experiencinglife

Hei og god morgen! 

Jeg er oppe før hanen galer, slik det har vært de siste dagene, og begynner å bli litt klar for jobb. Morgenen i dag var ekstra tung. Det er egentlig ikke så rart da jeg har gått i manko på søvn hele uken. På søndag kan jeg sove akkurat så lenge jeg vil, og etter det blir jeg sikkert kjempe klar for en ny uke.

Mine morgener avhenger veldig mye av turnusen min. Om jeg jobber dag eller kveld er den store forskjellen på hvor god tid jeg har, og hvor lenge jeg kan ligge og dra meg i sengen. Denne uken har vekker klokken ringt klokken 5:45. Deretter har den ringt ti på, fem på og hel. Til vanligvis trenger jeg kun én alarm som ringer én gang. Bortsett fra det, så ser morningene mine stort sett ganske like ut. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det hele starter med å re opp sengen. Det første jeg gjør når jeg våkner er å ta på en nattkjole, også re opp sengen slik at den er mer behagelig å sitte i. Det er også for at det ikke skal komme altfor mye smuler i sengen når jeg spiser.Frokosten(3 knekkebrød) inntas i sengen mens jeg skriver dette innlegget. Av erfaring vet jeg at knekkebrødsmuler ikke er behagelig å ligge på. Det er også mye koseligere å komme hjem til et litt ryddigere rom, ser alltid veldig rotete ut når sengen er uoppredd og alt av puter og div ligger på gulvet.

Jeg har hele livet spist frokost, uansett om jeg har vært sulten eller ikke. Jeg gjør så og si aldri unntak. Det er også neste punkt på lista på hva jeg gjør på morgenene. Jeg husker da jeg var liten og hadde nugatti på brødskiven til frokost hver morgen. Si hva du vil om nugattiregler og alt det der – jeg fikk så mye av det som jeg ville, nå liker jeg det ikke lenger. Jeg kan ikke huske sist jeg spiste en brødskive med nugatti. Mine venninner, derimot, som aldri fikk slik pålegg i ukedagene, endte opp med å spise mye mer av det da de ble eldre. Jeg tror ikke det er noen fasit på dette, hver familie må nok bare prøve seg litt frem.

Frokostene nå består av knekkebrød med gulost. I hvert fall de dagene jeg starter tidlig på jobb. Jeg har ikke tid til å lage noe annet, da måtte jeg ha stått opp mye tidligere (og det vil jeg ikke).

Etter frokost sminker jeg meg litt. Hvor mye avhenger av hvor god tid jeg har. Disse morgenene har bestått av mascara og bryn. Har jeg litt bedre tid liker jeg å ta både litt foundation og diverse annet som jeg kan male på ansiktet.

Så kler jeg på meg, pusser tennene, lager lunsj og reiser på jobb.I hvert fall når jeg jobber tidlig. Nå har jeg snart spist opp den nydelige frokosten min, og skal gjøre meg helt klar. En ny dag på jobb venter. En dag som forhåpentligvis er fylt med glede og ro. En arbeidsdag som jeg hadde i går er ikke å foretrekke, så satser på at det blir bedre i dag. 

Det er noen ganger de små tingene som betyr mest. 

Jeg har selv en tendens til å reagere ganske sterkt på ting jeg opplever. Dette kan være både positive og negative hendelser. Jeg har grått både av tristhet og glede over ting til og med jeg anser som små. Jeg blir ofte overrasket over meg selv, slik som i dag. 

Dagen på jobb var suuper stressende. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll på hva jeg drev med. Vi løp rundt til de forskjellige pasientene for å hjelpe dem med det de trengte. Noen pasienter er mer krevende enn andre. Når jeg plutselig står der med tre pasienter som er veldig dårlige, får jeg gjerne mye mindre tid til andre ting som skal være gjort. Jeg skjønner egentlig ikke selv hvordan jeg kom meg gjennom dagen. Jeg kom nesten i land med alt jeg skulle gjøre. Det stod igjen et par ting til kveldsvakten, som jeg helst skulle gjort selv, men sånn er det noen ganger. Det viktigste er at alle fikk de medisinene de skulle ha og at alle prøver som skulle bli gjort, ble tatt.

Ser ut som tyngdekraften var litt større på venstre side av hodet.

I dag var jeg så heldig å få låne bilen av pappa. Morgningene blir mye lettere når jeg kan kjøre til jobb. Jeg kan sove 20 minutter lenger, noe som er ganske mye når de minuttene kan utgjøre forskjellen på 5 og en halv time søvn, eller 6. Jeg gikk derfor til parkeringsplassen etter jobb, hentet bilen og kjørte hjemover. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg har opplevd en kraftig økning av biler den siste uken. Der det aldri har vært kø i sommerferien, kjører jeg nå i 7 km/t. Tiden hjem fra jobb er blitt litt lenger, og bremsen blir brukt litt hyppigere, enn før. 

Nå som det er mer kø og biler, blir det også vanskeligere for folk å komme seg ut av småveier og inn på hovedveiene. Som for eksempel å komme fra en 30 sone til en 60 sone. På veien i dag skjedde det noe som ga meg frysninger og et smil om munn. Bilen foran meg slapp en person frem, jeg slapp en frem, og bilen bak meg slapp en frem. I en verden hvor de fleste jobber for å gjøre livet lettere for seg selv, og få prøver å gjøre livet lettere for andre, var disse uselviske aktene så veldig fine å se. Det var en del kø, så disse bilene kunne lett kjørt videre og latet som de ikke så de andre. Jeg vet ikke om det sier mest om meg, som reagerer så sterkt, eller om samfunnet (som er grunnen til at jeg reagerer så sterkt). Jeg reflekterte over hvor rart det er at jeg i det hele tatt la merke til noe så lite. Enda rarere synes jeg det er at jeg nesten fikk gledestårer av det… Det var i hvert fall veldig koselig at vi var tre som prøvde å bedre livet litt for tre andre personer. Sånne småting burde bli gjort oftere. 

God morgen!

Egentlig så vil jeg bare ønske deg en fin dag! Håper den blir fylt med kjærlighet, og at du får til alt du drømmer om. Håper du kommer deg igjennom vanskelige stunder, og kan føle deg sterkere etterpå. Håper du vet at du er helt fantastisk!

Også håper jeg du synes denne var litt morsom, for det gjorde i hvert fall jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Licensed from: quinntheislander pixabay.com

Det er snart skolestart. For noen er det kanskje allerede i gang? Jeg har mistet helt styr på alle datoer og tider som har med skolen og gjøre, noe jeg hadde full kontroll på for et år siden. I fjor på denne tiden satt jeg sikkert spent og ventet på første skoledag. Det lå an til å bli et veldig spennende år, med to store oppgaver foran meg – utveksling og bachelor. Det viste seg å bli et av de mest innholdsrike årene i mitt liv også. I hvert fall hvis vi regner fra da til nå. Jeg har ikke telling på hvor mange første- og siste- jeg har hatt dette året. Det er alt fra bachelorskriving, besøke nye land og møte nye mennesker.

Jeg ser også en sinnsykt stor endring i meg selv. En endring mot det positive. En endring mot selvtillit og god selvfølelse. Jeg er gladere nå enn jeg var på denne tiden for et år siden. Jeg har mer selvtillit, mer troen på meg selv, og flere støttende venner.  Jeg setter så utrolig stor pris på alle som har kommet inn i livet mitt det siste året, og selvfølgelig alle som har vært med fra tidligere. Det er bare så mye som er blitt bedre, og en så stor forandring, at jeg blir litt overveldet av å tenke på det. Ikke minst har jeg gått fra å være student, til å bli en ferdigutdannet sykepleier.

Jeg fikk akkurat en snap av Nora. Hun sitter på toget på vei inn mot Oslo. Skolen hennes har andre dag av fadderuken nå. Planen for kvelden er konsert – de vet bare ikke hvem som holder den.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg misunner henne her jeg ligger dødssliten i sengen etter en lang dag på jobb. Eller, det er helt feil å bruke det ordet. Jeg unner henne det skikkelig, jeg skulle bare ønske at jeg også var der. Jeg savner å være student. Det er et helt spesielt samhold mellom studentene. Det står (som oftest) ikke om liv og død de dagene man er på skolen heller, slik som jeg ofte føler det gjør på jobben. Jeg tenker i hvert fall en del på det. På en annen side kan man dra på skolen og halvsove hele dagen, uten at noen nødvendigvis merker det. Man trenger altså ikke å få så veldig mye ut av dagen, selv om man er på skolen. Det går ikke an på jobb. Ikke på min jobb i hvert fall. I tillegg til at det nesten alltid er noe å gjøre, er det masse mennesker rundt som er aktive og som ofte trenger hjelp. I tillegg skjer det også ofte ting som får meg til å reflektere litt ekstra over hvor skjørt livet er. Jeg møter personer, eller opplever hendelser, som minner meg på å ta vare på øyeblikkene og nyte alt jeg kan, og alt jeg har, nå. De øyeblikkene setter jeg uendelig stor pris på. De øyeblikkene hadde jeg ikke nødvendigvis fått om jeg var student.

Det er tre måneder siden jeg var student. Altså, kun tre måneder som jeg ikke har gått på skole. Det er som en litt lang sommerferie det. Jeg har ikke kjent ordentlig på voksenlivet en gang, og her sitter jeg og tenker tilbake… 

OK, ferdig med det nå. Jeg unner alle studenter, som har første skoledag rundt disse tider, å ha en fantastisk tid fremover. Jeg unner også alle som, på lik linje med meg, ikke skal starte på skolen igjen, å ha en utrolig bra jobbdag i morgen og dagen etter det (og dagen etter det igjen, og dagen etter det igjen…).

Vi snakkes

Håper dere liker videoen. Gjerne legg igjen en kommentar om hva dere syntes, og om det er andre challenger dere vil se!

Vi snakkes!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat nå sitter jeg og spiser et eple. Det lille som er igjen av potetgullet jeg hadde i helgen ligger ved siden av meg. Jeg craver aldri så mye dritt som når jeg er skikkelig sulten. Det er middag om ikke så lenge, så da må jeg bare spise noe lite som slukker den verste sulten. På snakk om potetgull til mellommåltid… I USA var det kjempe vanlig å spise potetgull og chips hver dag. Jeg husker at vi fikk det med oss på skolen, eller så kunne man kjøpe det der i kantinen. Der var det helt vanlig at man spiste potetgull med resten av lunsjen sin. Hadde jeg dratt opp en potetgullpose i lunsjen her i Norge derimot, tror jeg at jeg hadde fått litt blikk. Kanskje ikke så rart at jeg la på meg 7 kg det året..?

Seniorbildene mine fra USA. Jeg husker ikke om jeg betalte for dem, men håper ikke det. Redigering var helt forferdelig, og det meste var ubrukelig da jeg fikk dem.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Akkurat nå tenker jeg på hvor mye jeg har lyst til å reise til California. Det har vært en drøm så lenge, og jeg vil bare oppfylle den snart. Neste sommer reiser jeg til Cali, om jeg så må reise alene. Hadde vært gøy å dra med noen andre, men hvis jeg ikke får med meg noen, kjører jeg solo.

Akkurat nå begynte jeg å tenke på at jeg vil ha leilighet. På snakk om Cali, kom penger inn i hodet og det faktum at jeg sparer nesten alle pengene mine til leilighet. Jeg må leve veldig sparsomt det neste året hvis jeg skal ha råd til å reise til USAs vestkyst. Jeg setter av 5.000 kr til meg selv hver måned, resten går til sparing. Jeg bor fortsatt hjemme, så 5.000 burde holde i massevis. Samtidig blir jeg veldig overrasket hver måned over hvor mye jeg faktisk klarer å bruke.

Akkurat nå tenker jeg på at jeg burde begynne å redigere videoen fra i går. I hvert fall hvis jeg har seriøse planer om å poste i morgen (noe jeg har). Så da skal jeg legge fra meg bloggen for kvelden, og legge alt fokus på redigering av video (som jo også er til bloggen).

Akkurat nå er jeg lei av å både skrive og lese “akkurat nå”. Ideen til innlegget var bra, utførelsen var egentlig litt irriterende. 

Akkurat nå skal jeg takke for meg. Den videoen fikser seg ikke selv. 

Jeg er så sinnsykt støl! Min siste tanke før jeg sovnet, min første tanke da jeg våknet. Tricepsen skriker i smerte hver gang jeg bruker den – jeg har lyst til å skrike med. En ting er at det gjør vondt når jeg ligger i sengen og skal sove, men jeg tenker at jobb kan bli spesielt interessant i dag. 

Denne uken jobber jeg mandag til fredag, dagvakter hele uken. Det er egentlig ganske sykt med en sånn vanlig arbeidsuke for en som jobber turnus. Jeg vet ikke helt om jeg synes det er bra eller kjipt. Det er deilig å jobbe til 15:30 og være ferdig med det. Samtidig er det kjempe digg å sove lenge noen dager. Jeg sovner gjerne ikke før etter klokken tolv. Da føles det veldig tidlig å våkne klokken kvart på seks på morgenen. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det blir kaldere og kaldere om morgenene. Faktisk så kaldt at jeg måtte lukke vinduet da jeg våknet i dag tidlig. Det har jeg ikke pleid å måtte gjøre den siste tiden. Rommet mitt blir veldig varmt når solen står på. Eneste muligheten for å ikke koke her inne på sommeren, er å ha vinduet åpent hele døgnet. Nå er det blirr for kaldt til å gjøre det. Det føles som skikkelig høstvær.

Høsten synes jeg er litt skummelt. Ja, bladene på trærne får fantastiske farger, og egentlig er det ganske koselig når det blir litt kaldere. Samtidig betyr det at året går mot slutten. Tiden går så utrolig fort, noe jeg kjenner spesielt på hver nye årstid. Hvor ble alle månedene av? Da jeg startet dette året var jeg klar for å reise til Afrika i 3 mnd. Det er snart et halvt år siden jeg kom hjem fra det fantastiske eventyret. Jeg skrev bachelor, og var student. Nå jobber jeg i vikariat på sykehuset. Dette året har kjentes langt fordi jeg har opplevd så mye, men nå kjennes det kort når vi går mot kaldere tider. Det er så rart hvordan alle disse dagene bare går forbi. De fleste kommer vi aldri til å ofre en tanke igjen. Det er litt rart å reflektere over livet. 

Hallo!

Det er endelig søndag, den perfekte chilledagen. Jeg føler søndag er den dagen det er mest akseptert å bare ligge i sengen og gjøre ingenting. Kan hende det henger igjen etter gamle dager, eller fordi du faktisk kan få bot for å bråke ute. I tillegg er de fleste butikker stengt, så det er faktisk ikke så mye du får gjort. 

Dagen i dag består av noe spennende for min del. Jeg har fått Malin over på besøk, og vi har bestemt oss for å filme en challenge video. Jeg elsket både å filme, og redigere, den forrige challengen som jeg og Thea gjorde (“Who’s most likely to” challenge som du kan se her). Siden da har jeg hatt lyst til å filme en ny. Jeg hadde egentlig planer om å legge ut ny video hver uke, men med full jobb ser jeg at det kan bli litt vanskelig. En video annenhver uke burde jeg derimot klare. Det blir tirsdager fortsatt, så da er det bare å følge med. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Malin har forresten akkurat startet opp en blogg selv. Den heter vernvik.blogg.no, så gjerne ta en titt innom der også.  

Hei igjen! 

Hvordan har lørdagen deres vært så langt? Min har vært fin. Jeg har trent, laget meg hjemmelaget pizza, sett siste episode av “orange is the new black” og fikset meg for kvelden. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dette tilfelle er bildet bedre enn virkeligheten, slik som det så ofte er. Pizzaen ser veldig god ut, og den var egentlig det også, men ikke helt hva jeg hadde forventet. Deigen ble litt “tung” og det ble litt for mye ost. Mett ble jeg i hvert fall da, og var jo det som var ideen.

Om 10 minutter må jeg komme meg ut hvis jeg skal rekke bussen. Vi skal til Stian, kjæresten til Ella, for å ha en koselig kveld med litt drikke, kanskje noen spill… Det blir i hvert fall god stemning. 

I kveld føler jeg sminken sitter perfekt, klærne er riktig. Jeg har på en ny topp som jeg kjøpte for lenge siden. Første gang jeg tok den på meg klarte jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg likte den eller ikke. Eller, la meg omformulere det. Første gang jeg prøvde toppen likte jeg den ikke i det hele tatt. Den ble derfor lagt helt nederst, helt innerst i skapet. Etter lang tid, fikk jeg det for meg å prøve den igjen. Nå elsker jeg den. Det er så rart hvordan man kan endre meninger og klessmak på den måten. Det er kjempe sært å tenke på at jeg for litt over et halvt år siden aldri ville vurdert å ha den på meg i offentligheten. Nå sitter jeg klar for å reise, i den samme toppen, og synes jeg ser bra ut. 

Jeg er i hvert fall giret for kvelden. Mens jeg går skal jeg sette på min beste “gira” sang, high hopes – panic. Hvis du trenger å komme i godt humør, er det bar eå sette på den på full guffe. Har aldri svikta meg i hvert fall. 

Kos dere masse videre i kveld, enten du skal ut på fest eller bare slappe av hjemme. Nå må jeg løpe. Vi snakkes!