Langhelgen nærmer seg med stormskritt, og om litt under 5 timer kan også jeg dra hjem og vite at det ikke er mer skole eller jobb før mandag. Det er utrolig deilig med sånne korte uker som vi har nå, men enda bedre hadde det vært om det ikke var en bachelor som surret rundt i hodet mitt hele tiden. Jobb og skole kan jeg legge igjen når jeg drar derfra, der får jeg uansett ikke gjort noe mer før jeg er tilbake en annen dag. Dette er veldig praktisk i helgene, da jeg sjeldent sitter med følelsen at det er noe jeg må gjøre, og heller kan slappe av med akkurat det jeg vil. Bacheloren får jeg derimot aldri lagt fra meg, og det føles som jeg burde lagt fra meg alt som er kalt et liv, og bare jobbe med den til vi leverer. Jeg kjenner ofte på en liten skyldfølelse for at jeg burde jobbet mer, selv når jeg vet at jeg har gjort masse den dagen og at vi har kommet godt på vei.

Denne helgen skjer det mye. Ikke bare er det 17. mai i morgen, som jeg gleder meg masse til, men hver eneste dag, unntatt søndag har jeg planer. For en som er så surrete og flink til å prokrastinere som meg, kan det bli litt problematisk. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal ha på meg i morgen, og bursdagen min har jeg ikke begynt å handle inn til en gang. Her kommer en liten liste over hva denne helgen har å by på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

💛 Torsdag: 17. mai, tror det sier seg litt selv hva jeg skal denne dagen. Planene foreløpig er først champagnefrokost på morgenen, deretter ut i Lillestrøm med noen venner, før jeg kanskje vender snuten hjemover igjen for å spise middag. Vi har alltid spist middag som en familie på 17. mai. Selv om vi barna blir eldre, og nesten alle av oss holde på med andre ting på dagen, håper jeg vi får til en familiemiddag i år også. Synes jo det er ganske koselig. På kvelden så får vi se om jeg kanskje tar en tur til Oslo for å møte et par andre venninner. Dette er første 17. mai siden 2012 som jeg feirer som singel! Det var litt rart å tenke på, og hadde ikke reflektert rundt det før nå. Det kan bli spennende haha, selv om det sikkert føles helt likt som de andre årene. Jeg er også dårligere forberedt i år enn jeg noen gang har vært, og vet fortsatt ikke hva jeg skal ha på meg. Alle butikker er stengt før jeg rekker hjem i kveld, så jeg får ta en titt i skapet mitt før jeg legger meg. 

💛 Fredag: På dagen må jeg ut å handle inn til jeg skal feire bursdagen min på lørdag. På kvelden er det Disney fest, og vi skal kle oss ut som hver vår Disney karakter. Egentlig misliker jeg kostymefester, for jeg vet aldri hva jeg skal ha på meg. Kreativiteten min har hindret meg fra å finne noe kult, og jeg har hvert år endt opp med katte ører eller sorte vinger. I år må være første gang det har vært lett å finne ut, og jeg er ganske fornøyd. Jeg skal være askepott, så kan jeg endelig bruke kjolen min fra ballet i 10. klasse igjen. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å finne en situasjon til å bruke den igjen, men nå er endelig muligheten her. Den er skikkelig puffy, så vidt jeg får plass i bilen, med masse glitter og greier. Jeg ser skikkelig frem til den kvelden. Av alt jeg skal denne helgen, må det være dette jeg er mest forberedt til. 

💛 Lørdag: Jeg skal feire bursdagen min! Jeg gleder meg skikkelig masse, og håper det blir en vellykket kveld med god stemning, kaker og ballonger. På formiddagen må jeg nok handle inn det siste jeg trenger, for det er garantert at jeg ikke husker alt på fredag. Deretter må jeg pynte huset, blåse opp ballonger og bake kake. Dette er den bursdagen jeg har lagt mest tanke og arbeid i, så jeg ønsker virkelig at alt skal bli bra. Jeg skal i hvert fall feire med noen skikkelig kule folk, så bra blir det uansett. Jeg har verken begynt å handle, eller funnet ut hva jeg skal ha på meg her heller, men det pleier å ordne det til slutt. Kanskje jeg også kjøper en ny kjole til anledningen, det er selvfølgelig hvis jeg finner noe jeg liker i butikken da. 

💛 Søndag: På søndag skal jeg bare slappe av, og lade batteriene før en ny uke full av skole og jobb.

Dette var min uke. Mye gøy å se frem mot, og hvis alt går som jeg håper, blir jeg nok sittende både sliten og fornøyd på søndag.

Haha selv om jeg skjønner hvor teit det er å posere med en “BaconOst”, så har den en så sentral del av historien at jeg syntes den måtte være med!

I stad løp jeg innom butikken før jobb, jeg måtte ha et eller annet pålegg til de tørre brødskivene som jeg kastet i sekken før jeg dro hjemmefra. Etter klokken fire var jeg “innesperret” på jobb til ni, og uansett hvor mye jeg hadde spist på forhånd, pleier ikke 5 timer uten mat å være veldig heldig (i hvert fall ikke for noen som er så matglad som meg). I tillegg er jeg ganske sikker på at kundeservicen min blir betraktelig dårligere hvis jeg er sulten. Klokken var 15:57, jeg hadde akkurat plukket opp en tube med “BaconOst” og gikk mot kassa. Det var to åpne kasser, den ene med to personer i køen, den andre hadde fire. Jeg stilte meg i den med to, og tenkte at det fikk nå bare være hvis jeg kom litt for sent på jobb. Klokken tikket videre, og selv om butikken er bokstavelig talt 2 minutter fra jobb, var det lite å gjøre med køen. Mannen foran meg snur seg. Han har en kurv full av varer, mens jeg står der med den lille “BaconOst” tuben i hånda. Jeg ser håpefullt på han, kanskje han faktisk kommer til å gjøre det. Han ser ned på varene sine, også på meg igjen, før han sier de mest fantastiske ordene jeg har hørt i dag: “bare gå foran meg, du”. Jeg smilte så stort og sa”tusen takk”, før jeg la den lille tuben i mellom to “neste kunde”-skilt. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Grunnet denne snille mannen, kom jeg kun 2 minutter for sent på jobb. Ja, det var i grunn min skyld som selvfølgelig burde dratt tidligere, men jeg var veldig takknemlig for at han slapp meg frem. Det er lenge siden jeg opplevde at noen lot meg slippe foran før, og da det endelig skjedde kunne det ikke vært på et bedre tidspunkt. Jeg tror vi alle må bli flinkere til sånne hyggelige hverdagsøyeblikk som kan glede andre. Det tar ofte så lite energi, men betyr så mye for den andre personen. Enten så blir vi dårligere til det, eller så er det bare jeg som blir eldre og styggere, og det var lettere for dem å være hyggelige mot en liten, søt jente. For meg ville det vært en selvfølge å la noen med én eller to varer gå foran meg hvis jeg hadde mange, det er det tydeligvis ikke for alle. Jeg har tidligere opplevd at to jenter i køen foran meg, som hadde 2 varer, pent spurte damen foran dem om de kunne få slippe forbi fordi de skulle rekke en buss. Damen, som forøvrig hadde en ganske full handlevogn, svarte ganske så surt at “nei, dere får stå i kø som alle andre. Dere kan ikke forvente spesialbehandling”. Jentene snakket litt mellom seg, før de fant ut at for å rekke bussen måtte de legge fra seg varene, de hadde ikke tid til å vente. Jeg mener at hun selvfølgelig skulle sluppet dem frem i dette tilfellet, men det er kanskje bare meg?

Så vær en hverdagshelt for noen i dag. Gi noen et smil, si hei, eller slipp noen foran i køen, det kan bety så mye for den andre personen.

Da jeg la meg i går hadde jeg den verste hodepinen jeg kan huske å ha hatt på lenge. En trykkende hodepine foran i pannen, hvor smertestillende ikke hjalp noe særlig. I dag tidlig var hodepinen mye mildere, men det var nå en kvalme i tillegg. Etter å ha prøvd å stå opp, spise frokost og legge meg litt nedpå igjen, skjønte jeg at det ikke var noe vits i å prøve og møte de andre for å jobbe med bachelor i dag. Konsentrasjonen kom ikke til å være bra, og det eneste som hjalp var å ligge i sengen med lukkede øyne. Jeg sa ifra til de andre, som heldigvis tok det veldig bra, og la meg igjen for og sove noen timer til. Det er utrolig kjipt å være den som er grunnen til at vi ikke får jobbet slik som vi hadde tenkt. Det er spesielt kjipt fordi jeg nå har følt meg dårlig i et par uker, så begynner å bli ganske klar for at ting skal begynne å gå min vei snart. Heldigvis begynner formen å bli bedre, jeg har fått i meg litt mer mat, og kvalmen er nesten ikke til stede lenger. Nå som jeg begynner å føle meg bra, og solen skinner, ser jeg frem til å få meg en tur ut. Thea fikk dessverre ikke blitt med ut å spise lunsj i går, men hun foreslo at vi kunne gå en tur i dag, og det hørtes veldig koselig ut. Så litt senere i dag skal hun, jeg og Ella gå en tur, det ser jeg veldig frem til!  Sommeren har virkelig kommet nå, jeg håper bare dette været varer en stund!

Ellers må jeg prøve å jobbe litt på bacheloren, det begynner å nærme seg innlevering. Jeg kan virkelig ikke tro at jeg er ferdig utdannet om litt over to uker. Dette er så lenge vi består bacheloren da, selvfølgelig. Det blir utrolig spennende å se hva livet har å by på etter skolen, og jeg ser virkelig frem til å begynne et nytt kapittel. Jeg elsker å være student, og har planer om å studere mer etterhvert, men samtidig tenker jeg at det kan  

Den store dagen har kommet. Dagen jeg har ventet på et helt år, helt siden den var ferdig forrige år, det er endelig bursdagen min! Legg bort alle bekymringer om hva det å være et år eldre fører med seg, i dag skal jeg bare kose meg. Heldig med været har jeg vært også. Akkurat nå sitter jeg ute i solen og har lest litt bok, akkurat sånn jeg vil tilbringe dagen.

Jeg har allerede fått frokost på sengen, som var veldig godt, men ikke særlig kameravennlig. Jeg og Ella dro deretter og spiste lunsj på restaurant også har jeg svart på så mange bursdagshilsninger at ordene «tusen takk» nesten mistet mening. Jeg blir rørt av å lese alle gratulasjonene på Facebook, og spesielt de litt ekstra lange fra gode venner. Det at mennesker tar tiden ut av dagen sin for å skrive til meg, er helt fantastisk! Selv om det kanskje ikke tok mer enn noen sekunder, og det mest sannsynlig ikke var lagt så mye tanke i de fleste av dem, så hadde det vært lettere å la være. Derfor setter jeg uendelig pris på alle som skriver til meg, og selvfølgelig litt ekstra på de som tar seg tid til å finne bilder og skrive lengre tekster. Tusen takk til alle som har gjort denne dagen så spesiell!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I kveld er det Eurovision. Jeg har egentlig ikke fulgt med i det hele tatt de siste årene, og har blitt overrasket når jeg har funnet ut at sangene jeg har hørt på faktisk var med i konkurransen. Da jeg var yngre så vi på, og jeg har gode minner av å sitte i sofaen foran TVen med mamma og pappa og se på alle de forskjellige landene opptre. Jeg husker spesielt året WigWam, det var 2005, da var jeg 9 år! Husker at de hadde på seg kostymer, og at jeg var litt redd dem, men at jeg elsket sangen. Haha nå måtte jeg sette på “In my dreams”, den har jeg ikke hørt på mange år. Ellers dabbet det av etterhvert, og da jeg ble gammel nok til å sitte oppe til alle poengene var telt, var jeg ikke interessert lenger. Jeg husker at jeg tvang første kjæresten min til å droppe å være hjemme og se på Eurovision, som han absolutt elsket og så på hvert år, på bursdagen sin. Det var fordi jeg skulle feire bursdagen min akkurat den dagen, og jeg hadde absolutt null forståelse for at han ønsket å gjøre noe annet på bursdagen sin, enn å feire min. Har litt dårlig samvittighet for det faktisk, skal sende han en tanke i kveld haha!

I kveld er jeg invitert til en kompis hvor vi skal se på Eurovision, selvsagt, drikke litt og kose oss. Jeg ser veldig frem til det, og tror det kan bli ganske gøy å følge med igjen. Det hadde jo vært gøy om Norge vant, men det er kun fordi det er mitt land og ikke fordi sangen er spesielt bra. Jeg må helt ærlig si at Aleksander Rybak sin “That’s how you make a song” ikke faller helt i smak. Spennende blir det uansett. Han jeg skal til har jeg ikke sett på en stund, så det blir gøy å se han igjen. Så er det jo gøy å drikke inn bursdagen min, da jeg regner med at jeg blir der til etter 00:00. Og hvis jeg drar hjem før det, skal jeg søren meg drikke inn bursdagen min allikevel. Nyter de siste 5 timene(måtte telle på fingrene her for å finne ut hvor lenge det var til midnatt) som 21-åring. Jeg har et utrolig spennende år som kommer. Jeg blir nyutdannet og skal ta fatt på voksenlivet for ordentlig, ikke være student lenger. Men først skal selvfølgelig bacheloren inn 31. mai. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg synes det er så rart hvordan det tar så lang tid å pakke ut av en koffert, men så kort tid å pakke ned i en. Det er jo akkurat den samme prosessen, bare i revers. Jeg titter på kofferten som ligger på gulvet, åpen. Den er endelig halvtom, da jeg endelig fikk ut fingeren og begynte å pakke ut i går. Altså, jeg vet at det mange som kjenner seg igjen i dette. Kofferten blir liggende og ta masse plass, og ikke minst frustrasjon, midt på gulvet som en påminner om hvor treg man er. Jeg og Helene hadde et veddemål da vi kom hjem fra Afrika. Kofferten skulle pakkes ut første dag etter vi kom hjem, ellers måtte vi kjøpe middag til den andre. Ikke at en middag sammen ikke hadde vært koselig, men akkurat da hadde jeg ikke penger til det. Dagen etter jeg kom hjem pakket jeg derfor ut av hele kofferten og satt til og med på tre klesvasker, siden alt jeg hadde med hjem måtte vaskes. Den kofferten som nå ligger på gulvet, er fra en tredagers reise til London, hvor mesteparten er rent og kun skal brettes og legges i skapet. Hvorfor er det så kjedelig? Den må uansett tømmes og legges på loftet i dag, da jeg ønsker at rommet skal være ryddig på bursdagen min i morgen. 

Bilde fra bursdagen min i fjor, da Ella var så søt og kjøpte en “krone” til meg. Det er sånne små ting som betyr så mye. Feiringen i fjor var liten, men utrolig koselig med de beste folkene. Jeg håper det blir like bra i år!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bursdager er så viktige for meg, og jeg absolutt elsker alt det fører med seg! Kaker, gaver, oppmerksomhet og at personer legger inn litt ekstra tanke for å gjøre noe fint for en. Jeg blir, selvfølgelig, hele tiden spurt om hva jeg ønsker meg til bursdagen, men vet aldri hva jeg skal svare. Hvis det er småting jeg trenger, kjøper jeg gjerne de tingene selv. Det er ikke egentlig prisen eller tinge jeg bryr meg mest om. Det jeg blir aller mest glad for, er når noen legger mye tanke i det de gjør. Det trenger ikke være noe stort, eller dyrt, i det hele tatt. Hadde noen invitert meg på lunsj hjemme hos seg, eller bare hadde en muffins til meg, hadde jeg blitt kjempe glad. Det er ikke tull at det er tanken som teller, og jeg kjenner at det blir viktigere og viktigere for hvert år som går. Jeg er også stor fan av opplevelser som gave, da det er noe spesielt over å kunne tilbringe tid med noen man er glad i og gjøre noe gøy. Det er så lite som skal til, men det betyr så mye. Jeg har lært meg å aldri ta noe for gitt, så det gjør jeg ikke heller. Absolutt alt folk gjør for meg, som de gjør for å glede meg, setter jeg uendelig stor pris på. Jeg gleder meg veldig mye til i morgen, og til å feire på lørdag. Jeg har så mange tanker rundt hva jeg ønsker å gjøre neste helg, og tror det blir en av de morsomste bursdagene jeg har arrangert noen gang.

Jeg er ikke veldig overtroisk, selv om flere i familien min er det. Søsteren min må slås 3 ganger på skulderen om hun går på et kumlokk, og mamma gjør vel noe ala det samme. Jeg går gjerne på kumlokk, sprekker i veien, under stiger og dreper edderkopper(prøver som oftest å slippe dem ut da), uten at jeg tror det har noen større innvirkning på livet mitt. Men så er det noen greier i livet mitt også som jeg ikke helt klarer å skyve bort som ingenting. Det siste året, om ikke lenger, har jeg sett mye på klokken mens den har vært fem over noe. Grunnen til at jeg legger merke til det, er fordi 05 er bursdags måneden min. Jeg tror jeg begynte å legge merke til det, da fødselsdatoen min ofte vistes på klokken. Plutselig begynte jeg å se et mønster, og det skjedde ofte. Kanskje det skjedde oftere fordi jeg ble så opptatt av det, men personer rundt meg syntes også det var litt creepy. Det roet seg en periode, og jeg hadde egentlig glemt hele greien, helt til nå. Den siste uka har jeg, uten unntak, sett på klokken når den har vært 13:05 hver eneste dag. Jeg mistenker at flere personer, kanskje spesielt de jeg skriver bachelor med, begynner å gå lei av det, for når jeg ser på klokken fem over ett, så sier jeg ifra til alle rundt meg. 

En ting er at det har hendt ofte, men hver eneste dag i en uke er veldig spesielt. I tillegg  skjer dette uka før bursdagen min, som er 13.05. Haha, jeg vet ikke helt hvorfor jeg legger merke til det, og i det hele tatt gidder å bry meg om det, men jeg klarer ikke å la være å føle at det betyr noe. Det er altfor spesielt at jeg skal se på klokken på akkurat samme tid, hver dag, uten noen spesiell grunn for det. Hadde jeg hatt på en alarm kl. 13:05 hver da, så hadde jeg skjønt det. For alt jeg vet titter jeg på klokken å andre tidspunkter flere ganger i uka også, uten at jeg legger merke til det fordi det ikke betyr noe. Det er bare så merkelig at disse tallene som faktisk betyr noe for meg, skal dukke opp hele tiden, og spesielt akkurat nå. Jeg satser på at det betyr noe positivt, og at det bringer meg lykke. Eller at det ikke betyr noe i det hele tatt, som jo er det mest sannsynlige scenarioet. Jeg skal innrømme at jeg føler meg litt sær når jeg skriver om dette, men syne det er veldig interessant. Hvis noen har noen ide om hva det evt kan bety, gjerne rop ut, jeg tar imot alle mulige tanker og teorier rundt dette. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå begynner klokken å nærme seg seks, og jeg får snart besøk. Før de kommer tenkte jeg å finne frem sjokoladefontenen, handle inn det vi trenger, og begynne å gjøre alt klart. Dette er ting jeg aldri pleier å gjøre før jeg får besøk, da jeg pleier å ordne alt mens de er her. Er jo litt kjipt å løpe opp og ned, og frem og tilbake, for å lete etter den sjokoladefontenen mens gjestene sitter og venter, så føler meg ganske flink som tenker på dette hele to timer før de kommer. Så var det bare å gjennomføre det. Nå skal jeg legge fra meg dette klokke mysteriet, og PCen, og komme igang med det som må gjøres. 

Ha en kjempe fin kveld!

Noe av det første jeg gjorde da jeg våknet i dag var å google “hvordan skrive jobbsøknad”, og som den gode vennen google er, kom det masse resultater. Ettersom jeg nå har bestemt meg for hvordan livet skal se ut framover, ikke at man kan planlegge det, men noen ting må jo forberedes litt, så har jeg tenkt at jeg like gjerne kan søke på den jobben jeg ønsker. Da jeg var i Tanga, søkte alle rundt meg på jobber som lå ute, det var den store snakkisen da. De søkte på alle ledige stillinger de kunne finne, og virket meget lite kritisk til både hva, og hvor, disse jobbene var. Det var panikk og tårer da mange fikk beskjed om at de ikke var aktuelle, siden de ikke kunne komme inn til intervju (Afrika var visst litt langt unna). Samtidig som det var glede og tårer for de som fikk beskjed om at de virket godt egnet og var velkommen til intervju etter endt utveksling. Hele denne perioden var jeg veldig usikker på hva jeg ville videre, og det eneste jeg visste var at absolutt det verste jeg kunne tenke meg var å få en fast jobb. Sommeren skulle jeg ha fri, reise på ferier og nyte to måneder med sommerferie. På høsten kunne jeg, kanskje, begynne å ta noen vakter. Denne prioriteringen har endret seg, og ser fremtid litt annerledes nå. Hadde jeg fått en fast stilling, om så bare 20%, hadde jeg blitt skikkelig glad. Jeg er super motivert, og ser for meg en høst med minst 4 dager jobb i uka, forhåpentligvis fem. Problemet er bare at det er få store stillinger, men mange små. Dette gjør det vanskelig å få en fast, stor, stilling, men de trenger gjerne ekstravakter støtt og stadig, så da får jeg satse på å ta alle muligheter jeg får der. 

Hadde jeg søkt jobb da de andre gjorde, hadde det føltes helt feil. Jeg var ikke klar den gang, og kanskje jeg ikke hadde blitt det i det hele tatt hvis jeg hadde søkt bare fordi jeg følte jeg måtte. Jeg har funnet ut at i livet må jeg gjerne gjøre ting fordi jeg ønsker selv, hvis ikke blir resultatet sjeldent særlig bra. Dette gjelder selvfølgelig større avgjørelser som går over lenger tid, ikke små arbeidsoppgaver nå og da. Selv om jeg ikke var motivert før, er jeg nå veldig motivert og ser skikkelig frem til å lære meg masse om å være selvstendig sykepleier, få ny kunnskap og arbeide i et miljø hvor jeg trives (forhåpentligvis). Krysser bare fingrene for at jeg får den jobben jeg søker på nå.

On another note, jeg har invitert til filmkveld med potetgull og sjokoladefontene her hjemme i kveld, så det gleder jeg meg til. Vi hadde egentlig ønsket å reise bort et eller annet sted denne helgen, siden det er langhelg, men grunnet litt dårlig planlegging ble ikke det noe av. Jeg er i tillegg utrolig sliten for tiden, så tror egentlig det var like greit å tilbringe denne helgen hjemme. Da kan vi heller ta en rolig, koselig kveld her, og jeg er hjemme på bursdagen min på søndag og kan få frokost på sengen. I kveld skal vi spise masse usunn og digg “mat”, se på Harry Potter, som jeg har hatt lyst til å se lenge nå, og drikke litt vin. Eneste jeg må huske på er å rydde litt nede før de andre kommer. Jeg er ganske sikker på at jeg mangler et eller annet sånn jente gen, det genet som gjør jenter litt nøye og litt mer ryddig og renslig enn gutter. I går sa Ella “når skal vi komme til deg da?”, og det hadde jeg jo ikke tenkt på. Hadde bare invitert til filmkveld, jeg. Vi ble enige om at klokken seks passet bra. Så spurte hun “skal vi ta med vin?”, og det syntes jeg var en god ide, så da sa jeg ja til det og. Slike ting tenker hun på, aldri jeg. Vanligvis når jeg får besøk i kjelleren pleier jeg å rydde litt unna akkurat der og da, men jeg mistenker at det er litt koseligere for de andre å komme til en kjeller som allerede er ryddig. Så i kveld er planen å rydde litt så det er litt mer innbydende for de som kommer,  også håper jeg det kan gjøre litt opp for alle gangene de har kommet til en rotete kjeller. I tillegg har søsteren min hatt overnattingsbesøk av 5 jenter i natt, så litt støvsuging og lufting må nok til uansett. 

Det er varmt, shortsen skal frem (snart i hvert fall), og solen skinner fra en, nesten, skyfri himmel. Da jeg våknet i dag, tok det meg ikke lang tid å se hvilket herlig vær det var ute. Jeg kan ikke tro at vi har kommet til den tiden av året igjen, det føles ikke så lenge siden. Men så kom jeg jo hjem fra 3 måneder i fantastisk varme i Tanzania for en måned siden, så kan ha noe med det å gjøre. Vinteren min var ekstremt kort i år, og det verste snøværet gikk vi jo glipp av.  Min første tanke i dag tidlig var “dette været må utnyttes”. Jeg får skikkelig dårlig samvittighet om det er sol ute og jeg tilbringer hele dagen inne. Dette er, med mindre jeg faktisk har en god grunn for å være inne. Ekstreme mengder pollen, for eksempel, setter ganske demper på stemningen. Det er lite sjarmerende når nesa renner, øynene hovner og man nyser så spyttet spruter i alle retninger. Da synes til og med jeg at det går greit å være inne på en solfylt dag.  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg sendte melding til Ella og lurte på om ikke vi skulle gjøre noe gøy ute i dag, da jeg synes det er vanskelig å utnytte en så fin dag alene. Hun hadde akkurat samme tanken, og vi endte opp med å gjøre noe kjempe koselig som jeg ikke har gjort på lenge. Nemlig piknik! Det var ikke en veldig stor piknik med masse spennende mat og drikke, men vi dro og kjøpte jordbær, tok med oss et stort teppe ut, så satt vi i sola ved vannet og drakk cider. Hun hadde tatt med seg potetgull hjemmefra, og selv om jeg var litt sulten før vi satt oss ned, hjalp jordbær og potetgull veldig. Det var så nydelig, og selv jeg som ofte blir litt lei denne lille byen og føler at den har lite å by på, skjønner at jeg har undervurdert hvor koselig den kan være på en solfylt dag. 

Vi satt ute i noen timer, men ble etterhvert slitne og bestemte oss for å dra hjem hver til oss. Vi skal møtes igjen i kveld for å dra på kino, og det gleder jeg meg masse til. Jeg fikk et gavekort til bursdagen min i fjor, som jeg enda ikke har fått brukt, og jeg har de siste par ukene stresset en del med det. Gavekortet går ut i morgen, så jeg har vært litt smådesperat for å få med meg noen på kino så det ikke gikk til waste. Jeg var egentlig klar for at jeg kanskje måtte dra alene, men synes det var fint å endelig få med meg noen så trenger jeg ikke det. Vi skal se “Avengers”, som jeg har hørt masse bra om, så veldig spent på å se hvordan den er. Sist gang jeg var på kino var  i Tanga, men det telles ikke siden jeg var så redd at jeg satt med øynene igjen 80% av tiden og fikk dermed med meg veldig lite av opplevelsen. Ikke hadde jeg popcorn heller den gange, og det er jo noe av det beste med å dra på kino! I dag skal det gjøres ordentlig og jeg skal ha både popcorn og brus. Vi bestilte billetter til den største salen, den har jeg ikke sett siden de pusset opp, så det blir spennende å se om den er så super som de skal ha den til (salen heter “supersalen”). Dette tror jeg blir veldig bra!

Jeg hadde planene klare for det neste året. Jeg skulle fullføre skolen, jobbe et halvt år og spare opp penger, for deretter å flytte til LA noen måneder. Det blir dessverre ikke helt sånn. Jeg har funnet ut at det absolutt lureste for meg nå er å jobbe masse, herregud er jo faktisk snart ferdigutdannet, spare opp til egenkapital,  kjøpe noe eget, også kan jeg leie ut mens jeg er i LA. Jeg tenker det kanskje er realistisk å flytte til USA i slutten av neste år eller starten av 2020 (WHAT? er det så snart?). Egentlig, når jeg tenker meg om, så høres 2020 ut som det perfekte året å gjøre en stor forandring. Jeg har, derimot, lyst til å dra til LA en ferietur først, for å se litt hvordan det er. Selv om jeg føler at jeg er ment til å elske den byen, så vet jeg jo ikke før jeg har vært der.

Jeg hadde utrolig lyst til å dra til LA på ferie i år, og hadde egentlig bestemt meg for det. Det eneste problemet mitt er at det er ingen som kan bli med. Skal jeg være helt ærlig med meg selv, så har jeg egentlig ikke råd jeg heller. Men, sånn som jeg har levd livet til nå, så vet jeg at når det kommer til å reise, så finner jeg penger uansett, det er bare så kjipt å reise alene. Jeg var jo akkurat på en miniferie alene, noe som var helt fantastisk, men LA vil jeg oppleve med noen andre. Det er ganske stor forskjell på en helg i London og to uker i LA. Helst vil jeg dra med noen som er litt like meg og som vil de samme tingene, slik at jeg får opplevd mest mulig! Åh jeg får vondt i magen av å vite at jeg ikke får dratt i år, jeg vet at jeg hadde elsket det. Jeg føler på meg at jeg er ment til å bo der, og ikke i lille Norge. Jeg tror det aller beste hadde vært å reise med noen som har vært der før, da kunne jeg fått mer ut av det, i stedet for å bare surret rundt uten mål og mening. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe av det jeg jobber hardest for her i livet, er å ikke angre på noen ting (spesielt ikke ting jeg ikke fikk gjort), og følge alle drømmene mine. Jeg nekter å ikke følge drømmene mine pga ting som janteloven og folk som ønsker deg vondt. Jeg orker virkelig ikke bry meg med det, da får man jo ikke opplevd noen ting. Det er til slutt bare jeg som sitter igjen med mine minner og opplevelser, ingen andre kommer til å bry seg om hva jeg gjorde. I tillegg er jeg ganske bestemt, og når jeg først har bestemt meg for noe, som ikke har med trening og sunt kosthold å gjøre, så gjennomfører jeg. Jeg bestemte meg i 9. klasse for å dra på utveksling til USA på videregående, det gjorde jeg. Jeg bestemte meg i 3. året på videregående å dra på utveksling til Afrika i 3 mnd, jeg kom hjem derfra for en måned siden. Nå har jeg bestemt meg for å flytte til LA en periode, og det skal derfor gjennomføres. Jeg vet hvor sinnsykt mye jeg hadde angret om ikke jeg gjorde det. Så jeg får tenkte på at uansett om jeg ikke får dratt i år, så får jeg opplevd byen om ikke så altfor lenge.