Første møte med banken

Det hele startet på en fest. Eller, det var mer et minivors før vi dro på quiz. Vi pratet om løst og fast. Jeg brukte store deler av kvelden på å snakke med ei venninne som hadde kjøpt seg leilighet. Det var i den perioden jeg begynte å se litt rundt på hva som fantes på Finn. Jeg ante ikke hva jeg evt kunne ha råd til, hadde aldri vært i banken, og hadde egentlig ikke tenkt til å dra i banken på minst et halvt år. Dette var 16. februar.

I desember 2018 hadde jeg snakket med noen fra DnB, som er banken jeg har benyttet meg av siden jeg fikk mitt første bankkort som ungdom. Jeg har vært veldig fornøyd med dem, og spesielt siden jeg er medlem i NSF (Norsk SykepleierForbund) hadde jeg de siste årene sett for meg at jeg skulle ta opp lån i nettopp den banken.

En kald vinterdag den 7. desember ringte telefonen min. Damen i andre enden fortalte at hun ringte fra DnB og at hun lurte på om jeg hadde noen økonomiske planer i nærmeste fremtid som kunne involvere dem. På den tiden hadde jeg spart opp ca 250 000kr i egenkapital og begynte så smått å tenke på å ta en tur i banken for å i hvert fall få estimert hva jeg kunne evt kjøpe for, selv om jeg ikke tenkte at jeg kom til å få så veldig mye. Jeg bare tenkte at jeg kunne jo være heldig og finne noe jeg hadde råd til.

Jeg fortalte damen i telefonen at jeg ønsket å kjøpe leilighet i nærmeste fremtid. Hun så på økonomien min, som hun hadde fremme på dataen foran seg, og kom med en så utrolig demotiverende kommentar at jeg endte opp med å aldri søke lån i den banken. Hun fortalte at jeg kanskje, om et år (desember 2019), kunne søke om finansieringsbevis. Hun mente jeg måtte ha over 400 000,- før jeg i det hele tatt kunne gå til banken, og jeg fikk inntrykk av at det ikke var noen vits i å prøve seg.

Jeg ble ekstremt demotivert og mistet håpet på å få gjennomført planen slik som jeg ønsket – ny leilighet i 2019. I følge henne måtte jeg vente til kalenderen nesten viste 2020 før jeg kunne vurdere noe sånt.

Den torsdagen, 16. februar, stilte jeg venninnen min masse spørsmål ang boligkjøp. Jeg var super nysgjerrig på hele prosessen, hvor mye hun hadde fått i lån, hvordan det var på visning, hvor mye egenkapital hun hadde hatt… jeg fortalte at selv om jeg ikke hadde nok egenkapital akkurat der og da, så ønsket jeg å etterhvert dra til banken for å få en antydning på hvor mye jeg kunne by, bare sånn at jeg hadde noen realistiske tall å starte med. Jeg hadde ikke glemt hva den damen da, men samtidig ønsket jeg å i hvert fall gjøre noe.

Samtaleemnet var en rød tråd gjennom hele kvelden, fra vi møttes og til vi dro ut på byen. Lite ante jeg om at den turen faktisk skulle endre en veldig stor del av livet mitt.

Fortsettelse følger…

1 kommentar
    1. Og det er lov å sjekke ut flere banker. DnB er ikke akkurat den greieste i klassen. Jeg hadde vært kunde der i mange år og fikk tilbud om en høyere rente på lån enn i noen av de andre bankene som jeg ikke var kunde i. Så jeg forlot “min” bank og byttet. Aldri angret. Viktig å huske på at de som jobber i bankene, ikke er dine kompiser og venner selv om de er aldri så mye “din personlige og kjempehyggelige kontakt i banken”,- de skal sørge for at banken tjener penger.
      I mellomtiden sparer du som fa** så egenkapitalen øker mest mulig.
      Det kan også lønne seg å la banken vite at du skal sjekke ut andre tilbud også etterhvert, for da kan det hende de plutselig har et bedre tilbud til deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg