I natt våknet jeg av det høyeste braket jeg tror jeg noen gang har hørt. Hun jeg bor med satt seg opp i sengen og sa «hørte du det?». Jeg tror alle innenfor dette området i hvert fall, hørte det. Jeg tittet mot døren, det lyste og blinket ute. Et nytt torden, men ikke i nærheten av det første. Det pøsregnet utenfor, virket som hele himmelen jobbet med å få tømt seg på en gang.
Hjemme blir jeg alltid nervøs når det tordner og lyner. Jeg skvetter så sinnsykt av de høye lydene og er livredd for at lynet skal slå ned der jeg er. Ja, jeg vet at det er farligere å kjøre bil og alt det, men jeg føler jeg har litt mer kontroll i en bil.
Vi fikk ikke sett lynet, men himmelen lyste ganske greit opp på det meste.
Etter det første braket slet jeg veldig med å sove igjen. Jeg hadde kanskje sovet en halvtime før det, og lå egentlig bare og ventet på det neste høye braket. Eller at lynet skulle slå ned i huset vi bor i. Etter å ha ligget og hørt på lav buldring i en time, begynte det å blinke ordentlig inn på rommet. Jeg var overbevist om at det snart kom et nytt, øredøvende brak. Jeg satt klar i sengen med hendene nær ørene og telte sekunder som en gal. Hvis jeg kunne telle til mer enn 7 etter et lysglimt, var det greit. Så kom det. Det blinket ekstra sterkt inn på rommet, tusenogen, tusenog- BOM!!! Haha hadde jeg ikke holdt meg for ørene tror jeg jeg hadde hoppet ut av senga. Pulsen steg, jeg begynte å skjelve. Vi fant ut at det ikke kom til å bli så mye søvn, så vi satt oss ut og så på dette underverket i stedet. Ble egentlig ganske koselig der vi satt 6 litt småredde jenter, klokken 4 på natta. Det endte med at jeg fikk sove ca 1,5 timer i natt, så er ganske ute av det i dag, men vi overlevde!
Satser på en litt roligere natt i natt!
