Andre dag på jobben var ikke noe dårligere enn første. Faktisk så har i dag vært enda bedre enn i går. Nå skal ikke jeg lage noen dagbok over hver eneste jobbdag, men det føles bare så fantastisk å være i en jobb jeg liker så mye. Alle menneskene der, nesten alle i hvert fall, er så snille og gode. Jeg føler jeg kommer godt overens med alle, og da jeg og hu ene løp ned trappen for å prøve og komme ned til garderobene, før de som tok heisen kom dit, følte jeg at jeg hadde jobbet der myye lenger enn to dager.
Jeg tror alle arbeidsplasser har den positivt negative personen, min er intet unntak. Den personen som sier mye dritt og er negativ, men sier det med latter og prøver å skjule det som tull. Da jeg fortalte denne personen hvor mye jeg gledet meg til å begynne å jobbe der for ordentlig, fikk jeg bare negativt ladde tilbakemeldinger som ble sagt med et smil. Indirekte, og direkte, fortalte hun hvor mye stress det er og hvor fæle pasientene er. Det lå som en undertone at jeg absolutt ikke trengte å glede meg så mye, men det tok jeg ikke til meg. Hun får tenke hva hun vil, også kan jeg lage mine egne oppfatninger etterhvert som jeg blir kjent med hva jobben innebærer. Jeg har jobbet flere steder hvor jeg kun har sittet og stirret i veggen, siden jeg var 16. Jeg vet hva det vil si å ha late dager på jobb, og jeg hater det. Jeg virkelig misliker å sitte der, halvsove og skrolle gjennom Instagram for 10. gang på fem minutter. Det var veldig praktisk i bachelortiden, da fikk jeg mye tid til å skrive på jobb, men nå ønsker jeg noe mer. Jeg ønsker meg spennende oppgaver, som jeg kan være engasjert i og som jeg kan bruke hodet mitt til. Det føler jeg at jeg kan få her. Jeg blir utrolig sliten på slutten av dagen, og har mest lyst til å sove når jeg kommer hjem, men jeg føler virkelig at jeg har gjort noe bra, og den følelsen er veldig god.
Sykepleieren jeg gikk med i dag, prøvde ved flere anledninger og beklage for at det hadde vært en stressende dag og at det hadde vært så rotete. Jeg fortalte henne like mange ganger at det gjorde absolutt ingenting. Jeg syntes det var kjempe spennende og lærerikt å følge med på hvordan hun jobbet. Det var bra å se hvordan hun prioriterte de forskjellige tingene som måtte gjøres i løpet av dagen, og midt oppi alt dette var hun veldig åpen for at jeg kunne stille spørsmål. Jeg fikk virkelig kjenne på hvordan en dag med stress kan være, og jeg må bare si at jeg elsket det! Selvfølgelig er det mye som skjer, og jeg kommer til å være både stresset og til tider kommer jeg sikkert til å føle at jeg ikke duger til jobben, men jeg vet at jeg kommer til å få så mye igjen for det til slutt. Jobben min som sykepleier er så innmari viktig, og den følelsen jeg fikk i dag da vi gikk rundt til de ulike pasientene. Da vi hjalp pårørende som trengte opplæring i noen apparater, og bestilte taxi hjem for en annen pasient som skulle hjem, da følte jeg meg nyttig. Jeg følte at jeg hjalp noen, og for første gang kjente jeg at jeg virkelig elsket yrket mitt og at jeg er så takknemlig for at jeg valgte sykepleier. Jeg gruer meg ikke lenger til å stå med ansvaret, slik som jeg har gjort siden år 1. Nå bare gleder jeg meg til det jeg møter fremover. Ja, det blir sene kvelder, lange netter, og stressende dager, men det er så viktig og det er så interessant. Jeg gleder meg allerede til i morgen, og til jeg kan begynne å få enda mer ansvar. Åååh så deilig det er å føle det sånn her!
