Det er noen ganger de små tingene som betyr mest. 

Jeg har selv en tendens til å reagere ganske sterkt på ting jeg opplever. Dette kan være både positive og negative hendelser. Jeg har grått både av tristhet og glede over ting til og med jeg anser som små. Jeg blir ofte overrasket over meg selv, slik som i dag. 

Dagen på jobb var suuper stressende. Jeg følte ikke at jeg hadde kontroll på hva jeg drev med. Vi løp rundt til de forskjellige pasientene for å hjelpe dem med det de trengte. Noen pasienter er mer krevende enn andre. Når jeg plutselig står der med tre pasienter som er veldig dårlige, får jeg gjerne mye mindre tid til andre ting som skal være gjort. Jeg skjønner egentlig ikke selv hvordan jeg kom meg gjennom dagen. Jeg kom nesten i land med alt jeg skulle gjøre. Det stod igjen et par ting til kveldsvakten, som jeg helst skulle gjort selv, men sånn er det noen ganger. Det viktigste er at alle fikk de medisinene de skulle ha og at alle prøver som skulle bli gjort, ble tatt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Ser ut som tyngdekraften var litt større på venstre side av hodet.

I dag var jeg så heldig å få låne bilen av pappa. Morgningene blir mye lettere når jeg kan kjøre til jobb. Jeg kan sove 20 minutter lenger, noe som er ganske mye når de minuttene kan utgjøre forskjellen på 5 og en halv time søvn, eller 6. Jeg gikk derfor til parkeringsplassen etter jobb, hentet bilen og kjørte hjemover. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg har opplevd en kraftig økning av biler den siste uken. Der det aldri har vært kø i sommerferien, kjører jeg nå i 7 km/t. Tiden hjem fra jobb er blitt litt lenger, og bremsen blir brukt litt hyppigere, enn før. 

Nå som det er mer kø og biler, blir det også vanskeligere for folk å komme seg ut av småveier og inn på hovedveiene. Som for eksempel å komme fra en 30 sone til en 60 sone. På veien i dag skjedde det noe som ga meg frysninger og et smil om munn. Bilen foran meg slapp en person frem, jeg slapp en frem, og bilen bak meg slapp en frem. I en verden hvor de fleste jobber for å gjøre livet lettere for seg selv, og få prøver å gjøre livet lettere for andre, var disse uselviske aktene så veldig fine å se. Det var en del kø, så disse bilene kunne lett kjørt videre og latet som de ikke så de andre. Jeg vet ikke om det sier mest om meg, som reagerer så sterkt, eller om samfunnet (som er grunnen til at jeg reagerer så sterkt). Jeg reflekterte over hvor rart det er at jeg i det hele tatt la merke til noe så lite. Enda rarere synes jeg det er at jeg nesten fikk gledestårer av det… Det var i hvert fall veldig koselig at vi var tre som prøvde å bedre livet litt for tre andre personer. Sånne småting burde bli gjort oftere.