Jeg husker fortsatt første gang jeg jobbet for penger. Jeg må ha vært rundt 12, og jobben bestod av å vaske i huset til tanta mi. Jeg fikk 100kr timen og var over the top for så mye penger. Aldri hadde jeg visst at man kunne tjene så mye på å jobbe. I løpet av en helg jobbet jeg 11 timer. Den følelsen av å ha 1100kr på konto, som var bare mine… Jeg kunne nesten ikke tro det. Det føltes som veldig mye penger, og for en 12-åring er det jo det, men det føltes også veldig bra. Jeg hadde jobbet for de pengene, og jeg følte at jeg fortjente dem.
Den første ordentlige jobben, med kontrakt og greier, fikk jeg da jeg var 16. Jeg jobbet i barnepassen på et treningssenter, en jobb jeg likte veldig godt. Det var fantastisk å tjene egne penger, og timene passet godt ved siden av skolen. Det var en jobb med mye fleksibilitet når det kom til fri og bytting av vakter, noe som passet meg godt i den alderen.
Treningsbransjen har jeg jobbet i siden da, og gjør litt fortsatt. Det har vært veldig fint å få gratis trening av jobben, i tillegg til at jeg alltid har likt å gi god kundeservice og møte nye mennesker.
Selv om jeg har jobbet siden jeg var 16, har det vært mange perioder med lav, eller ingen, lønn. Men unntak av noen få måneder, kanskje 5 til sammen, har lønningene ligget på mellom 1000kr-5000kr, hvor det var mye oftere to tusen enn noe annet. Pga prolapsen fikk jeg heller ikke jobbet så mye som jeg skulle ønske, og lønningene ble derfor lave.
Det endte med at jeg brukte mye av studielånet som jeg egentlig hadde planlagt å spare alt av. Jeg elsker å reise, og veldig mye penger gikk til det. Om det var lurt eller ikke kan jo diskuteres, men jeg angrer i hvert fall ikke. Jeg har opplevd så mye som jeg aldri kunne opplevd hvis ikke jeg brukte pengene slik jeg gjorde.
I dag fikk jeg lønning igjen. Den største lønningen jeg noen gang har fått. Det er helt merkelig å nå gå inn i full jobb, med god lønn. Det er vanskelig å se for seg at jeg faktisk kan spare til leilighet på ordentlig, og samtidig ha penger å leve for ved siden av. Tidligere har jeg kanskje kunne sette av 500kr til BSU, men da hadde jeg måttet la være å gjøre noe annet. Kjøpe meg en bukse eller t-skjorte var aldri i tankene mine, det kunne jeg ikke ta meg råd til. Overgangen fra student til å være i arbeidslivet kjennes godt, spesielt i dag. Nå som jeg har en jobb jeg trives i, gleder jeg meg skikkelig til å få ordentlige lønninger fremover, og kunne spare opp til det jeg ønsker meg aller mest nå – en leilighet.
Pengene jeg brukte tidligere er borte, men det får så være. Ja, det tar kanskje litt lenger tid å spare opp nok egenkapital nå, enn det hadde gjort om jeg hadde spart alt. Samtidig har alle de turene og opplevelsene jeg har fått, vært verdt det. Jeg ville ikke byttet det mot noe. Jeg er glad jeg ikke var redd for å bruke penger, da jeg faktisk hadde tid til å gjøre noe gøy. Nå som jeg jobber fult, har jeg ikke så mye tid til annet. Det er lettere å prioritere sparing nå enn det noen gang har vært. Jeg hadde angret om jeg ikke hadde levd slik som jeg gjorde. Penger trykkes hver dag, de opplevelsene kunne jeg bare få en gang.
