Så.Veldig.Singel

Det er litt over ett år siden jeg og min daværende kjæreste bestemte oss for å gjøre noe som ville endre livet drastisk. Vi gjorde det slutt. Det var for min del noe jeg hadde tenkt på en stund, for hans del kom det nok som et sjokk. Vi pratet om det, og var begge enige om at det var det beste – jeg hadde ikke så mye mer å gi forholdet lenger, noe som gjorde at det absolutt ikke var bra for noen av oss. Vi trengte det begge to.

Det var det rette valget, det visste jeg fra dag en. At det var riktig betyr ikke at jeg ikke savnet han, savnet å ha noen der, og lurte på hvordan i all verden jeg skulle fylle all fritiden min nå. Vi kuttet kontakten etter en kort stund, det måtte bare bli sånn. 

Det gikk et par måneder hvor jeg var 100% singel, det var fantastisk. Fargene ble klarere, jeg så livet på en helt annen måte. Det gikk kort tid før jeg begynte å snappe med en jeg ble interessert i. Det har alltid vært sånn for meg, jeg har alltid funnet noen med en gang jeg ble singel. Noen som har tatt opp all oppmerksomheten min, fått meg til å overtenke absolutt hver minste ting, som jeg har latt forandre meg. Dette har ført til at jeg ikke har følt jeg har vært ordentlig singel og har ikke fått gjort denne “finne-meg-selv” perioden.

I hvert fall, denne gangen gikk det ca to måneder før jeg begynte å prate med han. Det føltes veldig feil, fordi jeg visste at jeg trengte å være singel, men samtidig kunne jeg ikke gå glipp av en sånn mulighet hvis det faktisk var noe ekte der. Det var det ikke. Etter noen måneder ble det slutt. Det var absolutt for det beste – igjen.

Jeg trengte å leve singellivet. Jeg trengte den tiden til å finne meg selv, hvem jeg er når jeg er alene. Jeg trengte å utforske hvordan det var å dra på byen som singel, være med venninner som singel, være alene som singel. Det er nok noe de fleste trenger en gang i løpet av livet. Man lærer så mye om seg selv. 

Det er nå ett år siden jeg gikk ut av det 2,5 år lange forholdet som brakte meg så mange bra minner, så veldig mye bra. Det endret meg til å bli en bedre og tryggere person. Det var absolutt ikke riktig i det lange løp, men det var riktig akkurat da.

For en stund siden fant han en ny. De ble offisielle på facebook og plutselig følte jeg meg litt alene. Fy søren så singel jeg var. Så veldig, veldig singel. Ingen som bryr seg litt ekstra om meg. Ingen som sender melding på morgenen, ringer på dagen, eller kommer innom for en time på kvelden. Ingen med det lille ekstra.

Singellivet er kjempe bra, jeg nyter det skikkelig. Om jeg er singel et år til så går det veldig bra, men er jeg er også klar for å finne noen som er bra for meg. Noen som lar meg være meg. Noen som ikke forteller meg hva jeg skal gjøre. Jeg har store planer, store drømmer, og jeg trenger rett og slett noen som er der for å støtte meg gjennom det. Noen som ikke er redde for at jeg skal reise på turer alene, noen som takler litt avstand, noen som stoler på meg. Noen som tror på oss. Og selvfølgelig noen jeg kan gi alt det tilbake til.

Akkurat nå har jeg absolutt ingen jeg er interessert i på den måten, ingen som gir meg sommerfugler i magen når de sender snap. Jeg er spent på når det kommer igjen, jeg gleder meg til det kommer igjen, men samtidig skal jeg fortsette å fokusere på meg fremover. Livet ordner seg ofte slik som det er meningen, og denne gangen er nok intet unntak

Processed with VSCO with g3 preset

2 kommentarer
    1. Drømmemannen dukker som regel opp når man minst venter det…
      Da verdens mest fantastiske kjæreste dumpet meg da jegvar24 falt verden litt sammen. Det var så ensomt når jeg ikke hadde noen som fikk sommerfuglene til å spinne i magen.
      Jeg fant en ny etter kort tid, kanskje ikke de helt spinnville sommerfuglene, men skulle bare ha han et halvt års tid til jeg var ferdig med studiene – tenkte jeg.
      Men det var noe trygt og godt ved denne karen, og han så MEG, og heiet på MEG. Så virvelvinden meg fant steinstøtta. Og nå har vi hengt sammen i 28 år.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg