Det er snart skolestart. For noen er det kanskje allerede i gang? Jeg har mistet helt styr på alle datoer og tider som har med skolen og gjøre, noe jeg hadde full kontroll på for et år siden. I fjor på denne tiden satt jeg sikkert spent og ventet på første skoledag. Det lå an til å bli et veldig spennende år, med to store oppgaver foran meg – utveksling og bachelor. Det viste seg å bli et av de mest innholdsrike årene i mitt liv også. I hvert fall hvis vi regner fra da til nå. Jeg har ikke telling på hvor mange første- og siste- jeg har hatt dette året. Det er alt fra bachelorskriving, besøke nye land og møte nye mennesker.
Jeg ser også en sinnsykt stor endring i meg selv. En endring mot det positive. En endring mot selvtillit og god selvfølelse. Jeg er gladere nå enn jeg var på denne tiden for et år siden. Jeg har mer selvtillit, mer troen på meg selv, og flere støttende venner. Jeg setter så utrolig stor pris på alle som har kommet inn i livet mitt det siste året, og selvfølgelig alle som har vært med fra tidligere. Det er bare så mye som er blitt bedre, og en så stor forandring, at jeg blir litt overveldet av å tenke på det. Ikke minst har jeg gått fra å være student, til å bli en ferdigutdannet sykepleier.
Jeg fikk akkurat en snap av Nora. Hun sitter på toget på vei inn mot Oslo. Skolen hennes har andre dag av fadderuken nå. Planen for kvelden er konsert – de vet bare ikke hvem som holder den.
Jeg misunner henne her jeg ligger dødssliten i sengen etter en lang dag på jobb. Eller, det er helt feil å bruke det ordet. Jeg unner henne det skikkelig, jeg skulle bare ønske at jeg også var der. Jeg savner å være student. Det er et helt spesielt samhold mellom studentene. Det står (som oftest) ikke om liv og død de dagene man er på skolen heller, slik som jeg ofte føler det gjør på jobben. Jeg tenker i hvert fall en del på det. På en annen side kan man dra på skolen og halvsove hele dagen, uten at noen nødvendigvis merker det. Man trenger altså ikke å få så veldig mye ut av dagen, selv om man er på skolen. Det går ikke an på jobb. Ikke på min jobb i hvert fall. I tillegg til at det nesten alltid er noe å gjøre, er det masse mennesker rundt som er aktive og som ofte trenger hjelp. I tillegg skjer det også ofte ting som får meg til å reflektere litt ekstra over hvor skjørt livet er. Jeg møter personer, eller opplever hendelser, som minner meg på å ta vare på øyeblikkene og nyte alt jeg kan, og alt jeg har, nå. De øyeblikkene setter jeg uendelig stor pris på. De øyeblikkene hadde jeg ikke nødvendigvis fått om jeg var student.
Det er tre måneder siden jeg var student. Altså, kun tre måneder som jeg ikke har gått på skole. Det er som en litt lang sommerferie det. Jeg har ikke kjent ordentlig på voksenlivet en gang, og her sitter jeg og tenker tilbake…
OK, ferdig med det nå. Jeg unner alle studenter, som har første skoledag rundt disse tider, å ha en fantastisk tid fremover. Jeg unner også alle som, på lik linje med meg, ikke skal starte på skolen igjen, å ha en utrolig bra jobbdag i morgen og dagen etter det (og dagen etter det igjen, og dagen etter det igjen…).
Vi snakkes
