Jeg begynner å se enden på 3 uker med diverse sykdom, og herlighet så deilig det er! Det er fint å komme litt tilbake til seg selv og å kunne bevege seg uten å bli like andpusten. Jeg gleder meg blant annet veldig mye til å kunne dra på treningssenteret igjen. Det er ikke noe nytt at muskler er ferskvare, så at mye av det jeg hadde bygd opp, før ferien, er blitt borte er det ingen tvil om. Jeg kan leve med det, når formen er tilbake skal jeg fortsette der jeg slapp. Det viktigste nå er at jeg begynner å se slutten på denne altfor lange perioden med stillesitting og synes-synd-på-meg-selv (og spise potetgull hver dag).
I dag var jeg ute av huset for første gang på veldig lenge (med unntak av turen til legen på torsdag). Antibiotikaen som jeg fikk funket heldigvis fort og jeg begynner å bli såpas bra at jeg er rastløs. Det er et godt tegn. Det var kjempe deilig å få litt frisk luft, selv om jeg merker at det holdt med den lille turen for i dag. Får ta det litt dag for dag så kroppen får slappe av nok til å slå ned på den siste resten med sykdom. Jeg begynner i hvert fall å komme tilbake til meg selv og gleder meg til å endelig kunne jobbe igjen.
Jeg har redd opp sengen, satt på en klesvask og fikset meg litt. Bare det å rette håret og ta på litt maskara gjør underverker med selvfølelsen. Nå skal jeg ta en liten pause før jeg, rolig, tar til å gjøre noen flere oppgaver i huset. så lenge jeg ikke forhaster meg og bruker tid så tror jeg dette skal gå veldig fint!
September 2018 bestod av mange, fine, små øyeblikk. Jeg fortsatte treningen som jeg hadde begynt med måneden før – til min store overraskelse. Jeg hadde vel egentlig ikke turt å håpe på at det skulle holde så lenge. Jeg var også på flere koselig kafebesøk. Spesielt husker jeg to. Bildet øverst i midten og det som er nederst til venstre. To forskjellige kafebesøk, med to forskjellige mennesker, som jeg husker godt. Det var også den måneden jeg farget håret mitt for første gang på flere år. Jeg var kjempe spent og ble utrolig fornøyd med resultatet. Endte jo etterhvert opp med å bli enda lysere, men det var en fin mellomting. Noe annet jeg også fikk vært med på i september var et burlesque show. Vi kom tidlig nok til å få både goodiebags og sitteplasser. De solgte vin på flaske og jeg endte opp ganske full. Det var den dagen jeg mistet bilnøkkelen til mamma og pappa (oops…)
En av de store hendelsene den måneden var konfirmasjonen til søsteren min. Det ble en kjempe fin feiring med familie og venner. Jeg fikk også kjenne på akkurat hvor dårlig jeg er til å planlegge der jeg løp rundt på senteret kl 19 kvelden før for å finne noe å ha på meg. Ganske glad for at jeg endte opp med noe som jeg var fornøyd med.
Okay, denne bildesammensetningen virker kanskje veldig random, men den er ikke det. Eller, det er i hvert fall en tanke bak. Alle bildene er fra noe jeg har gjort med Malin. De øverste tre er fra da vi besøkte en gård i nærheten. Jeg elsker dyr og koste meg så mye der vi gikk rundt og hilste på dyrene som ikke var tatt inn før vinteren.
De tre nederste er fra bursdagen til Malin. Det var en så hyggelig kveld hvor jeg både fikk møte noen som jeg ikke hatt møtte på veldig lenge, og noen nye personer som var hennes venner.
Oktober 2018
Jeg har alltid vært fascinert av naturen og kanskje spesielt på høsten når trærne skifter farge. Denne fascinasjonen synes også gjennom albumet på mobilen. Det er veldig mye naturbilder fra oktober. Jeg begynte også i den perioden å skulle ta bilder til instagram, for jeg skulle bli mer aktiv der. Instagram ble fort glemt, men jeg sitter i hvert fall igjen med mange fine bilder.
En av mine beste venninner ble 22 år, det måtte feires. Hun hadde laget jellyshots, men de var det ingen som likte. Haha jeg ofret meg og tror, uten å overdrive, at jeg fikk i meg 15-20 av de shottene den kvelden. Brettet ble sakte, men sikkert tomt. Jeg mistenker at noe av alkoholen hadde dampet bort, for jeg burde helt klart ha kjent det mye mer etter så mange små kopper med gelé.
November 2018
November startet slik som oktober sluttet – halloween. Jeg var bedt til to fester som etter min store glede ble arrangert på to forskjellige dager. Jeg kan ikke være helt ærlig og si at begge festene var like morsomme for meg. Den første var herlig med masse fine mennesker som jeg kom godt overens med. På den andre festen endte jeg opp som et vrak og gråt over søppelkassa haha. Det var ganske fælt, men det ble også en lærepenge og et vendepunkt for meg. Aldri har jeg ønsket å gå tilbake til personen som var årsaken til at jeg følte det sånn. Takk Gud for det.
Jeg farget håret mitt igjen, enda lysere denne gangen. Når jeg ser på disse bildene kommer jeg på at jeg må tilbake og ta etterveksten neste uke… Ble veldig fornøyd i hvert fall.
Dette var en veldig hyggelig kveld med pizza, vin og fotoshoot. Haha det er ikke så mye mer å si om det.
Desember 2018
Desemberen i fjor var den som har vært mest julete noen gang, men fortsatt var det ikke noe tegn til julestemning. Jeg bakte pepperkaker, drakk gløgg, pakket inn gaver, tente adventslys, spiste “jule”grøt, gikk turer i den fantastiske naturen, var omringet av nisser og rødt overalt. Ingenting kunne bringe julestemningen til meg, med unntak av den lille timen hvor jeg holdt på å eksplodere av julestemning etter jobb på kvelden den 24.desember. Det var uansett en veldig fin, og verdig, måte å avslutte det fantastiske året som 2018 var.
På nyttårsaften var jeg klar for et nytt år, men ikke på den “vær så snill og la dette året være ferdig så jeg kan begynne på et bedre”-måten. 2018 var som en veldig god bok med veldig mye spennende som skjedde, mange oppturer og noen helt fantastiske eventyr – men også noen nedturer som har lærte meg mye om livet. Jeg har lært mye om kjærlighet og forhold, og har fått sett hvor sterk jeg kan være. Jeg har tatt vare på meg selv, og blitt flinkere til å sette meg selv først. Jeg har også blitt kjent med så mange nye mennesker som jeg tar med meg videre inn i 2019. Som sagt var 2018 som en god bok, og da syntes jeg det var fint at den fikk en lykkelig slutt. Jeg gleder meg til å begynne på boken om 2019 hvor alle sidene foreløpig er blanke.
Tusen takk til dere som fulgte meg i 2018. Dere har vært en stor inspirasjon og jeg setter så uendelig pris på dere. Nå er jeg klar for å se hva 2019 har å by på!
Jeg ble ganske rastløs så fort jeg kom hjem, og allerede i mai var jeg på reisefot igjen. Jeg hadde alltid hatt lyst til å dra på ferie alene, så jeg bestilte billetter til London. Jeg var der en weekend. De fleste ga uttrykk for at de syntes jeg var gal som gjorde noe sånt haha – dro alene på ferie liksom. Jeg brukte tiden på sightseeing, blogging, spise og tok meg en liten “Harry Potter tour” rundt på de stedene i London som var brukt i filmen. For meg ble det en veldig fin tur, og jeg kan absolutt reise alene igjen en annen gang.
De fine sommerdagene ble brukt mye til å være ute. Vi dro for å bade, satt oss ved vannet og spiste jordbær og potetgull, og prøvde rett og slett å bruke dagene på best mulig måte. Jeg har ei venninne som er veldig flink til å finne på slike ting og ta initiativ – det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er super dårlig på sånt selv, og hadde hun ikke vært så flink så hadde jeg nok brukt veldig mange flere dager på å sitte på verandaen og gjøre ingenting.
Så kom 17. mai. Det var en veldig koselig dag med masse venner. Jeg husker at jeg følte meg så fin, og dagen var generelt veldig vellykket. Broren min var russ og jeg fikk sett han i russetoget. Vi hørte korpset, som jeg en gang var en del av, spille, og spise mye god mat. Haha jepp, livet mitt består mye av mat. Jeg er et matvrak.
Bursdagen min ble også feiret i mai. Temaet var barnebursdag (det hadde jeg stjålet fra en venninne) og jeg tror vel aldri jeg har lagt så mye tanke og planlegging i et arrangement før. Heldigvis ble resultatet bra, og jeg koste meg veldig mye på bursdagen min. Det var også en av de få dagene vi fikk samlet hele gjengen fra Tanzania. Siden alle jobber turnus er det en sjelden vare.
Juni og juli 2018
Demi Lovato konserten var et eget kapittel. Herregud for en syk kveld det var. Vi stod på rad 4 og hadde kjempe god utsikt til scenen. Demi sang som bare hun kan, med en stemme som er så sterk at den helt sikkert kunne flyttet fjell. Nesten i hvert fall. Jeg hadde hjertebank hele konserten, og ja.. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Det var sykt i hvert fall!
I juni ble jeg uteksaminert og plutselig var jeg litt mer voksen. En ferdigutdannet sykepleier, det er ganske rart å tenke på. Jeg fikk meg ny jobb på sykehuset, en jobb jeg trives så utrolig godt i. Jeg har vokst og lært så utrolig mye siden den dagen, det er nesten ikke til å tro. En helt fantastisk dag som var et vendepunkt i livet mitt. Det er rart å tenke tilbake på nå, jeg føler meg fortsatt litt som en student.
I juni dro jeg igjen på tur ut av landet. Spania i to uker først, deretter London i én uke. Jeg drømmer meg tilbake når jeg ser på bildene. Haha tror jeg trenger en utenlandstur igjen snart!
Disse bildene måtte jo bare bli med. Sjekk den utsikten! Dette er fra en tur på dalen i Telemark.
August 2018
August 2018 var egentlig en litt kjedelig måned. Jeg begynte for alvor å trene, og er ganske stolt over å ha holdt det gående så lenge (med unntak av den siste tiden da jeg generelt har vært syk i flere uker i strekk). For første gang ble at av mine blogginnlegg med i avisen, det var veldig stas. En venninne hadde skaffet båt, så den måtte prøves (selv om jeg nesten frøs av meg fingrene) og vi var noen jenter som tok en hyggelig tur på bowling.
Jeg og Malin møttes en dag for å bake. Kaka ble seriøst helt perfekt! Det ble også tatt mange bilder den dagen siden vi begge driver med blogg. Vi hadde noen veldig gode samtaler og jeg ble igjen minnet på hvor utrolig glad jeg er for å ha fått så mye bedre kontakt med henne igjen.
Bloggen fikk også et nytt utseende. Det ble tatt veldig mange bilder i forsøk på å få til noe bra, og til slutt endte jeg på det jeg har nå. Jobben ble kanskje enda litt vanskeligere fordi jeg ikke hadde fotograf. Alt ble tatt med selfie stick eller kamerastativ.
I mars skjedde det mye. Vi reiste en del da praksis etterhvert var ferdig + at vi hadde mye fri. Det var lagt inn en uke helt på slutten hvor vi kunne gjøre akkurat hva vi ville. Nesten alle dro til Zanzibar. Vi hadde også en langweekend(eller to..?) Som vi utnyttet til det fulle. Det ble både safari og tur til Kenya den måneden.
Dette bildet synes jeg er så utrolig kult. Disse guttene møtte vi på vei til safarien. De er masaii og vi fikk lære at tradisjonen sier at de skal flytte hjemmefra i 13-års alderen for å prøve å klare seg på egenhånd. Jeg husker ikke akkurat hvor lenge de skulle være borte, men lurer på om det var hele 3 mnd.
Å dra på safari var fantastisk. Jeg virkelig elsket det, og husker veldig godt hvordan det kilte i magen da jeg forstod at vi skulle få lov til å gå ut av bilen. Vi stod ute på en åpen plass hvor zebraer og gnuer gikk fritt i sitt naturlige habitat. Det var så gøy, og på et punkt var jeg kun et par meter fra en av zebraene. Guidene ble ikke så fornøyd da, så vi fikk pent beskjed om å holde oss nærmere bilen. Selv om dyrene var ville og helt klart uforutsigbare, følte jeg meg aldri redd der jeg stod. Det var en så fredelig og herlig stemning.
Kenya var den neste reisen. Der fikk vi oppleve lange, hvite strender, slitsomme selgere og god mat. Det var en tur kun for å slappe av og lade batteriene. Vi leide et hus som hadde tre soverom, stue og kjøkken. Det var veldig deilig å kunne styre litt selv på den måten som vi fikk der, til vanlig hadde vi verken kjøkken eller stue. Man lærer å sette så pris på de små tingene når man ikke har det til vanlig. I Kenya hoppet også alle de andre i fallskjerm. Jeg måtte utebli fra den spenningen etter å ha gjort en avtale med mamma og pappa. De syntes det var mye tryggere at jeg skulle gjøre noe sånt i Norge, og lovte å spandere et fallskjermhopp hvis jeg ikke gjorde det i Kenya. Jeg satser på å få oppleve det i sommer.
Til slutt var det Zanzibar som stod på timeplanen. En hel uke i et fantastisk paradis. Alle opplevelsene vi hadde der… Jeg kan neste ikke tro at jeg var så heldig å få oppleve noe sånt med så fantastiske jenter. Vi dro på et veldig spennende museum hvor vi fikk et ordentlig innblikk i hvordan det hadde vært å være slave på den tiden som det stod på som verst. Vi kjørte båt ut på havet slik at vi kunne oppleve den fantastiske solnedgangen på en helt spesiell måte. Lå lå på stranden og solte oss, kjøpte en dag med all inclusive på et nydelig hotell, opplevde regnvær som vi aldri har sett makan til før, festet på de mest sktechy barene og jeg og en venninne måtte til og med småfyllekjøre en taxi siden sjåføren ikke klarte å rygge ut fra der vi var. Det var fantastisk og ord strekker ikke til for å vise hvor herlig det var.
April 2018
I april var eventyret over og vi snuta hjemover. Vi fikk med oss noe av snøen, men det ekstreme snøfallet som var den vinteren opplevde vi kun på bilder. Det var sikkert like greit – vi var vant til 25-30 + grader og det tok sin tid å bli vant til å kle på seg mer enn et sjal hver gang jeg skulle ut døren.
I april spiste jeg veldig mye mat og drakk en del vin. Jeg lurer på om jeg prøvde å kompensere for all den norske maten som jeg hadde gått glipp av de 3 mnd jeg var borte. Det var koselig da. Tiden gikk vel for det meste til bachelorskriving, spising og soving. I tillegg klarte jeg å blogge to innlegg hver dag i den perioden, skjønner ikke hvordan jeg klarte det i tillegg til maaange timer med bacheloren nesten hver dag.
Bildene på mobilen ble også drastisk forandret. Der jeg tidligere hadde bilder av fantastiske solnedganger, dyr og eventyr, var det nå selfies. En haug av dem. Livet var nok litt mindre interessant på den tiden, antiklimakset fra de tidligere 3 mnd var stort.
—————————————————————————
Okay, dette blir noen lange innlegg. Jeg må nok dele de inn i mange deler slik at det ikke blir for heavy. Del 3 kommer ut senere i dag.
