Jeg gleder meg

Jeg skulle få låne bilen i dag, så jeg var forberedt på å hente den da jeg våknet. Planen var å gå til jobben til pappa, hente bilen, også kjøpe noe digg jeg kunne spise til frokost. Så 20 min etter jeg hadde våknet, var jeg på vei ut døren. Jeg hadde musikk på ørene, gikk ut døren, og der stod bilen. Det viste seg at pappa hadde latt bilen stå hjemme, slik at jeg ikke trengte å hente den. Jeg hadde kledd meg for å gå en tur, og var ganske mentalt forberedt på det, så da tok jeg heller en liten tur i nærområdet. Det var kjempe deilig å komme seg ut, og skikkelig digg er det å kjenne at forkjlelsen er på vei ut kroppen, og at jeg begynner å orke ting igjen. Selv om det var utrolig kjipt å være syk, er jeg glad det skjedde rett før helgen. Da fikk jeg masse tid til å komme meg på, og nå er jeg klar til jobb igjen ikveld. 

Det er så gøy å være så glad for å jobbe. Jeg vet at jeg sier det hele tiden i det siste, men jeg har aldri kjent en sånn glede for jobbing før. Jeg ser fremtiden begynner å komme på plass, og alt jeg har bekymret meg for når det gjelder penger og leilighet, begynner å komme nærmere en løsning. Jeg tror også jeg blir ekstra for å ha en jobb jeg trives i, da jeg lenge har vært i en jeg mistrives en del. Jeg gruet meg til å dra eneste gang jeg skulle jobbe, og jeg tok bare vakter hvis jeg absolutt måtte. Jeg ønsket å slutte, men følte ikke jeg kunne. Det var den eneste jobben jeg hadde hatt som ga meg erfaring innenfor det yrket jeg hadde valgt. Jeg trengte erfaringen, og trodde at jeg kanskje kom til å føle det sånn uansett hvilken jobb jeg fikk innenfor yrket. Jeg var usikker på meg selv i den jobben, og følte meg ikke trygg på omgivelsene. Det er derfor ekstra deilig å ha en jobb jeg trives i nå. En jobb jeg ønsker å dra til, der jeg virkelig ønsker å bli god. Det er absolutt ikke bare for pengene sin skyld at jeg drar dit, og jeg ser frem til en sommer med 80% stilling. 

Mange av vennene mine har hatt sommerjobber før, det har aldri jeg. Jeg har aldri jobbet noe særlig på sommeren, og hadde egentlig ikke tenkt til det nå heller. Jeg har aldri ønsket det, og da kjentes det helt feil å gjøre det. I år er det heldigvis helt annerledes. Jeg ønsker å jobbe i sommer, og vil egentlig ha så nærme 100% jeg kommer. Jeg tenker ikke på sommerferie slik jeg alltid har gjort, og jeg trenger ikke masse fri. Uansett er jeg glad jeg har tatt de valgene jeg har. Jeg er kjempe glad for at jeg ikke har tvunget meg selv til å ta sommerjobber da det ikke var det jeg ønsket. Jeg er så veldig fornøyd med at jeg har reist så mye som jeg har hatt, selv om jeg står igjen med mindre penger nå. Alle valgene jeg har tatt har ledet meg hit jeg er i dag, og jeg føler virkelig at alt kommer til å ordne seg. Jeg kjenner på meg selv at jeg ikke frykter fremtiden, jeg stresser ikke med hva som skal skje videre. Alt har gått som det skal så langt, alt har gått kjempe bra, og jeg er så fornøyd når jeg ser tilbake. Jeg angrer ikke på noen ting, om noe er jeg kjempe stolt over alle de valgene jeg har gjort og alt jeg har rukket å oppleve. De siste årene har vært preget av mye reising, nye opplevelser, glede og nysgjerrighet. Jeg er ikke helt ferdig med det, jeg tar bare en liten pause nå. Jeg ser fortsatt for meg mye reising i fremtiden. Jeg ser for meg at jeg får så mange nye opplevelser, og at jeg kommer til å møte kjempe interessante mennesker. 

Jeg møter masse mennesker gjennom jobben blant annet. Hver gang jeg drar på jobb møter jeg mennesker som former meg og den jeg er, og som former meg som sykepleier. Jeg lærer noe nytt hele tiden, og det ser jeg frem til det neste året. Jeg ser frem til å møte enda flere av disse menneskene, gjøre noe nyttig, lære masse både faglig og om meg selv, og etterhvert kjøpe leilighet og starte “voksenlivet”. Jeg har så mange planer, de gjør meg så inspirert, og jeg kan ikke vente med å se hva fremtiden har i vente. 

Og med disse tankene i bakhodet, stikker jeg på jobb. Jeg ser frem til og også i dag møte mennesker som kommer til å gi meg noe. Møte både kollegaer og pasienter som kommer til å forme meg, og til å lære enda litt mer og bli enda litt tryggere på meg selv som sykepleier. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg