Den følelsen av å gå ut av døren, og vite at jeg har en plan for kvelden, var helt fantastisk! Etter å nesten bare ha vært hjemme med sykdom i så mange dager, holdt jeg på å gå på veggen. Det minnet meg om den følelsen jeg hadde da jeg rett etter skolen var ferdig, ikke visste hva jeg skulle gjøre fremover. Jeg visste ikke om jeg kom til å få jobb, alle dagene var helt tomme, og jeg gledet meg skikkelig til å komme ut i jobb igjen. Sånn har jeg det nå. Selv om jobben på treningssenteret ikke er veldig interessant, og det nesten er helt tomt for medlemmer, har jeg i hvert fall et mål for dagen.
Jeg visste at det kom til å bli en rolig vakt, så jeg tok med PCen slik at jeg skulle ha noe å gjøre. Det er ikke vits i å gå rundt og rydde i rot som ikke er der. De tjeg selvfølgelig glemte var laderen til PCen.. Så da sitter jeg her, ser på at prosentene går forbi alt for fort, og håper det holdet i to timer til. Mobilladeren klarte jeg å ta med da, så det får bli løsningen om PCen bestemmer seg for å gå i svart.
Så nå skal jeg nyte to timer på jobb, før jeg skal hjem og legge meg. Jeg er så utrolig trøtt, sov veldig lite i natt også, men håper at siden jeg ikke har sovet på dagen, endelig kan få snudd døgnet tilbake til sånn som det skal være!