I dag hadde vi avslutningsseremoni for sykepleierne, over 600 sykepleiere som ble ferdig i dag(heldigvis var ikke alle på vår seremoni). Altså, hvor har de siste 3 årene blitt av egentlig? Jeg husker fortsatt første gang jeg tok en pasient alene, det var ikke gøy. Jeg ante ikke hva jeg gjorde, var kjempe usikker på meg selv, og jeg tror det var hele 3 ganger jeg måtte gå fra pasienten for å felle noen tårer av frustrasjon. Nå står jeg her 3 år senere, og jeg vet veldig godt hvordan jeg skal utføre et stell. Det er selvfølgelig variabler på hver pasient, ingen mennesker er like, men det grunnleggende sitter godt. Jeg er mye sikrere på meg selv, og jeg føler at dette er noe jeg mestrer.
Ettersom jeg på lørdag kveld fortsatt ikke visste hva jeg skulle ha på i dag, sa jeg ut i frustrasjon i bursdagsselskapet: “det er ikke noen som tilfeldigvis har en bunad jeg kan låne på mandag?”. Det herligste svaret kom fra ei som var på besøk fra Trondheim, “jeg har ikke min, men mamma har en du sikkert kan få låne”. Herlighet så glad jeg ble! Eneste var at moren hennes både er lavere enn meg, og mindre, så det var absolutt ikke sikkert den passet. I går ettermiddag kjørte jeg bort for å prøvde den på, og all min flaks slo til- den passet! Jeg kan ikke tro hvor mye flaks jeg har hatt i det siste, og tenker bare at den før eller siden kommer til å ta slutt. For de som har sett “deadpool 2”, så føler jeg meg som hun som har flaks som superkraft. Det er så mange ting som har klaffet i det siste, og der jeg har følt at ting ordner seg, så har de faktisk gjort det også. Jeg søkte på én jobb for ca 2 uker siden, i morgen har jeg første dag. Jeg ante ikke hva jeg skulle ha på meg i dag og lørdag kveld fant jeg helt tilfeldig noen som hadde en bunad jeg kunne låne. Og mange flere småting i hverdagen som bare ordner seg.
Utenfor rådhuset tok vi først et felles bilde, før vi tok noen bilder alene. Mens vi stod der var det plutselig ei ropte navnet mitt, “Rebekka, kan du komme bort hit? Jeg vil ikke gjøre dette alene”. Hun var omringet av asiatere som ønsket å ta bilde både av henne, og med henne. Det må ha stått rundt 10 stykker der. Jeg og ei annen gikk bort, og det ble endte opp med å bli noe av det rareste som har skjedd på lenge. Det var til enhver tid fem stykker som tok bilder. Noen ville ta bilde med oss, andre av oss. De nærmest kranglet om hvem som skulle få stå i midten og tok hendene våre. Hun ene ville stage en high five, men det så nok mer ut som en klein arm i været som ikke hadde noe mål og mening. Jeg vet ikke hvor mange tilfeldige folk som sitter igjen med bilde av meg som smiler i bunaden, men jeg håper de ble fornøyd. Forhåpentligvis var det min inngang til å bli internasjonal kjendis…
Seremonien varte i ca to timer. Det var en del taler, og noen musikkinnslag, men den ble ikke så langtrukkent som jeg hadde fryktet. Det hjalp nok at jeg satt ved siden av Helene. Det var flere ganger jeg måtte holde igjen for å ikke le høyt, da hun kom med masse kommentarer underveis. Jeg er sikker på at alle rundt oss syntes vi var noen skikkelig irriterende drittunger, men jeg hadde det veldig gøy i hvert fall. 
Vi gikk opp en og en på scenen og fikk en blomst hver, før vi gikk videre for å stelle oss i trappen. Hele dagen har jeg ikke hatt noen nerver, men idét jeg skulle opp på scenen, slo de inn. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg ble veldig bevisst hvordan jeg stod, gikk, og så ut, der jeg bevegde meg foran så mange mennesker for å hente rosen min. Jeg er bare glad jeg ikke falt eller snublet, selv om det også hadde gått bra. Jeg kom meg i hvert fall gjennom det hele, og står igjen med en rose og snart autorisasjon som sykepleier.
Etter vi hadde vært på rådhuset, dro vi på Aker brygge og spiste middag med familien, utrolig nydelig pasta carbonara, før vi bevegde oss hjemover. Nå sitter jeg i joggebukse og hettegenser, en stor kontrast til finstasen jeg hadde på tidligere, og det er ganske så digg! Jeg ble helt utslitt av denne dagen, så nå skal jeg slappe av med serie og resten av maten jeg ikke klarte å spise opp i stad, også prøve å legge meg tidlig før jeg begynner i ny jobb i morgen! Åååh som jeg gleder meg. Dette har virkelig vært en fantastisk dag, og en herlig avslutning som sykepleierstudent!
