Hei! Akkurat som forrige gang som jeg reiste, så fikk jeg også denne gangen lyst til å dokumentere litt her. Det skjer så mye fantastisk når man reiser, og kanskje spesielt når man reiser alene, som jeg vil dele med dere. Det virker som folk har lettere for å ta kontakt med en når det ikke er noen andre rundt.
Denne gangen gikk reisen til Roma. Det er første gang jeg krysser grensene etter pandemien slo til i Norge. Det er ikke særlig synd på meg, ettersom jeg faktisk fikk dratt ut en tur i januar i fjor også, men det var allikevel veldig deilig og spennende å skulle dra ut av landet igjen nå.
Turen startet på mandag. Allerede der kom jeg i snakk med en herlig dame. Hun skulle til Gardermoen for å ta en covidtest før hun dagen etter skulle reise til Australia for å besøke datteren sin. Hun hadde blitt bestemor i sommer, men hadde aldri fått møte barnebarnet sitt. Nå håpet hun å få gjort noe med det. Hun hadde bodd i en hytte langt inni skogen, helt alene, i 7 måneder, så hun var mildt sagt sugen på å være litt sosial. Det var veldig interessant å prate med denne damen, og vi holdt samtalen gående hele veien fra Lillestrøm til Gardermoen, i stedet for å stå og fikle på egen mobil.
Flyturen gikk veldig fint. Det var direktefly, og før jeg visste ordet av det var jeg fremme i Roma. Fy søren for en deilig følelse det var å gå ut av det flyet og være i et helt annet land.
Hele prosessen på flyplassen var egentlig veldig rask. Ingen sjekket verken covidpass eller den selverklæringen jeg hadde fylt ut på nettet før jeg dro. Det var plakater overalt om at munnbind er påbudt når man er inne, men dette var jeg heldigvis allerede klar over og godt forberedt til.
For en med absolutt null retningssans, kan det være klønete å prøve å finne frem på et sted hvor ingen snakker engelsk. Å finne frem til toget fra flyplassen var greit nok, men å finne riktig metro (og få tak i billett) da jeg først kom frem til stasjonen termini var en annen sak. For å bytte fra tog til metro så brukte jeg over en halvtime lenger enn hva google maps hadde planlagt, og gikk 3 ganger så mange trapper som var nødvendig. Kofferten ble dratt opp og ned trappene (for rulletrappen gikk kun nedover…) for å finne et sted å kjøpe billett. Da jeg endelig fant frem kjøpte jeg like gjerne en billett for hele uken, selv om jeg kun skal være her 5 dager. Jeg orket faktisk ikke å begynne å lete etter et sted å kjøpe ny billett igjen. Jeg har ikke angret på det i ettertid, selv om det var litt dyrere. Det var veldig verdt det