I dag fikk jeg en pakke i posten. Det er en pakke jeg har gledet meg lenge til. Faktisk inneholdt den pakken noe jeg har hatt lyst til å kjøpe i flere år, bare ikke tatt meg råd til eller hatt guts til – nemlig, høye hæler. 

Jeg har alltid vært høy og husker godt på barneskolen da læreren skrev opp høyden vår hvert år. Jeg var øverst på den lista mange år på rad, helt til det endelig kom en gutt som slo meg. Det var bare én gutt, men det gjorde en forskjell. Jeg slapp å høre at jeg på nytt hadde slått alle i klassen i en konkurranse jeg ikke kunne styre og ikke ønsket å vinne. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har tatt meg lang tid, men de siste årene har jeg begynt å bli glad for høyden min. Jeg er ikke ekstremt høy, men 180cm er nok til at de fleste gutter er på min høyde eller lavere. Det var utrolig kjipt før, men er noe jeg har lært meg å akseptere. Dette er også en av grunnene til at jeg ikke har ønsket å kjøpe hæler. Jeg husker at eksen min fortalte meg at jeg ikke kunne gå med høye hæler når jeg var sammen med han. Vi var ca like høye, og med noen ekstra cm under foten ville det vært litt vanskeligere for han å holde rundt skulderen min. Han sa det som en spøk, men jeg er ganske sikker på at det var mye sannhet som lå bak den lekne tonen. 

Nå har jeg tatt mot til meg og kjøpt hæler. Siden jeg ikke får pyntet meg på julaften har jeg begynt å virkelig planlegge antrekket jeg skal ha på nyttårsaften. Det skal bli glitter og stas, og ikke minst mine nye sko skal prøves ut på skikkelig. Før den tid må jeg bare få øvd meg litt på å gå med dem. Siden jeg ikke har brukt noe som har hatt antydning til hæler siden skoleballet i 10.klasse, kjente jeg at det var litt mer stress enn jeg hadde trodd å skulle bevege seg grasiøst i de nye skoene. For å få prøvd dem ut litt gikk jeg en mini catwalk for meg selv i gangen, og ryddet rommet med skoene på. Det var ikke lenge jeg brukte dem, men det var nok til å bli sliten i bena. Å gå ned trappen var det bare å glemme. Bare på de to trappetrinnene jeg gikk ned måtte jeg holde meg fast i rekkverket. Det får bli første mål – å gå ned trappen. Heldigvis er det lenge til nyttårsaften, så hvis jeg bare tar meg tid til det så rekker jeg nok å gå inn skoene. Jeg kan bare ikke snuble rundt den 30. desember.