hits

Et eventyrlandskap


0 comments
  • Publisert: 23.06.2018, 18:56
  • Kategori: Blogg
  • Akkurat n er jeg hjemme hos mormor og morfar. Jeg har gtt litt for meg selv p rommet, da jeg har en skikkelig intens hodepine. Noe av det mest irriterende som finnes, da det er vanskelig konsentrere om noe annet nr det str p som verst.

    Tidligere i dag gikk vi tur opp p et fjell. Jeg hadde ftt beskjed om at vi skulle til et hus hvor noe sm (120cm hye) sstre hadde bodd. Det var visst litt bratt, men ikke s langt, for komme dit. Jeg s for meg en 5-10 minutters koselig sndagstur, men jeg hadde undervurdert skikkelig. Det var bde mye lengre, og mye brattere enn jeg hadde sett for meg. Utsikten p toppen var nydelig, men fy sren som jeg flte meg i drlig form der jeg pustet og peset oppover. Jeg er veldig glad mormor p over 70 ble med. Hun har et problem med hjertet som gjr at hun fort blir andpusten. La oss bare si det snn, jeg var ikke en av de som var utlmodige hver gang vi stoppet. Om noe, var jeg uendelig glad for de pausene. Jeg skyller p forkjlelsen og at det er derfor jeg er i drlig form, men det har ingenting med det gjre. Jeg kunne gtt den turen p en dag uten noe forkjlelse eller allergi, og jeg er sikker p at det hadde vrt like ille.

    Det er bare s magisk utsikt! Ser ut som et maleri!

    Det var uansett veldig koselig, og fin kvalitetstid. Det er noe med at nr man gr p en snn tur, m telefonene legges vekk. Du kan ikke g med nesa nedi og tekste, da tryner du. S telefonene kom bare opp helt p toppen for ta bilder, og det synes jeg var helt greit. Det var virkelig like fint p toppen, som det jeg hadde blitt lovet. All svetten, og bein som skalv under min egen vekt, var verdt det for en s fin utsikt!

    Etter turen dro vi en for hilse p kusinen min. Jeg har ikke sett henne p lenge, s det var kjempe koselig mte henne igjen. Hun studerer ogs til bli sykepleier, og da blir det gjerne samtaeevner som kun passer seg sykepleiere imellom. Det er noe spesielt med det, jeg glemmer litt hva som er greit snakke om rundt andre. Etter et par timer, dro vi tilbake til mormor og morfar for spise middag. Det er helt sykt hvor slitne og sultene alle var. Maten tmtes p null og niks, og etterp var det samtlige som mtte legge seg nedp litt. Masse sol og frisk luft tar p...

    Rundt her hvor mormor og morfar bor er det kun fjell, trr og kre. Akkurat snn idyllisk landskap man ser for seg at Norge har. Selv om jeg er skikkelig glad i bo i byen, er det noe spesielt ved komme hit. Alt er s rolig og fredelig, og de fleste bekymringer hjemme, blir liggende der. Det er som en liten eventyrverden her. Dette skal nyres skikkelig, helt til vi kommer hjem igjen i morgen. Hodepine, eller ei, dagen har vrt skikkelig vellykket!

     

    experiencinglife
  • Publisert: 23.06.2018, 18:56
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • En verdig avslutning


    0 comments
  • Publisert: 22.06.2018, 13:54
  • Kategori: Blogg
  • I gr blogget jeg ikke, og det er en veldig god grunn til det. 

    Som sykepleierstudent har jeg vrt med p mye. Jeg har vrt med p at et nytt menneske kom til verden, og jeg har vrt med p fortelle foreldre at barnet deres i magen, ikke lever lenger. Jeg har sittet ved sengekanten og hatt samtaler om dden, og jeg har ledd og pratet med eldre damer om hvordan de hadde draget p gutta da de var yngre. Jeg har vrt med fortelle en jente at hun har en uhelbredelig sykdom, jeg har lekt med barn som gr gjennom forferdelige behandlinger som gir store bivirkninger, og jeg har fortalt personer at de kommer til bli helt bra igjen. Det er s mange forskjellige sider ved vre sykepleier. Bde psykisk, men ogs fysisk. Vi fyller s mange flere jobber enn bare innenfor helse. En gang ble vi ringt p vakttelefonen for prve fikse en ovn hjemme hos en pasient (vaktmester), jeg har vasket diverse ting fra gulv og tak (renholder), jeg har forberedt mat til 20 pasienter (kokk). 

    Det er noe med de opplevelsene man har som sykepleier, som man ikke ndvendigvis fr ellers, som setter merke p deg som person. Jeg husker spesielt godt to pasienter fra min tid i praksis. En dame jeg hadde p sykehjemmet frste ret, og en mann jeg fulgte opp i psykiatrien andre ret. Om det er noen som har gjort inntrykk p meg, s er det disse to. De ga med latter og glede, selv om de hadde alvorlige sykdommer. Jeg holdt hnden til han ene s lenge at svetten rant, men det brydde han seg ikke om. Han trengte at noen kunne holde hnden hans, og det var en re for meg kunne vre den personen. Disse personene, som s veldig mange andre, har viste meg, og lrte meg, s mye som jeg kommer til ta med meg videre som sykepleier. 

    I gr opplevde jeg noe som igjen lrte meg veldig mye, og som jeg for alltid kommer til ta med meg. Jeg tror absolutt alle sykepleiere gr gjennom det. Noen takler det kjempe bra frste gangen, og reagerer ikke nevneverdig, andre takler det ikke s bra. Det er like mange forskjellige reaksjoner som det er mennesker, men det er allikevel noe spesielt med den frste gangen. Man vet ikke hvordan man kommer til reagere, og det er ingen mte forberede seg. I gr var jeg med p mitt frste ddsfall. Jeg vet ikke hvor mye inn i detaljer jeg skal g, for det er nok ikke s interessant for dere. Men det var en pasient jeg hadde vrt med kvelden i forveien. Vi hadde gitt han smertelindrende hele kvelden, og var ganske fortvilet for det virket ikke som noe kunne gi han ro. Jeg brukte mye tid inne hos han den kvelden, og tenkte mye p han fr jeg la meg den natten. Jeg visste at han ikke hadde s lenge igjen, men jeg hadde aldri trodd at det kom til g s fort. P morgenen hadde vi rapport, og vi brukte over halvparten p prate om han. Han hadde blitt drligere i lpet av kvelden, og prrende var ringt. Vi diskuterte hvilke medisiner som ga best effekt, og jeg laget en liten plan i hodet p hva vi skulle gjre utover dagen for at han skulle f det best mulig. Etter rapport gikk jeg inn til han for sjekke at han hadde det bra. Da jeg tittet inn, fikk jeg hjertet i halsen. Jeg gikk bort til han, tok p brystet hans, men det var ingen bevegelse. Han pustet han ikke lenger. 

    Kroppen ga en umiddelbar reaksjon som jeg ikke hadde forventet. Hjertet hamret s fort som det nesten aldri har gjort fr, jeg skalv, og det samme gjorde stemmen min. Jeg hentet de andre, og de ble med inn for sjekke. De var enige med meg, det var ikke mer liv. Idet jeg kom ut fra rommet for andre gang, p f minutter, knakk jeg sammen.

    En av de viktigste lrdommene jeg har fra skolen, er at det er lov vise flelser selv om du er sykepleier. Det er lov grte, smile, fle seg trist og fle seg glad for, og med, pasientene. I gr grt jeg. Jeg tok det innover meg, kjente p flelsen, ogs tok jeg meg sammen og ble med p alt fra stelle han og gjre han klar for prrende. Det var en utrolig verdig og fin prosess, som jeg er s takknemlig for at jeg fikk vre med p. Jeg fikk vre med fra gi han medisiner kvelden fr, og hele veien til livet tok slutt og han endelig fikk fred. 

    Jeg er s uendelig glad for at frste gangen jeg opplevde noe snt, var p den avdelingen jeg er n, p den mten det skjedde. Jeg kunne virkelig ikke opplevd dette p noen bedre mte enn jeg gjorde. Det var veldig fredelig, familien var klar over hva som kom til skje, og jeg flte virkelig at det var det beste for han. Avdelingen tok godt vare p meg, og jeg fikk ta del i en veldig fin og verdig mte stelle den dde. Jeg er veldig takknemlig for at det ble en s fin avslutning for han, som det ble. Jeg er glad det ikke var en akutt situasjon, og jeg er glad jeg fikk lov til fle p det jeg trengte. 

    Etter jeg kom hjem fra jobb i gr, var jeg helt utslitt. Jeg dro ut og mtte de andre jentene for feire at vi hadde ftt tilbake bachelor og at vi endelig har ftt autorisasjon, men tankene mine var ikke helt til stede. Jeg gikk igjennom morgenens hendelser s mange ganger i hodet at jeg ikke kan telle de, og jeg trengte virkelig hele dagen for komme meg videre.

    N har jeg lagt det litt bak meg. Det er en opplevelse som jeg alltid kommer til ta med meg, og jeg lrte s mye av det, men n er jeg tilbake til meg selv. Jeg har ftt bearbeidet det, og det fles litt lettere bre med seg.

    experiencinglife
  • Publisert: 22.06.2018, 13:54
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg gleder meg


    0 comments
  • Publisert: 20.06.2018, 14:28
  • Kategori: Blogg
  • Jeg skulle f lne bilen i dag, s jeg var forberedt p hente den da jeg vknet. Planen var g til jobben til pappa, hente bilen, ogs kjpe noe digg jeg kunne spise til frokost. S 20 min etter jeg hadde vknet, var jeg p vei ut dren. Jeg hadde musikk p rene, gikk ut dren, og der stod bilen. Det viste seg at pappa hadde latt bilen st hjemme, slik at jeg ikke trengte hente den. Jeg hadde kledd meg for g en tur, og var ganske mentalt forberedt p det, s da tok jeg heller en liten tur i nromrdet. Det var kjempe deilig komme seg ut, og skikkelig digg er det kjenne at forkjlelsen er p vei ut kroppen, og at jeg begynner orke ting igjen. Selv om det var utrolig kjipt vre syk, er jeg glad det skjedde rett fr helgen. Da fikk jeg masse tid til komme meg p, og n er jeg klar til jobb igjen ikveld. 

    Det er s gy vre s glad for jobbe. Jeg vet at jeg sier det hele tiden i det siste, men jeg har aldri kjent en snn glede for jobbing fr. Jeg ser fremtiden begynner komme p plass, og alt jeg har bekymret meg for nr det gjelder penger og leilighet, begynner komme nrmere en lsning. Jeg tror ogs jeg blir ekstra for ha en jobb jeg trives i, da jeg lenge har vrt i en jeg mistrives en del. Jeg gruet meg til dra eneste gang jeg skulle jobbe, og jeg tok bare vakter hvis jeg absolutt mtte. Jeg nsket slutte, men flte ikke jeg kunne. Det var den eneste jobben jeg hadde hatt som ga meg erfaring innenfor det yrket jeg hadde valgt. Jeg trengte erfaringen, og trodde at jeg kanskje kom til fle det snn uansett hvilken jobb jeg fikk innenfor yrket. Jeg var usikker p meg selv i den jobben, og flte meg ikke trygg p omgivelsene. Det er derfor ekstra deilig ha en jobb jeg trives i n. En jobb jeg nsker dra til, der jeg virkelig nsker bli god. Det er absolutt ikke bare for pengene sin skyld at jeg drar dit, og jeg ser frem til en sommer med 80% stilling. 

    Mange av vennene mine har hatt sommerjobber fr, det har aldri jeg. Jeg har aldri jobbet noe srlig p sommeren, og hadde egentlig ikke tenkt til det n heller. Jeg har aldri nsket det, og da kjentes det helt feil gjre det. I r er det heldigvis helt annerledes. Jeg nsker jobbe i sommer, og vil egentlig ha s nrme 100% jeg kommer. Jeg tenker ikke p sommerferie slik jeg alltid har gjort, og jeg trenger ikke masse fri. Uansett er jeg glad jeg har tatt de valgene jeg har. Jeg er kjempe glad for at jeg ikke har tvunget meg selv til ta sommerjobber da det ikke var det jeg nsket. Jeg er s veldig fornyd med at jeg har reist s mye som jeg har hatt, selv om jeg str igjen med mindre penger n. Alle valgene jeg har tatt har ledet meg hit jeg er i dag, og jeg fler virkelig at alt kommer til ordne seg. Jeg kjenner p meg selv at jeg ikke frykter fremtiden, jeg stresser ikke med hva som skal skje videre. Alt har gtt som det skal s langt, alt har gtt kjempe bra, og jeg er s fornyd nr jeg ser tilbake. Jeg angrer ikke p noen ting, om noe er jeg kjempe stolt over alle de valgene jeg har gjort og alt jeg har rukket oppleve. De siste rene har vrt preget av mye reising, nye opplevelser, glede og nysgjerrighet. Jeg er ikke helt ferdig med det, jeg tar bare en liten pause n. Jeg ser fortsatt for meg mye reising i fremtiden. Jeg ser for meg at jeg fr s mange nye opplevelser, og at jeg kommer til mte kjempe interessante mennesker. 

    Jeg mter masse mennesker gjennom jobben blant annet. Hver gang jeg drar p jobb mter jeg mennesker som former meg og den jeg er, og som former meg som sykepleier. Jeg lrer noe nytt hele tiden, og det ser jeg frem til det neste ret. Jeg ser frem til mte enda flere av disse menneskene, gjre noe nyttig, lre masse bde faglig og om meg selv, og etterhvert kjpe leilighet og starte "voksenlivet". Jeg har s mange planer, de gjr meg s inspirert, og jeg kan ikke vente med se hva fremtiden har i vente. 

    Og med disse tankene i bakhodet, stikker jeg p jobb. Jeg ser frem til og ogs i dag mte mennesker som kommer til gi meg noe. Mte bde kollegaer og pasienter som kommer til forme meg, og til lre enda litt mer og bli enda litt tryggere p meg selv som sykepleier. 

    experiencinglife
  • Publisert: 20.06.2018, 14:28
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • En plan for kvelden


    0 comments
  • Publisert: 19.06.2018, 18:53
  • Kategori: Blogg
  • Den flelsen av g ut av dren, og vite at jeg har en plan for kvelden, var helt fantastisk! Etter nesten bare ha vrt hjemme med sykdom i s mange dager, holdt jeg p g p veggen. Det minnet meg om den flelsen jeg hadde da jeg rett etter skolen var ferdig, ikke visste hva jeg skulle gjre fremover. Jeg visste ikke om jeg kom til f jobb, alle dagene var helt tomme, og jeg gledet meg skikkelig til komme ut i jobb igjen. Snn har jeg det n. Selv om jobben p treningssenteret ikke er veldig interessant, og det nesten er helt tomt for medlemmer, har jeg i hvert fall et ml for dagen. 

    Jeg visste at det kom til bli en rolig vakt, s jeg tok med PCen slik at jeg skulle ha noe gjre. Det er ikke vits i g rundt og rydde i rot som ikke er der. De tjeg selvflgelig glemte var laderen til PCen.. S da sitter jeg her, ser p at prosentene gr forbi alt for fort, og hper det holdet i to timer til. Mobilladeren klarte jeg ta med da, s det fr bli lsningen om PCen bestemmer seg for g i svart. 

    S n skal jeg nyte to timer p jobb, fr jeg skal hjem og legge meg. Jeg er s utrolig trtt, sov veldig lite i natt ogs, men hper at siden jeg ikke har sovet p dagen, endelig kan f snudd dgnet tilbake til snn som det skal vre! 

    experiencinglife
  • Publisert: 19.06.2018, 18:53
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Hvor kommer denne trangen fra?


    0 comments
  • Publisert: 19.06.2018, 14:17
  • Kategori: Blogg
  • Formen er mye bedre i dag, hurra! Jeg har satt p en klesvask, redd opp sengen, og senere i dag skal jeg jobbe litt p treningssenteret. Det fles s utrolig deilig vre litt tilbake igjen. Formen er fortsatt ikke tilbake 100%, jeg fikk en puls p over 100 bare av g opp trappen her hjemme, men det ser mye lysere ut. Og ja, som sykepleier mtte jeg jo selvflgelig mle pulsen da jeg kjente den dunke i hele kroppen da jeg la meg i sengen, den var 108.

    Det eneste jeg klarer tenke p i dag er hvor gjerne jeg vil reise til LA. Jeg har egentlig sett for meg et r uten noe reising, med unntak av de 3 ukene med familien i juli. Det blir kjempe rart ikke skulle dra rundt i verden det neste ret. Fra sommeren 2016 og til sommeren 2018 har jeg vrt, som tidligere nevnt, p over 10 utenlandsreiser. Inkludert her er 4 kontinenter, og 10 ulike land. S g fra det, til n ferie p et r, er en ganske drastisk endring. Det er en god grunn for at jeg ikke kan bruke s mye penger p reising da, s jeg skal vel fint komme meg igjennom det. Processed with VSCO with b1 preset

    Jeg aner ikke hvor denne reiselysten kommer fra. Jeg har mtt mennesker som knapt har vrt utenfor Norden, og som er kjempe happy med det. Folk som trives best i trygge omgivelser og som synes hytta noen ganger i ret er reise nok. Personer som ser p flyreiser som stress, og som absolutt aldri kunne tenkt seg fly i 15 timer, kun for tilbringe 1 uke i et annet land. Jeg respekterer disse personene, og tenker egentlig at de er veldig heldige. De har en ro som jeg mangler. De er fornyd med snn ting er, og ikke minst sparer de masse penger p det. Jeg er helt motsatt fra disse menneskene. Jeg har snart vrt hjemme i 3 mneder fra en 3 mneders tur til Tanzania, og har allerede rukket enda en utenlandstur. For de fleste hadde det vrt nok, de hadde nsket lande litt fr de skulle videre, mens jeg kjenner p en intens trang til reise mer. Aller helst skulle jeg satt meg p et fly i morgen, om s bare for noen dager, det er det jeg har aller mest lyst til n. Jeg tror faktisk jeg helt serist kunne dratt en helgetur til California om jeg hadde hatt rd. Det hadde ikke spilt noen rolle at det tar s lang tid komme dit, reisen er faktisk en del av pakken som jeg elsker. 

    Jeg elsker jobben jeg har n, livet er generelt ganske bra, og jeg skjnner ikke helt hvorfor jeg har en slik trang til komme meg bort. Jeg har ingen god grunn, bortsett fra at jeg kjenner det i alle beina i kroppen min. Sjelen min skriker etter komme seg ut, oppleve noe, om jeg s m dra alene igjen. Men s m jeg prve puste litt, roe ned. Neste tur er om kun to uker, spass skal jeg klare vente. To uker i Spania, ogs en 5-dagers tur til London, fr vi skal hjem igjen og jeg begynner jobbe for fult. 

    Det jeg prver fokusere p n som jeg kjenner trangen til komme meg bort, er planene jeg har for fremtiden. Jeg har snakket med flere om reise til LA neste sommer, og tenker at noen av de jeg prater med m jo finne tid i kalenderen, og penger i banken, s vi faktisk kan f det til. En to-tre ukers ferie, mye for oppleve byen, en del for finne ut hvor jeg kan bo senere. For etter jeg har kjpt leilighet, tenker jeg ta noen mneder i LA. Jeg har ogs her snakket med flere som sier de nsker bli med, men om jeg s m dra alene, gjr jeg det. Det er de tankene holder meg p jorden n. De roer ned pulsen litt, og lar meg nyte yeblikkene her hjemme. Det er s utrolig mye se frem til. Hvor kjedelig hadde det ikke vrt om alt skjedde p en gang, og det ikke var noe jobbe frem mot?Processed with VSCO with b1 preset

    experiencinglife
  • Publisert: 19.06.2018, 14:17
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer