Black and white, fordi det er det eneste som funker akkurat nå
Jeg jobber turnus. Dette vil si at jeg kan sitte på sykehuset i uniformen min både dag, kveld og natt. På et sykehus, eller andre helseinstitusjoner hvor pasienter/beboere oppholder seg hele døgnet, må det også være bemanning hele døgnet. Du kan ikke bare be pasientene eller beboerne om å ikke bli akutt syke på natten, selv om jeg til tider skulle ønske at dette var mulig.
Kveldsvakt i går, dagvakt i dag. Det er skikkelig tøft med disse overgangene. Jeg tror ikke jeg enda har møtt noen som takler de skikkelig bra. Det er selvfølgelig noen som kan sovne så fort de kommer hjem, men selv da får du maks 6 timer.
De gangene jeg jobber dag, er arbeidstiden fra halv åtte til halv fire. Dette betyr at jeg skal stå klar på avdelingen, ferdig skiftet, klokken halv åtte på morgenen. For en som er veldig glad i å sove er det derfor uaktuelt å stå opp tidligere enn jeg må. Jeg liker å sminke meg og føle meg bra slik som enhver, men de morgenene jeg må stå opp kl. 6, er det mascara og bryn som blir fikset. Noen ganger ikke det en gang. Jeg går oftere uten, eller med lite, sminke enn jeg gjør med fullt fjes.
Det skal sies at jeg alltid har vært veldig heldig med huden min. Jeg har flere venninner som har slitt mye mer enn meg. De 5 kvisene jeg har i året, takler jeg. Ren hud har også gjort det lettere å gå uten sminke. Dette har kanskje igjen ført til fin hud. Det kan jo ikke være bra å stenge av alt av porer og ikke la huden pusten gjennom tykke lag med foundation.
Her jeg sitter og skriver dette, tenker jeg på at alt handler om prioriteringer. På tiden det tar meg å skrive dette innlegget mens jeg spiser frokost, kunne jeg klart å få til både foundation, bryn, øyne og concealer + +. For et år siden kunne jeg aldri tenkt meg å gjøre noe annet enn å spise og komme meg avgårde på morgenen, nå tar jeg meg tid til både å re opp sengen og blogge. Ikke skjønner jeg hvordan jeg plutselig får tid til alt. Jeg står opp tidligere enn noen gang og er dermed også trøttere enn noen gang. Men å gjøre alt dette på morgenen, frivillig, er ganske deilig. Så lenge jeg er i denne fine flowen har ikke jeg tenkt til å endre noe. Den nyter jeg helt til det sikkert tar slutt en dag og jeg går tilbake til å være litt latere igjen.