Jeg har, som nevnt tidligere på bloggen, en drøm om å reise til LA, California.  Egentlig har jeg planer om å flytte dit noen måneder, men først tenker jeg at det kan være lurt å ha sjekket ut stedet. Dra på en ferie dit, i noen uker, slik at jeg vet at det ikke bare er drømmen som virker fantastisk, mens realiteten er noe helt annet. 

Over de siste par årene har jeg lenge prøvd å planlegge med venninner at vi skal reise til LA. De fleste sier ja der og da, men når det kommer til stykket så backer de ut. Det er forskjellige grunner til det. Det er blant annet tid og penger, noe som egentlig bare bunner ut i dårlig planlegging. En ting som er sikkert er at jeg ble like skuffet hver gang. Til slutt ga jeg egentlig opp håpet. Jeg sluttet ikke å snakke med venninner om det, men jeg sluttet å forvente at de var like seriøse som meg. Jeg begynte til og med å planlegge at jeg kunne dra alene. Det er sikkert noen folk i den byen som jeg kan møte og ha det gøy med… Jeg pleier sjeldent å si at jeg skal gjøre noe, uten å faktisk ha planer om å gjennomføre. Så da var neste steg å dra alene, selv om det var litt lite fristende. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Innimellom alle disse tomme ordene, og mange drømmene, husker jeg at det var ei venninne jeg faktisk trodde kom til å gjennomføre. Vi gikk så langt som å se på hotell og airbnb for å finne steder vi kunne bo. Hun var heelt med på at vi skulle dra, og jeg var heelt sikker på at det endelig skulle skje. Endelig skulle jeg få oppleve byen jeg drømmer om nesten på daglig basis. Vi tittet på leiligheter, jeg tittet mye alene, og etterhvert hadde vi noen alternativer som vi begge virket fornøyd med. Jeg var klar for å dra, klar for å bestille. Jeg fant noen billige flybilletter og tenkte at det bare var å kjøre på. Vi skulle jo uansett dra dit så vi kunne like gjerne bruke minst mulig penger. Jeg sendte henne en melding med link til billettene og hun svarte noe á la “det var ganske billig ja. Tror jeg nesten må vente med å bestille siden jeg ikke har så mye penger”. Jeg hadde forståelse for det, og tenkte at vi kunne vente litt. Neste gang jeg prøvde på det samme, fikk jeg samme svaret. Da hun aldri tok noe mer initiativ til turen, noe hun faktisk så og si ikke hadde gjort under hele prosessen, skjønte jeg at det ikke kom til å bli noe av. Jeg la det fra meg

Jeg begynte å søke etter nye folk å dra med. De flest jeg pratet med det om sa “Serr! Jeg blir med!”, men så ble det aldri noe mer prat rundt det. Nora var den siste jeg snakket med. Vi begynte å planlegge at vi skulle reise sammen, samme dagen som vi bestemte oss for å begynne å trene sammen. Vi hadde kanskje møttes 3 ganger tidligere. Hun sa “ja helt serr, jeg blir med”, og jeg sa “jeg er helt seriøs altså, jeg mener det når jeg sier det”. Hun sa “jeg og. Jeg er helt seriøs, jeg blir med liksom”. Vi har pratet om det masse siden da, men her om dagen kom den meldingen som gjorde meg helt sikker på at hun også er “helt serr”. En melding som ga meg en skikkelig god følelse og troen på at nå skjer det faktisk.

Så nå gleder jeg meg skikkelig til LA neste sommer. Det er ikke noe vits i å lure på om vi kommer til å få en fin tur, en gang. Den kommer til å bli AMAZING