Planen i dag var å dra i klatreparken. Til bursdag fikk jeg, av alle jentene jeg var i Afrika med, en fantastisk gave. Vi skulle dra i klatrepark sammen. Jeg har alltid elsket sånne ting, helt siden jeg fikk prøve på hunderfossen for mange, mange år siden. Det var for så vidt også siste gang jeg gjorde noe sånt… Jeg vet bare hvor mye jeg elsket det da, og så mye har jeg ikke forandret meg i løpet av årene.
Det har vært meldt regn i dag, hele uken. Jeg har sjekket værmeldingen opptil 5 ganger om dagen i håp om at noe skulle endre seg – det gjorde det aldri. Dagen som var planlagt så lenge, viste seg å derfor ikke være så lett å gjennomføre. Hvem vil klatre rundt i våte tau og grader som bare viser 16?
Jeg var skuffet, det skal jeg innrømme. Jeg hadde lenge sett frem til denne dagen. Etter mye planlegging fant vi endelig en dato hvor i hvert fall over halvparten av gruppen kunne være med, også ble det ikke noe av. Å koordinere 6 personer som jobber turnus har vist seg å være mer enn vanskelig, og jeg er litt redd for at vi aldri får gjort det
MEN, siden vi ikke fikk dratt i klatreparken bestemte vi oss for å bowle i stedet. Jeg har aldri vært god på bowling, det faller bare ikke naturlig. Jeg husker sist gang jeg prøvde. Ballen gikk i renna i hvert fall helt frem til 4. runde. Jeg var redd for å ikke få et eneste poeng hele spillet. Den samme “redselen” er der i dag. Altså, tenk så flaut hvis jeg faktisk ikke klarer å treffe en eneste kjegle!
Jeg er faktisk en skikkelig dårlig vinner, men, om mulig, en enda verre taper. Jeg hater å tape, det er derfor det er så gøy. Konkurranseinstinktet slår til for fult, og stemningen er som oftest veldig god – helt til siste runde. Jeg er i hvert fall ikke langsur. Det går fort over, og som oftest klarer jeg å sette på et smil uansett hvor fælt jeg synes det er. Dette blir spennende.
Jeg gleder meg skikkelig masse. Jeg krysser også fingrene for at kula treffer MINST én kjegle – hvis ikke får jeg virkelig testet ut skuespillerevnene mine i hvert fall.
