Dagen har ikke vart så lenge, men allerede har den vært fantastisk! Vi har spist frokost og kake hos Thea, og om ca en halvtime skal vi se på russetoget. Broren min er russ, så jeg håper å få et glimt av han mellom alle de rød, blå og svarte buksene. Dette lover bra for resten av dagen. Her kommer noen bilder fra min morgen
Jeg sender mine tanker til alle som har det vanskelig på 17. Mai. Kunne jeg invitert alle hit, så hadde jeg gjort det! ❤
Denne dagen har gått sååå sakte! Den har også vært lang, faktisk har jeg drevet med jobb eller skole i 12 timer i dag.
På bursdagen min fikk jeg 50kr til å bruke på solariumet her jeg jobber, så da tenkte jeg å gjøre det i kveld. Om det er en ting jeg ikke har gjort mye av, så er det å ta sol. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har gjort det i mitt liv. Jeg blir skikkelig stresset av det. Redd for at det plutselig kommer noen inn, selv om jeg selvfølgelig vet at det ikke skjer, eller at jeg ikke får opp «taket» på solsengen igjen og blir fanget, selv om det også er helt urealistisk. I tillegg er det veldig dårlig for huden og gir, som kjent, en større risiko for å få hudkreft. Dette er også en av grunnene til at jeg sjeldent gjør det. Jeg gidder faktisk ikke risikere det flere ganger i uken for en litt brunere hudfarge. Jeg bruker forresten alltid solkrem når jeg er i solen også, så er ganske ansvarlig.
Men så fikk jeg 50kr, og så hater når penger blir kastet bort, så da ble det en tur i solariumet. Trosset frykten haha, og savnet litt den solen vi hadde i Afrika. Jeg fikk en gledelig overraskelse da, det var faktisk ikke så ille som jeg har syntes før. For første gang klarte jeg og slappe av litt. Jeg satser på at brunfargen kommer litt frem nå, og at jeg ikke blir rød, da jeg jo har et ganske godt grunnlag fra før, etter 3 mnd i Afrika… Det er 17. Mai i morgen også, så en bitteliten tan hadde jo ikke gjort noe, hvis det skulle vise seg og ha noen effekt.
Dagen nærmer seg nå slutt, og jeg gleder meg skikkelig til i morgen. Har sommerfugler i magen haha! Det hele braker i gang med frokost kl. 10, så det ser jeg skikkelig frem til! Til vi snakkes igjen håper jeg du får en helt nydelig kveld, og at dagen i morgen blir like fin!
Langhelgen nærmer seg med stormskritt, og om litt under 5 timer kan også jeg dra hjem og vite at det ikke er mer skole eller jobb før mandag. Det er utrolig deilig med sånne korte uker som vi har nå, men enda bedre hadde det vært om det ikke var en bachelor som surret rundt i hodet mitt hele tiden. Jobb og skole kan jeg legge igjen når jeg drar derfra, der får jeg uansett ikke gjort noe mer før jeg er tilbake en annen dag. Dette er veldig praktisk i helgene, da jeg sjeldent sitter med følelsen at det er noe jeg må gjøre, og heller kan slappe av med akkurat det jeg vil. Bacheloren får jeg derimot aldri lagt fra meg, og det føles som jeg burde lagt fra meg alt som er kalt et liv, og bare jobbe med den til vi leverer. Jeg kjenner ofte på en liten skyldfølelse for at jeg burde jobbet mer, selv når jeg vet at jeg har gjort masse den dagen og at vi har kommet godt på vei.
Denne helgen skjer det mye. Ikke bare er det 17. mai i morgen, som jeg gleder meg masse til, men hver eneste dag, unntatt søndag har jeg planer. For en som er så surrete og flink til å prokrastinere som meg, kan det bli litt problematisk. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal ha på meg i morgen, og bursdagen min har jeg ikke begynt å handle inn til en gang. Her kommer en liten liste over hva denne helgen har å by på.
💛 Torsdag: 17. mai, tror det sier seg litt selv hva jeg skal denne dagen. Planene foreløpig er først champagnefrokost på morgenen, deretter ut i Lillestrøm med noen venner, før jeg kanskje vender snuten hjemover igjen for å spise middag. Vi har alltid spist middag som en familie på 17. mai. Selv om vi barna blir eldre, og nesten alle av oss holde på med andre ting på dagen, håper jeg vi får til en familiemiddag i år også. Synes jo det er ganske koselig. På kvelden så får vi se om jeg kanskje tar en tur til Oslo for å møte et par andre venninner. Dette er første 17. mai siden 2012 som jeg feirer som singel! Det var litt rart å tenke på, og hadde ikke reflektert rundt det før nå. Det kan bli spennende haha, selv om det sikkert føles helt likt som de andre årene. Jeg er også dårligere forberedt i år enn jeg noen gang har vært, og vet fortsatt ikke hva jeg skal ha på meg. Alle butikker er stengt før jeg rekker hjem i kveld, så jeg får ta en titt i skapet mitt før jeg legger meg.
💛 Fredag: På dagen må jeg ut å handle inn til jeg skal feire bursdagen min på lørdag. På kvelden er det Disney fest, og vi skal kle oss ut som hver vår Disney karakter. Egentlig misliker jeg kostymefester, for jeg vet aldri hva jeg skal ha på meg. Kreativiteten min har hindret meg fra å finne noe kult, og jeg har hvert år endt opp med katte ører eller sorte vinger. I år må være første gang det har vært lett å finne ut, og jeg er ganske fornøyd. Jeg skal være askepott, så kan jeg endelig bruke kjolen min fra ballet i 10. klasse igjen. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å finne en situasjon til å bruke den igjen, men nå er endelig muligheten her. Den er skikkelig puffy, så vidt jeg får plass i bilen, med masse glitter og greier. Jeg ser skikkelig frem til den kvelden. Av alt jeg skal denne helgen, må det være dette jeg er mest forberedt til.
💛 Lørdag: Jeg skal feire bursdagen min! Jeg gleder meg skikkelig masse, og håper det blir en vellykket kveld med god stemning, kaker og ballonger. På formiddagen må jeg nok handle inn det siste jeg trenger, for det er garantert at jeg ikke husker alt på fredag. Deretter må jeg pynte huset, blåse opp ballonger og bake kake. Dette er den bursdagen jeg har lagt mest tanke og arbeid i, så jeg ønsker virkelig at alt skal bli bra. Jeg skal i hvert fall feire med noen skikkelig kule folk, så bra blir det uansett. Jeg har verken begynt å handle, eller funnet ut hva jeg skal ha på meg her heller, men det pleier å ordne det til slutt. Kanskje jeg også kjøper en ny kjole til anledningen, det er selvfølgelig hvis jeg finner noe jeg liker i butikken da.
💛 Søndag: På søndag skal jeg bare slappe av, og lade batteriene før en ny uke full av skole og jobb.
Dette var min uke. Mye gøy å se frem mot, og hvis alt går som jeg håper, blir jeg nok sittende både sliten og fornøyd på søndag.
Haha selv om jeg skjønner hvor teit det er å posere med en “BaconOst”, så har den en så sentral del av historien at jeg syntes den måtte være med!
I stad løp jeg innom butikken før jobb, jeg måtte ha et eller annet pålegg til de tørre brødskivene som jeg kastet i sekken før jeg dro hjemmefra. Etter klokken fire var jeg “innesperret” på jobb til ni, og uansett hvor mye jeg hadde spist på forhånd, pleier ikke 5 timer uten mat å være veldig heldig (i hvert fall ikke for noen som er så matglad som meg). I tillegg er jeg ganske sikker på at kundeservicen min blir betraktelig dårligere hvis jeg er sulten. Klokken var 15:57, jeg hadde akkurat plukket opp en tube med “BaconOst” og gikk mot kassa. Det var to åpne kasser, den ene med to personer i køen, den andre hadde fire. Jeg stilte meg i den med to, og tenkte at det fikk nå bare være hvis jeg kom litt for sent på jobb. Klokken tikket videre, og selv om butikken er bokstavelig talt 2 minutter fra jobb, var det lite å gjøre med køen. Mannen foran meg snur seg. Han har en kurv full av varer, mens jeg står der med den lille “BaconOst” tuben i hånda. Jeg ser håpefullt på han, kanskje han faktisk kommer til å gjøre det. Han ser ned på varene sine, også på meg igjen, før han sier de mest fantastiske ordene jeg har hørt i dag: “bare gå foran meg, du”. Jeg smilte så stort og sa”tusen takk”, før jeg la den lille tuben i mellom to “neste kunde”-skilt.
Grunnet denne snille mannen, kom jeg kun 2 minutter for sent på jobb. Ja, det var i grunn min skyld som selvfølgelig burde dratt tidligere, men jeg var veldig takknemlig for at han slapp meg frem. Det er lenge siden jeg opplevde at noen lot meg slippe foran før, og da det endelig skjedde kunne det ikke vært på et bedre tidspunkt. Jeg tror vi alle må bli flinkere til sånne hyggelige hverdagsøyeblikk som kan glede andre. Det tar ofte så lite energi, men betyr så mye for den andre personen. Enten så blir vi dårligere til det, eller så er det bare jeg som blir eldre og styggere, og det var lettere for dem å være hyggelige mot en liten, søt jente. For meg ville det vært en selvfølge å la noen med én eller to varer gå foran meg hvis jeg hadde mange, det er det tydeligvis ikke for alle. Jeg har tidligere opplevd at to jenter i køen foran meg, som hadde 2 varer, pent spurte damen foran dem om de kunne få slippe forbi fordi de skulle rekke en buss. Damen, som forøvrig hadde en ganske full handlevogn, svarte ganske så surt at “nei, dere får stå i kø som alle andre. Dere kan ikke forvente spesialbehandling”. Jentene snakket litt mellom seg, før de fant ut at for å rekke bussen måtte de legge fra seg varene, de hadde ikke tid til å vente. Jeg mener at hun selvfølgelig skulle sluppet dem frem i dette tilfellet, men det er kanskje bare meg?
Så vær en hverdagshelt for noen i dag. Gi noen et smil, si hei, eller slipp noen foran i køen, det kan bety så mye for den andre personen.
Da jeg la meg i går hadde jeg den verste hodepinen jeg kan huske å ha hatt på lenge. En trykkende hodepine foran i pannen, hvor smertestillende ikke hjalp noe særlig. I dag tidlig var hodepinen mye mildere, men det var nå en kvalme i tillegg. Etter å ha prøvd å stå opp, spise frokost og legge meg litt nedpå igjen, skjønte jeg at det ikke var noe vits i å prøve og møte de andre for å jobbe med bachelor i dag. Konsentrasjonen kom ikke til å være bra, og det eneste som hjalp var å ligge i sengen med lukkede øyne. Jeg sa ifra til de andre, som heldigvis tok det veldig bra, og la meg igjen for og sove noen timer til. Det er utrolig kjipt å være den som er grunnen til at vi ikke får jobbet slik som vi hadde tenkt. Det er spesielt kjipt fordi jeg nå har følt meg dårlig i et par uker, så begynner å bli ganske klar for at ting skal begynne å gå min vei snart. Heldigvis begynner formen å bli bedre, jeg har fått i meg litt mer mat, og kvalmen er nesten ikke til stede lenger. Nå som jeg begynner å føle meg bra, og solen skinner, ser jeg frem til å få meg en tur ut. Thea fikk dessverre ikke blitt med ut å spise lunsj i går, men hun foreslo at vi kunne gå en tur i dag, og det hørtes veldig koselig ut. Så litt senere i dag skal hun, jeg og Ella gå en tur, det ser jeg veldig frem til! Sommeren har virkelig kommet nå, jeg håper bare dette været varer en stund!
Ellers må jeg prøve å jobbe litt på bacheloren, det begynner å nærme seg innlevering. Jeg kan virkelig ikke tro at jeg er ferdig utdannet om litt over to uker. Dette er så lenge vi består bacheloren da, selvfølgelig. Det blir utrolig spennende å se hva livet har å by på etter skolen, og jeg ser virkelig frem til å begynne et nytt kapittel. Jeg elsker å være student, og har planer om å studere mer etterhvert, men samtidig tenker jeg at det kan
Den store dagen har kommet. Dagen jeg har ventet på et helt år, helt siden den var ferdig forrige år, det er endelig bursdagen min! Legg bort alle bekymringer om hva det å være et år eldre fører med seg, i dag skal jeg bare kose meg. Heldig med været har jeg vært også. Akkurat nå sitter jeg ute i solen og har lest litt bok, akkurat sånn jeg vil tilbringe dagen.
Jeg har allerede fått frokost på sengen, som var veldig godt, men ikke særlig kameravennlig. Jeg og Ella dro deretter og spiste lunsj på restaurant også har jeg svart på så mange bursdagshilsninger at ordene «tusen takk» nesten mistet mening. Jeg blir rørt av å lese alle gratulasjonene på Facebook, og spesielt de litt ekstra lange fra gode venner. Det at mennesker tar tiden ut av dagen sin for å skrive til meg, er helt fantastisk! Selv om det kanskje ikke tok mer enn noen sekunder, og det mest sannsynlig ikke var lagt så mye tanke i de fleste av dem, så hadde det vært lettere å la være. Derfor setter jeg uendelig pris på alle som skriver til meg, og selvfølgelig litt ekstra på de som tar seg tid til å finne bilder og skrive lengre tekster. Tusen takk til alle som har gjort denne dagen så spesiell!
I kveld er det Eurovision. Jeg har egentlig ikke fulgt med i det hele tatt de siste årene, og har blitt overrasket når jeg har funnet ut at sangene jeg har hørt på faktisk var med i konkurransen. Da jeg var yngre så vi på, og jeg har gode minner av å sitte i sofaen foran TVen med mamma og pappa og se på alle de forskjellige landene opptre. Jeg husker spesielt året WigWam, det var 2005, da var jeg 9 år! Husker at de hadde på seg kostymer, og at jeg var litt redd dem, men at jeg elsket sangen. Haha nå måtte jeg sette på “In my dreams”, den har jeg ikke hørt på mange år. Ellers dabbet det av etterhvert, og da jeg ble gammel nok til å sitte oppe til alle poengene var telt, var jeg ikke interessert lenger. Jeg husker at jeg tvang første kjæresten min til å droppe å være hjemme og se på Eurovision, som han absolutt elsket og så på hvert år, på bursdagen sin. Det var fordi jeg skulle feire bursdagen min akkurat den dagen, og jeg hadde absolutt null forståelse for at han ønsket å gjøre noe annet på bursdagen sin, enn å feire min. Har litt dårlig samvittighet for det faktisk, skal sende han en tanke i kveld haha!
I kveld er jeg invitert til en kompis hvor vi skal se på Eurovision, selvsagt, drikke litt og kose oss. Jeg ser veldig frem til det, og tror det kan bli ganske gøy å følge med igjen. Det hadde jo vært gøy om Norge vant, men det er kun fordi det er mitt land og ikke fordi sangen er spesielt bra. Jeg må helt ærlig si at Aleksander Rybak sin “That’s how you make a song” ikke faller helt i smak. Spennende blir det uansett. Han jeg skal til har jeg ikke sett på en stund, så det blir gøy å se han igjen. Så er det jo gøy å drikke inn bursdagen min, da jeg regner med at jeg blir der til etter 00:00. Og hvis jeg drar hjem før det, skal jeg søren meg drikke inn bursdagen min allikevel. Nyter de siste 5 timene(måtte telle på fingrene her for å finne ut hvor lenge det var til midnatt) som 21-åring. Jeg har et utrolig spennende år som kommer. Jeg blir nyutdannet og skal ta fatt på voksenlivet for ordentlig, ikke være student lenger. Men først skal selvfølgelig bacheloren inn 31. mai.
Jeg synes det er så rart hvordan det tar så lang tid å pakke ut av en koffert, men så kort tid å pakke ned i en. Det er jo akkurat den samme prosessen, bare i revers. Jeg titter på kofferten som ligger på gulvet, åpen. Den er endelig halvtom, da jeg endelig fikk ut fingeren og begynte å pakke ut i går. Altså, jeg vet at det mange som kjenner seg igjen i dette. Kofferten blir liggende og ta masse plass, og ikke minst frustrasjon, midt på gulvet som en påminner om hvor treg man er. Jeg og Helene hadde et veddemål da vi kom hjem fra Afrika. Kofferten skulle pakkes ut første dag etter vi kom hjem, ellers måtte vi kjøpe middag til den andre. Ikke at en middag sammen ikke hadde vært koselig, men akkurat da hadde jeg ikke penger til det. Dagen etter jeg kom hjem pakket jeg derfor ut av hele kofferten og satt til og med på tre klesvasker, siden alt jeg hadde med hjem måtte vaskes. Den kofferten som nå ligger på gulvet, er fra en tredagers reise til London, hvor mesteparten er rent og kun skal brettes og legges i skapet. Hvorfor er det så kjedelig? Den må uansett tømmes og legges på loftet i dag, da jeg ønsker at rommet skal være ryddig på bursdagen min i morgen.
Bilde fra bursdagen min i fjor, da Ella var så søt og kjøpte en “krone” til meg. Det er sånne små ting som betyr så mye. Feiringen i fjor var liten, men utrolig koselig med de beste folkene. Jeg håper det blir like bra i år!
Bursdager er så viktige for meg, og jeg absolutt elsker alt det fører med seg! Kaker, gaver, oppmerksomhet og at personer legger inn litt ekstra tanke for å gjøre noe fint for en. Jeg blir, selvfølgelig, hele tiden spurt om hva jeg ønsker meg til bursdagen, men vet aldri hva jeg skal svare. Hvis det er småting jeg trenger, kjøper jeg gjerne de tingene selv. Det er ikke egentlig prisen eller tinge jeg bryr meg mest om. Det jeg blir aller mest glad for, er når noen legger mye tanke i det de gjør. Det trenger ikke være noe stort, eller dyrt, i det hele tatt. Hadde noen invitert meg på lunsj hjemme hos seg, eller bare hadde en muffins til meg, hadde jeg blitt kjempe glad. Det er ikke tull at det er tanken som teller, og jeg kjenner at det blir viktigere og viktigere for hvert år som går. Jeg er også stor fan av opplevelser som gave, da det er noe spesielt over å kunne tilbringe tid med noen man er glad i og gjøre noe gøy. Det er så lite som skal til, men det betyr så mye. Jeg har lært meg å aldri ta noe for gitt, så det gjør jeg ikke heller. Absolutt alt folk gjør for meg, som de gjør for å glede meg, setter jeg uendelig stor pris på. Jeg gleder meg veldig mye til i morgen, og til å feire på lørdag. Jeg har så mange tanker rundt hva jeg ønsker å gjøre neste helg, og tror det blir en av de morsomste bursdagene jeg har arrangert noen gang.
Jeg er ikke veldig overtroisk, selv om flere i familien min er det. Søsteren min må slås 3 ganger på skulderen om hun går på et kumlokk, og mamma gjør vel noe ala det samme. Jeg går gjerne på kumlokk, sprekker i veien, under stiger og dreper edderkopper(prøver som oftest å slippe dem ut da), uten at jeg tror det har noen større innvirkning på livet mitt. Men så er det noen greier i livet mitt også som jeg ikke helt klarer å skyve bort som ingenting. Det siste året, om ikke lenger, har jeg sett mye på klokken mens den har vært fem over noe. Grunnen til at jeg legger merke til det, er fordi 05 er bursdags måneden min. Jeg tror jeg begynte å legge merke til det, da fødselsdatoen min ofte vistes på klokken. Plutselig begynte jeg å se et mønster, og det skjedde ofte. Kanskje det skjedde oftere fordi jeg ble så opptatt av det, men personer rundt meg syntes også det var litt creepy. Det roet seg en periode, og jeg hadde egentlig glemt hele greien, helt til nå. Den siste uka har jeg, uten unntak, sett på klokken når den har vært 13:05 hver eneste dag. Jeg mistenker at flere personer, kanskje spesielt de jeg skriver bachelor med, begynner å gå lei av det, for når jeg ser på klokken fem over ett, så sier jeg ifra til alle rundt meg.
En ting er at det har hendt ofte, men hver eneste dag i en uke er veldig spesielt. I tillegg skjer dette uka før bursdagen min, som er 13.05. Haha, jeg vet ikke helt hvorfor jeg legger merke til det, og i det hele tatt gidder å bry meg om det, men jeg klarer ikke å la være å føle at det betyr noe. Det er altfor spesielt at jeg skal se på klokken på akkurat samme tid, hver dag, uten noen spesiell grunn for det. Hadde jeg hatt på en alarm kl. 13:05 hver da, så hadde jeg skjønt det. For alt jeg vet titter jeg på klokken å andre tidspunkter flere ganger i uka også, uten at jeg legger merke til det fordi det ikke betyr noe. Det er bare så merkelig at disse tallene som faktisk betyr noe for meg, skal dukke opp hele tiden, og spesielt akkurat nå. Jeg satser på at det betyr noe positivt, og at det bringer meg lykke. Eller at det ikke betyr noe i det hele tatt, som jo er det mest sannsynlige scenarioet. Jeg skal innrømme at jeg føler meg litt sær når jeg skriver om dette, men syne det er veldig interessant. Hvis noen har noen ide om hva det evt kan bety, gjerne rop ut, jeg tar imot alle mulige tanker og teorier rundt dette.
Nå begynner klokken å nærme seg seks, og jeg får snart besøk. Før de kommer tenkte jeg å finne frem sjokoladefontenen, handle inn det vi trenger, og begynne å gjøre alt klart. Dette er ting jeg aldri pleier å gjøre før jeg får besøk, da jeg pleier å ordne alt mens de er her. Er jo litt kjipt å løpe opp og ned, og frem og tilbake, for å lete etter den sjokoladefontenen mens gjestene sitter og venter, så føler meg ganske flink som tenker på dette hele to timer før de kommer. Så var det bare å gjennomføre det. Nå skal jeg legge fra meg dette klokke mysteriet, og PCen, og komme igang med det som må gjøres.
Noe av det første jeg gjorde da jeg våknet i dag var å google “hvordan skrive jobbsøknad”, og som den gode vennen google er, kom det masse resultater. Ettersom jeg nå har bestemt meg for hvordan livet skal se ut framover, ikke at man kan planlegge det, men noen ting må jo forberedes litt, så har jeg tenkt at jeg like gjerne kan søke på den jobben jeg ønsker. Da jeg var i Tanga, søkte alle rundt meg på jobber som lå ute, det var den store snakkisen da. De søkte på alle ledige stillinger de kunne finne, og virket meget lite kritisk til både hva, og hvor, disse jobbene var. Det var panikk og tårer da mange fikk beskjed om at de ikke var aktuelle, siden de ikke kunne komme inn til intervju (Afrika var visst litt langt unna). Samtidig som det var glede og tårer for de som fikk beskjed om at de virket godt egnet og var velkommen til intervju etter endt utveksling. Hele denne perioden var jeg veldig usikker på hva jeg ville videre, og det eneste jeg visste var at absolutt det verste jeg kunne tenke meg var å få en fast jobb. Sommeren skulle jeg ha fri, reise på ferier og nyte to måneder med sommerferie. På høsten kunne jeg, kanskje, begynne å ta noen vakter. Denne prioriteringen har endret seg, og ser fremtid litt annerledes nå. Hadde jeg fått en fast stilling, om så bare 20%, hadde jeg blitt skikkelig glad. Jeg er super motivert, og ser for meg en høst med minst 4 dager jobb i uka, forhåpentligvis fem. Problemet er bare at det er få store stillinger, men mange små. Dette gjør det vanskelig å få en fast, stor, stilling, men de trenger gjerne ekstravakter støtt og stadig, så da får jeg satse på å ta alle muligheter jeg får der.
Hadde jeg søkt jobb da de andre gjorde, hadde det føltes helt feil. Jeg var ikke klar den gang, og kanskje jeg ikke hadde blitt det i det hele tatt hvis jeg hadde søkt bare fordi jeg følte jeg måtte. Jeg har funnet ut at i livet må jeg gjerne gjøre ting fordi jeg ønsker selv, hvis ikke blir resultatet sjeldent særlig bra. Dette gjelder selvfølgelig større avgjørelser som går over lenger tid, ikke små arbeidsoppgaver nå og da. Selv om jeg ikke var motivert før, er jeg nå veldig motivert og ser skikkelig frem til å lære meg masse om å være selvstendig sykepleier, få ny kunnskap og arbeide i et miljø hvor jeg trives (forhåpentligvis). Krysser bare fingrene for at jeg får den jobben jeg søker på nå.
On another note, jeg har invitert til filmkveld med potetgull og sjokoladefontene her hjemme i kveld, så det gleder jeg meg til. Vi hadde egentlig ønsket å reise bort et eller annet sted denne helgen, siden det er langhelg, men grunnet litt dårlig planlegging ble ikke det noe av. Jeg er i tillegg utrolig sliten for tiden, så tror egentlig det var like greit å tilbringe denne helgen hjemme. Da kan vi heller ta en rolig, koselig kveld her, og jeg er hjemme på bursdagen min på søndag og kan få frokost på sengen. I kveld skal vi spise masse usunn og digg “mat”, se på Harry Potter, som jeg har hatt lyst til å se lenge nå, og drikke litt vin. Eneste jeg må huske på er å rydde litt nede før de andre kommer. Jeg er ganske sikker på at jeg mangler et eller annet sånn jente gen, det genet som gjør jenter litt nøye og litt mer ryddig og renslig enn gutter. I går sa Ella “når skal vi komme til deg da?”, og det hadde jeg jo ikke tenkt på. Hadde bare invitert til filmkveld, jeg. Vi ble enige om at klokken seks passet bra. Så spurte hun “skal vi ta med vin?”, og det syntes jeg var en god ide, så da sa jeg ja til det og. Slike ting tenker hun på, aldri jeg. Vanligvis når jeg får besøk i kjelleren pleier jeg å rydde litt unna akkurat der og da, men jeg mistenker at det er litt koseligere for de andre å komme til en kjeller som allerede er ryddig. Så i kveld er planen å rydde litt så det er litt mer innbydende for de som kommer, også håper jeg det kan gjøre litt opp for alle gangene de har kommet til en rotete kjeller. I tillegg har søsteren min hatt overnattingsbesøk av 5 jenter i natt, så litt støvsuging og lufting må nok til uansett.
