Er dette typisk nordmenn? Typisk familien min, eller typisk folk rundt meg? Eller er dette noe alle gjør?

Å dra på stranden når det regner er liksom noe jeg aldri har tenkt at jeg gadd, selv om jeg det siste året har sett at jeg kanskje er alene der. I Tanzania i januar var det for eksempel overskyet og litt regn de første ukene. Det var ikke sjeldent vi så noen ligge på solstolene under skyene som prøvde å beskytte øynene for regnet. I Florida for to år siden var det flere ganger jeg ikke lurte på om vi kanskje skulle gi oss, det regnet jo (vi ga oss aldri og var de siste som lå igjen på stranden da solen kom tilbake). Og i dag skjedde det igjen.

Jeg skal innrømme at jeg nok et en av de første som sier «eeh… vi skal ikke gå inn nå da, det regner». Ved det minste antydning til regn, står jeg praktisk talt ferdig påkledd med håndkle i hånden, klar for å dra. Ganske sikker på at det alltid har vært sånn. Jeg ser nå at det virker som at alle rundt meg blir mer målbevisste på at dette skal vi klare, skal ikke la regnet se at vi er svake! Innstillingen  “Det kommer til å klarne snart” er det jeg møter mest på, selv om det absolutt ikke ser sånn ut. 

I dag regnet det på vei til stranden. Det regnet ikke mye, men nok til at jeg lurte på om vi ikke bare skulle gi opp hele greia. Jeg prøvde veldig forsiktig å uttrykke min mening, men fant fort at den ikke telte særlig mye. Så da gikk vi der. Det kom dråper fra himmelen og skyene var regntunge, men det kom til å klarne opp, det måtte det jo! Jeg bar parasollen, pappa bar strandbagen og broren min tok med seg kjølebagen – alt vi trengte for å tilbringe mange timer på stranden. Regnet ble sterkere og sterkere, men ingen (andre enn meg) ga noen tegn på at dette skulle sette en demper på badingen eller solingen. 

Vi kom frem til der vi skulle «slå leir» og det regnet verre enn hele morgenen. Det pøste ikke, men nok til at de kalde dråpene mot den varme kroppen var ubehagelige. Fortsatt ingen tegn på at dette skulle ødelegge noe. Da flere enn meg opplevde det som ubehagelig med det kalde vannet, slo vi bare opp parasollen og brukte den som paraply… altså, hvorfor ikke? Hadde det vært jeg som bestemte, hadde vi søkt ly på en restaurant og tatt en drink mens vi ventet. Hvem kan si om den ene løsningen er bedre enn den andre, de var gode begge to (selv om en drink under taket fristet mye der og da). 

De andre hadde rett, det skal jeg gi dem. Solen tittet frem i ny og ned, og regnet ga seg ganske fort. Vannet var perfekt og det ble flere fine timer ute. Lunsjen tok vi halv fem, da var de andre enige i at “ja, det kanskje greit å gå til mat nå… Er jo for så vidt 4-5 timer siden mat sist”. Magen min hadde allerede rukket å gjøre opprør i to timer innen maten kom på bordet. Godt var det da, så jeg klager ikke jeg. Har sikkert ikke godt av å spise hele tiden uansett. 

Alt i alt ble det en veldig vellykket dag. Jeg koste meg i hvert fall masse, og sitter her ganske fornøyd nå på ettermiddagen. Vi gjør oss klare for å dra i butikken nå, før det blir en liten matbit i kveld. Håper dere koser dere like mye i Norge, dere har sikkert hatt bedre vær enn oss i dag. 

Vi snakkes!