Det er først nå som jeg prøver å spare penger at jeg merker hvor mye jeg egentlig bruker. Eller, å spare har jeg gjort lenge nå. Helt siden jeg begynte å jobbe i fjor sommer har jeg satt av store deler av lønnen min til sparing. Motivasjonen er leilighet, og med 4/5 av lønnen hver måned så går det ganske fort fremover.
Jeg har altså ikke brukt så mye penger de siste månedene, men nå prøver jeg å bruke enda mindre. Jeg innser hvor ofte jeg kjøper mat og godteri som jeg ikke trenger. Jeg var ikke klar over hvor mange ganger jeg, i løpet av en uke, tenker «kan jo bare stoppe innom butikken å kjøpe…».
Denne måneden har vært veldig dyr. Selv om jeg ikke har leilighet, eller andre veldig store utgifter, så har ikke de tusenlappene jeg satt av fra årets første lønning holdt så lenge som jeg skulle ønske. Med synsundersøkelse, linser, frisør, mobil, buss og NSF regning for reiseforsikring og medlemskap, så var det plutselig litt tomt. Plutselig hadde jeg ikke valget om å dra inn for å kjøpe den pakka med sjokoladeboller som jeg cravet så sykt, pengene på kortet strakk uansett ikke til.
Jeg håper denne tankegangen holder lenge og at i stedet for kortvarige gleder med boller og brus, så kan jeg invistere pengene i en ferietur og opplevelser som varer litt lenger.