Hver dag som jeg våkner og får skrevet inn passordet på PCen, er en lykkedag. Jeg venter fortsatt nervøst på at den bare skal slutte å funke, men begynner å få opp håpet skikkelig! Det hadde vært så sinnsykt deilig om den bare var i orden nå, og at jeg kunne spare de mange tusen som det koster å kjøpe ny.

Da vi var å skrev bachelor i går, spurte hun ene om hun kunne overnatte hos meg i natt. Hun skulle på et møte som kunne vare til litt sent, også skal vi møtes relativt tidlig i morgen, så det var lite praktisk for henne å dra hjem igjen i kveld. Med unntak av fylla, hvor jeg har hatt overnattingsbesøk ca 2 ganger de siste 5 årene, så kan jeg ikke huske sist jeg hadde overnattingsbesøk av en venninne. Nå har jeg delt rom med en annen person i 3 mnd, og synes det er litt kjedelig å sove alene, så jeg tror det blir veldig koselig å ha overnattingsbesøk igjen. 

Jeg husker godt at vi gjorde sånt da vi var små. Jeg husker spesielt en gang da mamma og pappa var borte, og jeg skulle overnatte hos ei i klassen min. Jeg mistet tanna mi den kvelden. Det var ganske sent, og jeg var så lei meg for at mamma og pappa ikke kunne være der. Det må ha vært et skikkelig sårt øyeblikk. Jeg har veldig lite minner fra jeg er mindre. Til og med Polenturen i 10. klasse har jeg få minner fra. Jeg kunne aldri fortalt hvem jeg var på rom med den uken vi var der, eller hvem jeg i det hele tatt var sammen med på den turen. Bortsett fra at jeg vet jeg var der med klassen min. Det er ganske trist egentlig, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg husker så dårlig. Men når da husker hendelsen med at jeg mistet tannen så godt, skjønner jeg at det må ha vært en traumatisk hendelse. Var visst ikke alltid like gøy å overnatte, altså.