske alene, og da hadde dagen blitt husket helt annerledes.

Utenfor rådhuset tok vi først et felles bilde, før vi tok noen bilder alene. Mens vi stod der var det plutselig ei ropte navnet mitt, “Rebekka, kan du komme bort hit? Jeg vil ikke gjøre dette alene”. Hun var omringet av asiatere som ønsket å ta bilde både av henne, og med henne. Det må ha stått rundt 10 stykker der. Jeg og ei annen gikk bort, og det ble endte opp med å bli noe av det rareste som har skjedd på lenge. Det var til enhver tid fem stykker som tok bilder. Noen ville ta bilde med oss, andre av oss. De nærmest kranglet om hvem som skulle få stå i midten og tok hendene våre. Hun ene ville stage en high five, men det så nok mer ut som en klein arm i været som ikke hadde noe mål og mening. Jeg vet ikke hvor mange tilfeldige folk som sitter igjen med bilde av meg som smiler i bunaden, men jeg håper de ble fornøyd. Forhåpentligvis var det min inngang til å bli internasjonal kjendis…

Seremonien varte i ca to timer. Det var en del taler, og noen musikkinnslag, men den ble ikke så langtrukkent som jeg hadde fryktet. Det hjalp nok at jeg satt ved siden av Helene. Det var flere ganger jeg måtte holde igjen for å ikke le høyt, da hun kom med masse kommentarer underveis. Jeg er sikker på at alle rundt oss syntes vi var noen skikkelig irriterende drittunger, men jeg hadde det veldig gøy i hvert fall. 

Vi gikk opp en og en på scenen og fikk en blomst hver, før vi gikk videre for å stelle oss i trappen. Hele dagen har jeg ikke hatt noen nerver, men idét jeg skulle opp på scenen, slo de inn. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg ble veldig bevisst hvordan jeg stod, gikk, og så ut, der jeg bevegde meg foran så mange mennesker for å hente rosen min. Jeg er bare glad jeg ikke falt eller snublet, selv om det også hadde gått bra. Jeg kom meg i hvert fall gjennom det hele, og står igjen med en rose og snart autorisasjon som sykepleier.

Etter vi hadde vært på rådhuset, dro vi på Aker brygge og spiste middag med familien, utrolig nydelig pasta carbonara, før vi bevegde oss hjemover. Nå sitter jeg i joggebukse og hettegenser, en stor kontrast til finstasen jeg hadde på tidligere, og det er ganske så digg! Jeg ble helt utslitt av denne dagen, så nå skal jeg slappe av med serie og resten av maten jeg ikke klarte å spise opp i stad, også prøve å legge meg tidlig før jeg begynner i ny jobb i morgen! Åååh som jeg gleder meg. Dette har virkelig vært en fantastisk dag, og en herlig avslutning som sykepleierstudent!