Beklager for dårlig kvalitet, men det ble litt for mørkt for den stakkars iphonekameraet mitt.
I går var jeg og ei venninne på kino og så den nyeste filmen i harry potter universet, nemlig “Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald”. For en Harry Potter nerd som meg var det utrolig gøy å få et innblikk i det universet igjen. Spesielt siden det blir frigitt ny informasjon gjennom disse filmene som det ikke er fortalt om tidligere. Jeg koste meg virkelig så utrolig mye. Det var også gøy å se reaksjonen i salen da Galtvort viste seg igjen. Trollmannsskolen var jo ikke med i forrige film. Jeg tror det er flere enn meg som har savnet å se slottet på skjermen igjen, det tydet i hvert fall på det på alle som snudde seg og hvisket til hverandre. Det er også utrolig gøy å se en slik film der jeg ikke vet hva som kommer til å skje. Harry Potter filmene har jeg sett utallige ganger, og det samme har jeg gjort med å lese bøkene. Jeg har faktisk ikke telling på hvor mange ganger jeg har lest de bøkene igjennom. Jeg ble igjen ferdig med siste boken for en måned siden, og venter egentlig bare på å kunne begynne på nytt igjen haha.
Å se filmen i går fikk meg til å tenke på meg selv som barn. Jeg har alltid vært fascinert av det universet, og som barn var det alt jeg ønsket meg. Så jeg en fallende stjerne eller fant jeg en firkløver, så ønsket jeg å bli magisk. Jeg ønsket å få et brev fra Galtvort, men det kom dessverre aldri. Jeg husker også en periode da jeg leste bøkene hver kveld, så hadde jeg også drømmer om Harry Potter hver natt. Det har virkelig vært en stor del av livet mitt fra mamma og pappa leste bøkene for meg på sengekanten, til at jeg nå leser hele serien på engelsk. Huff, dette ble litt nerdete så jeg må bare få si at jeg ikke er så nerdete som det kanskje høres ut som. Jeg elsker historien, jeg elsker å leve meg bort i det, men jeg eier ikke en eneste tryllestav eller skjerf som stammer fra filmen. Det har ikke blitt så ille enda, men jeg hadde faktisk en egen Harry Potter tour da jeg reiste til London alene i mai. Vet ikke om det telles som å ha gått for langt… Jeg så vel nesten alle de stedene som de har spilt inn film i London, det var gøy!
Etter filmen dro vi hjem til venninna mi og det var kjempe koselig. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å dra derfra, men måtte nesten det til slutt – jeg skulle på dagvakt i dag og måtte prøve å få så mye søvn som mulig. Søvn ble det lite av, og på bussen på vei hjem i dag var jeg så trøtt at jeg knapt klarte å sitte oppreist. Muligens at jeg må ta meg en time på øyet snart for å ikke falle i bakken i løpet av kvelden.
Dagen i går var i hvert fall en sinnsykt koselig og hyggelig og fin dag. Nå skal jeg spise litt mat og slappe av, trenger det etter denne nattevaktshelgen.
