Det er endelig lørdag. Jeg sitter i sengen med sjokoladen, og den tomme posen med chips som jeg spise opp i går, på min venstre side. To mobiler ligger i sengen på høyre side. Jeg fant frem den gamle iPhone 5s som jeg levde med helt til jeg byttet til min nåværende, litt mer moderne, mobil. Innimellom synes jeg det er fint å ta frem den gamle mobilen, som det ikke er mer enn litt over et år siden jeg brukte, for å se hva som er på den. Jeg har bilder der, riktignok med veldig dårlig kvalitet, og apper jeg ikke har foret en tanke siden jeg byttet den ut. Det er utrolig å tenke på hvordan tidene har forandret seg.
Da jeg kjøpte min iPhone 5s var det den nyeste på markedet. Den var helt fantastisk. Kameraet var det beste jeg noen gang hadde hatt på en telefon, og selfielivet ble noe helt annet enn det hadde vært med 4’ern. Jeg beholdt min 5s lenger enn de fleste. Jeg hadde den så lenge at den etterhvert skrudde seg av hvis gradene sank under 10+. Ikke så veldig stabil altså. Om vinteren puttet jeg den i armen på jakka, inntil huden, slik at jeg skulle kunne høre på musikk på vei hjem fra praksis. Problemet var da jeg måtte ta den ut for å finne frem bussbilletten. Det var ikke mer enn noen sekunder som skulle til, spesielt om det var minusgrader, før det var gjort.
Jeg kan fortsatt, på kalde dager, bli redd for at mobilen skal skru seg av. Den jeg har nå ville aldri gjort det, ikke etter hva jeg har erfart i hvert fall, men trangen til å gjemme den i jakkeermet er der allikevel. Jeg tenker på hvordan vi mennesker kan bli vant til det meste, også veldig mye annet enn en dårlig mobil, om bare forandringen skjer sakte, og over lang tid. Ting blir litt og litt mer ødelagt, man finner nye måter for å fikse det og plutselig går det fra å spille candy crush på vei hjem fra bussen til å gjemme mobilen i jakkeermet.
Tenk på de robuste mobilene vi hadde før. De nokiaene som kunne kastes gatelangs uten å få en skramme. Det var i hvert fall ikke snakk om at den kunne skru seg av bare fordi gradestokken viste -10.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. For å oppsummere så varte mobilene lengre før de ble så smarte, og mobilkameraene utvikler seg stadig. Et annet poeng er dette med forandring og hva man kan bli vant til. Ikke alle forandringer er bra, og kanskje man faktisk skal ta et sekund, et skritt tilbake, og observere hvordan livet er akkurat her og nå. Er det slik du ønsker, eller har det falt sammen til å bli en evig runddans mellom jobb, sofa, seng og toalett? Kanskje man kan endre den forandringen om man blir bevisst den. Kanskje man skal gå tilbake til starten igjen, være bevisst på endringene og dermed kunne gi hele situasjonen en bedre slutt? Det var noe å tenke på det.
Plutselig ble et blogginnlegg om en gammel mobil både litt meningsfullt og filosofisk. Ha en fin lørdag da, dere!
