Jeg fortalte en venninne om hvor stressende dagen min på jobb hadde vært. Som hun sa “digg når det er mye å gjøre da, så går tiden fortere”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt akkurat det samme. Jeg har sagt akkurat det samme, og fått tilbake det svaret jeg ga henne. “Joa, men når du løper rundt uten å føle at du har kontroll, da er det ikke så kult”. Jeg har aldri skjønt helt det svaret før nå.
Jeg sitter i sengen, har akkurat spist, og skal straks på sykehuset for en ny jobbdag. Denne uken blir hektisk. Jeg jobber 6 dager, med bare fri på torsdag. Selv om jeg har 6 vakter denne uken, og bare 5 forrige, tror jeg at jeg foretrekker sånn som det blir nå. Jeg jobber kveld over halvparten av dagene, noe som betyr at jeg kan sove lenge på morgenene. Forrige uke følte jeg at jeg fikk i minus på søvne hver eneste natt.
Jeg er en god blanding av A og B menneske. Noen ganger liker jeg å sitte oppe til sent, for deretter å sove til sent. Andre dager ønsker jeg å legge meg tidlig, for så å stå opp tidlig. Det er også dager jeg legger meg tidlig og står opp sent, det er de beste. Jeg elsker å sove, slik som sikkert de fleste på min alder. Så lenge jeg ikke kaster bort hele dagen på soving, så er det innafor å i hvert fall bli ordentlig uthvilt.
Det er jobb igjen i dag, og jeg er kjempe spent på å se hvordan kvelden blir. Hvis det blir en sånn vakt hvor jeg løper rundt hele tiden, glemmer de vannglassene pasientene spør meg om, og drar hjem med en følelse av at jeg ikke har gjort halvparten av det jeg skulle, så blir det kjipt. Det beste er slike dager hvor jeg kan gjøre én og én oppgave uten stress. De dagene hvor jeg har nok å gjøre til at jeg slipper å stirre i veggen, samtidig som jeg med god samvittighet kan ta meg en halvtimes spisepause.
De siste vaktene forrige uke var hektiske. Jeg løp rundt som en hodeløs kylling uten kontroll på hva som var opp og ned. Så fort jeg kom ut fra et rom, fikk jeg 3 nye oppgaver som jeg måtte holde styr på. Jeg dro hjem med følelsen av at jeg skulle gjort så mye mer.
Jeg ender til slutt opp med samme tanke etter sånne vakter – “så lenge ingen dør, så går det greit”
Vi som jobber i helse blir etterhvert eksperter på multitasking,det kommer med (praktisk) erfaring og er dessverre ikke en del av den formelle kompetansen.
Om noen år,når du har lært deg multitasking,oppleves jobbsituasjonen mye mindre uoversiktlig og kaotisk og da kan du faktisk oppleve at du senker skuldrene litt i situasjoner som du nå føler stressende.
Jeg er inne i mitt 34.år som nattevakt i år,jeg vet at jeg har gjort en god jobb og jeg er svært stolt av det selv 🙂
Hilsen synskepeggy.
synskepeggy: ja ikke sant! Jeg har troen på at det blir bedre etterhvert 😀