Tidligere på dagen så jeg utover det ekstremt rotete gulvet mitt som for det meste var dekket med klær. Rent og skittent om hverandre. Det er faktisk veldig flaut hvor rotete jeg er, men det skal sies at det nesten kun er på soverommet. Ellers i huset liker jeg at det skal være ryddig. 

Jeg fikk et lite øyeblikk med inspirasjon og tenkte at nå skulle jeg ta tak i det. Det tar jo faktisk ikke så lang tid, det er bare litt kjedelig. Jeg begynte å plukke opp plagg etter plagg. Lukte, kjenne og se for å finne ut av hvilken av de to kategoriene de tilhørte. Den lille haugen med rene klær som har ligget på stolen på vent i godt over en uke ble også tatt.

Jeg hadde brettet alt sammen, delt det inn i grupper med tanke på i hvilken skuff de skulle plasseres, og var egentlig ganske fornøyd med meg selv. Jeg åpnet de to store glassdørene, dro ut den øverste skuffen og kom med en gang på hvorfor jeg ikke hadde lagt inn de rene klærne tidligere. 

Det var t-skjorter  overalt, krøllete og uten noe system. Det var nesten så det rant over. Det var bare å glemme å prøve å få plass til den lille haugen som lå på sengen og ventet på å bli plassert dit det skulle. 

Alt måtte brettes. Under det øverste laget med rot fant jeg hint til det lille systemet jeg hadde laget forrige gang jeg ryddet. Den eneste måten å få plass til noen ting var å brette og rydde alt. Jeg tok meg ikke tid til å lage noe særlig system denne gangen, det holder gjerne ikke så lenge uansett. Jeg prøvde å være bevisst på å finne ting som kan gis bort slik at jeg får tømt skapet litt, men det er nesten ingenting som jeg tenker at kan bli borte. Hadde noen sett på alle outfitene mine den siste måneden så hadde de sikkert vært uenige, men der og da føltes det som at alt kan brukes. Det er ingenting som er gammelt eller som ikke passer lenger. Jeg må rett og slett bare ta skikkelig tak en dag og kvitte meg med noe av det. Det blir ikke i dag.

Da jeg lukket skuffen igjen etter å ha lagd alt dit det skulle måtte jeg holde klærne nede for at de ikke skulle falle ut. Jeg tenker med grøss og gru på det som ligger i skittentøyskurven og skjønner at jeg ikke får vasket noen klær på en stund, jeg har jo ingen steder å legge dem. Skittentøyskurven får bli et oppbevaringssted foreløpig til jeg finner ut hvordan jeg skal løse dette. Jeg trenger i hvert fall ikke å shoppe på en lang stund, så da sparer jeg de pengene.